– Nå er vi på en god bølge! Det er som en tsunami, og naturen har fått vind i seilene, sier Tom Skauge som er nyvalgt leder i Naturvernforbundet Hordaland.

– Det er mange som engasjerer seg, forteller han. Og dét er en av de viktige oppgavene for en leder i denne organisasjonen, å få flere til å finne sin plass og jobbe med sakene våre.

– Vi så det på årsmøtet. Vi var overrasket over oppmøtet. Det var så mange forslag, og så stor aktivitet at det nesten brøt sammen! forteller Tom med et smil.

Kunsten å bygge en bane

Men en grønn bølge kom allerede på 70-tallet da Tom hadde sine gymnasdager. Da var ‘en lokal bane til Åsane’ den store saken. Åsane var preget av trafikk-kaos, og miljøengasjementet våknet. I 1995 ble han valgt inn i bystyret for SV og satt i åtte år. Der hadde de arvet et vedtak fra forrige bystyre: å bygge Bybanen. Løsningen ble å opprette et Bybanekontor, som fungerte som en mot-ekspertise til Statens Vegvesen. Da begynte det å skje noe! Han minnes at det var mange kompromisser og ulike koalisjoner, men resultatet ble svært vellykket. Et viktig virkemiddel som han var initiativtaker til, var bybanemarsjene. Der tok folk til gatene med appeller og utrop for å vise hvor stor den folkelige støtten var.

– Da vi skulle arrangere den første gang, var vi litt nervøse for at det skulle komme få folk og at marsjen skulle få motsatt virkning, forteller Tom. – Så vi valgte å gå helt fra Lagunen! Å arrangere en marsj på hele 13 km kunne også gitt lavt oppmøte, men Bybanen var høyt ønsket.

– Bybanen er Bergens viktigste vedtatte klimatiltak, proklamerer Tom. Det er tydelig at han har formidlet dette før.

– 100 millioner reisende de 10 første årene. Han lar tallene tale for seg selv. Bybanen er en suksess, og om noen år vil den også gå til Åsane.

Bærekraft på jobb

Tom Skauge ble utdannet statsviter, tok doktorgrad og har jobbet mye med samferdselspolitikk og bærekraft. Han fikk jobbe med flere miljøprosjekter og var blant annet med på å utrede et system for å redusere trafikk og samle penger til gode formål. Dette var en tidlig analyse av mulighetene for veiprising i Norge.

På veggen utenfor kontoret på Høgskulen på Vestlandet henger plakater med bærekraftsmålene. Han har utsikt til naturmålene fra kontorplassen.

Målene er høye, og det kan være lett å fortvile over det som kan virke som urealistiske mål.

– Men hva har vi om vi tar vekk målene? spør Tom. Målene hjelper oss å strekke oss. Vi bør ikke ta de vekk, men heller intensivere innsatsen.

– Vi arver ikke jorden fra våre forfedre, men vi låner den fra våre barn, sier Tom. Det er jo det Brundtlandkommisjonen sa om naturen. 12. april har vi allerede brukt om ressursene for i år.

Hordfast ble øyeåpner

Tom fikk også fire år på fylkestinget for SV. Og det var da han ble særlig oppmerksom på de store naturødeleggelsene som foregår lokalt.

– Vi fikk Hordfast på bordet, sier han. SV, MDG og Rødt gikk i mot, men nå har heldigvis motstanden blitt større. Cruisetrafikken er også en viktig sak. Utslippene fra skipene er gigantiske, og det er blitt gjort strenge vedtak om at de ikke får gå på diesel i fjordene som står på UNESCOs verdensarvsliste fra og med 2026.

– De sutrer veldig over dette, men jeg er ikke bekymret. De kommer til å finne løsninger fordi etterspørselen er så stor, mener Tom. Han var også med på å ta initiativ til å vedta elektrifisering av fergene i Vestland fylke. Nå er 70 av 200 ferger elektrifisert helt eller delvis i hele Norge. Det ble et stort krafttak for naturen.

– Det er få sektorer som har fått gjort så store endringer, så raskt, påpeker Tom.

Aksjonisme

Tom kan sitt fag, men er like opptatt av å aksjonere. Da han i 2018 ble valgt som nestleder hadde han et todelt inntrykk av organisasjonen.

– På den ene siden var det en organisasjon som taler naturens sak og hvor kompetansenivået var veldig høyt. Men jeg var litt bekymret for at det ble lagt for mye vekt på å skrive uttalelser, og for lite aksjonistisk. Men det har kommet seg! Nå er vi ikke lenger redd for å aksjonere. Og det er første gang vi har hatt en seksjon i 1. mai-toget. Tidligere deltok vi ikke på arenaer som 1. mai-prosesjonen fordi det ikke er en arena for alle partier. Det har vært en frykt for å ikke være nøytral.

– Nøytralitetspolitikken gikk for langt, mener Tom.

Av og til må man skryte av noen, andre ganger av andre. Vi må bygge ulike allianser, men alle trenger ikke være representert hver gang.