Er vipa i ferd med å forsvinne fra Hordaland?

Helt siden 1990-tallet har vipebestanden i Hordaland hatt en negativ utvikling. Denne trenden motvirkes ikke av et lite oppsving i 2017.

hvor er vipa

I 2017 hadde vi 140 hekkende vipepar fordelt på 18 kommuner og 35 lokaliteter totalt i fylket. Vi har hatt et oppsving i hekkende vipepar fra 2016 til 2017 på 24%. Isolert sett er dette positivt. Og selvfølgelig – det er også positivt at antall unger mer enn doblet seg fra 2016 til 220 unger totalt i 2017. 

Rødlista 2016: Vipa er sterkt truet 

Vipa ble allerede i 2010 klassifisert som nær truet og i 2016 flyttet to plasser nærmere utryddelse til sterkt truet (EN) i Rødlista 2016. Det er all grunn til å frykte at den kommer til å bli helt borte fra vår fauna. Sanglerka, storspoven og enkeltbekkasinen sliter også med de samme utfordringene som vipa.

Nyklekket vipeungeHarald Simonsen
Nyklekket vipeunge på Unneland, Arna i selve jordbæråkeren. Ideelt med smådammer inn i mellom gras. Bildet tatt 10. juni 2017.

Vårt naturlandskap er utsatt for store endringer. Vei- og boligbygging, steindeponier, industri og intensivt landbruk med drenering av våtmarker og gjengrodde beitemarker gjør levevilkårene for vipa og andre arter ubrukelig mange steder i fylket. Men enda finnes det en del fine lokaliteter, takk være omtenksomme grunneiere.

Steindeponi på Hordnes i Bergen, under hekkesesongen i 2017.Harald Simonsen
Slik så det ut på en del av Gråmyren, Hordnes i Bergen under hele hekkesesongen 2017. Gråmyren er relativ stor og grenser i sør mot Hordnesvegen. Området er et steindeponi fra veiutbyggingen Svegatjørn – Rådalen. Målet er å opparbeide ny grasmark til forproduksjon. Hekkesesongen 2017 var ideell: Anleggsveier delte opp Gråmyren i fire deler med mye svartjord fordelt på tre områder. Det fjerde området på bildet viser deler av opprinnelig myr. Det gjenstår å se om tildekkingen vil bli til det gode for hekkesesongen 2018.

Prosjektet «Vern vipa i Hordaland»

Med bakgrunn i den alvorlige situasjonen for vipene i fylket igangsatte Norsk ornitologisk foreining (NOF) i Hordaland det tre-årige prosjektet «Vern vipa i Hordaland» i 2015. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hordaland. 

Det unike med prosjektet er bred deltakelse med opptil tyve rapportører spredt på de fleste aktuelle vipelokaliteter i fylket. I tillegg har vi opparbeidet et nært samarbeid med flere av grunneierne. Dette betyr mye for kvaliteten av de endelige dataene. Og, det er gledelig at samarbeidet og interessen blant bønder/grunneiere er økende. Dette samarbeidet kommer godt med når vi enkelte plasser skal vurdere skjøtselstiltak i 2018. 

Flyveferdig vipeunge på UnnelandHarald Simonsen
Bilde tatt av flyveferdig vipeunge på Unneland, Arna 26. juli 2017. Ideelt med svartjord inn i mellom grasengen.

Nedslående resultater i 2015 og 2016 – oppgang i 2017

Det er dessverre mye som tyder på at årets oppgang i antall hekkende vipepar og ungeproduksjon bare er et blaff i en ellers nedadgående spiral. 

I årets hekkesesong må vi bare konstatere at solide hekkeplasser på Voss og Haukåsmyrene i Bergen så og si er radert vekk. Det er bare Herdla på Askøy og tre-fire andre lokaliteter som fortsatt har en relativt stor hekkebestand. Da deler av hekkeområdet på Herdla er et naturreservat, har Fylkesmannen sammen med grunneier gjort en del nødvendige tiltak, slik at også andre vadefugler har tatt opp hekkingen på denne lokaliteten.

I  2017 registrerte prosjektet viper i 18 av 33 Hordalandskommuner. 140 rugende hunner fikk 220 unger og flesteparten av disse kom på vingene. 

Hvorfor økning i 2017?

Prosjektgruppen har vurdert flere forhold, men vil vektlegge fire som i hovedsak er felles for alle lokalitetene i fylket:

  • Først og fremst har rapportørene gjennom sitt engasjement gjennom prosjektets tre år fått god erfaring med å observere og rapportere funn.
  • I Hordaland har det vært en særdeles regnfull vår og sommer, noe som har medført sen førsteslått og dermed gode muligheter for vipeunge å finne skjul.
  • Regntung jord har gitt gode næringsforhold for vipene.
  • Gjennom samarbeid med rapportør har grunneier blitt bedre til å ta hensyn til reir under gylling og slått.

Forhold som virker inn på tellingen 

Prosjektet har i rapporten for 2015 listet opp to forskjellige forhold som virker inn på tellingen av hekkende viper: 

  • Regelmessighet i oppfølging av lokaliteten over tid; der hvor observatørene har fulgt opp jevnlig har vi også mer sikre estimater for antall hekkende viper.
  • Oversikt i selve lokaliteten; hindringen her er selve grasveksten og muligheten til å oppdage egg og unger. Flere observatører melder at grasvekst under egglegging og når ungene er klekket ut, medfører liten oversikt.

Generelle forhold som virker inn på selve bestandsutviklingen

Prosjektet har i rapporten for 2015 listet opp fire forskjellige forhold som virker inn på selve bestandsutviklingen:

  • Mulige predatorer (rovdyr) er det mange av og det varierer fra område til område. Predatorer som nevnes er kråke- og måkefugler, spurvehauk og vandrefalk, hjort, rev og ikke minst katt.
  • Arealforstyrrelser som gravearbeid i nærheten/i selve lokaliteten skjer på flere plasser. På et av områdene klarer vipene å få frem unger til tross for det til tider er mye arbeid med maskiner og folk i området. I dette aktuelle området har vi i 2017 fortløpende samarbeid med entreprenør for at denne skal unngå gravearbeid i nærheten av reirene. Stor ungeproduksjon i dette området i år. Neste år er vi mer spent.
  • Værforhold virker inn på landbruket og vipenes hekkesesong. I 2017 har det vært en kald og regnfylt vår på Vestlandet, graset gror sent og vipereirene er sterkt eksponert for predatorer.
  • Forhold under trekk og overvintring har stor betydning for bestandsutvikling. 

Skjøtselstiltak

Dette er en utfordring prosjektgruppen jobber med. Ettersom vipene hekker i jordbrukslandskapet, er det viktig å få til et samarbeid med grunneier. Vipa er særdeles utsatt under gylling og slått. Merking eller flytting av reirene under gylling er et alternativ. Under slåtten kan enkle tiltak som å starte på midten av enga, kontra det å slå i ring utenifra spare vipeunger. Såing, gjennlegg av graseng, kan i avgrensede områder utføres om våren, da får vipa skjul og lett tilgang på næring, samt tid til å bli flyvedyktig. Dette kan også gjøres på mindre avsatte områder på markene.

Oppstart av nye vipeprosjekt – minioppskrift

Prosjektet har fått forespørsler fra andre deler av landet om hvordan etablere et tilsvarende prosjekt. Her kommer noen få, enkle kulepunkt basert på våre erfaringer.

  • Tre faser; jan-april: planlegging, mars – juli: kartlegging, sept – nov: analyse/rapport
  • Etabler en liten prosjektgruppe, fire til fem personer
  • Bruk artsobservasjoner til å finne eldre lokaliteter i fylket, legg merke til observatør.
  • Lag en prosjektbeskrivelse med målsetting (kartlegging i første omgang)
  • Utarbeid et metodehefte (gjenbruk gjerne av metodehefte fra Hordaland)
  • Send elektronisk søknad på Miljødirektoratets side til Fylkesmannen i Hordaland.
  • Ring rundt til observatører i geografisk nærhet til vipelokaliteten (etabler nettverk).
  • Opprett et prosjekt i Artsobservasjoner (forenkler analysearbeidet).
  • Lag en budskapsplattform (lokalaviser, lokalradio, egen Facebookgruppe).
  • Prosjektgruppen følger opp rapportører underveis.

Om vipeprosjektet

Norsk Ornitologisk Forening avd. Hordaland ved Bergen lokallag startet i 2015 opp et prosjekt for å belyse situasjonen for hekkende viper i Hordaland. Målet med vipeprosjektet var tredelt:

  • Finne et bestandstall for vipe i fylket basert på besøk av kjente og mulige hekkeplasser i årene 2015-2017.
  • Definere kjerneområder for hekkende viper i Hordaland.
  • Iverksette skjøtselstiltak og ringmerking i kjerneområder.

Vern vipa i Hordaland

Prosjektet har også en egen facebook-gruppe «Vern vipa i Hordaland» hvor rapportører oppdaterer fortløpende om vipene i sine lokaliteter. Også andre interesserte har fått en kanal for spørsmål og observasjoner i denne facebook-gruppa.

Rapporter

I de årlige rapportene fra prosjektet vil en kunne lese mer om de enkelte lokalitetene og utviklingen i vipebestanden.
I 2017 deltok nærmere 20 rapportører rundt i fylket i å observere viper gjennom hekkesesongen. Disse personene har både kunnskap om vipa og om aktuelle hekkelokaliteter. 

Metodehefte

Det er utarbeidet et metodehefte for å sikre lik registrering i Artsobservasjoner (AO). Målet er at prosjektet også fortsetter i årene etter 2017.

Tekst av Harald Simonsen og Lars Ågren. Teksten er også publisert i medlemsmagasinet NaturVest #2 i 2017.

Siste artikler fra NaturVest