Hoggorm
Som den eneste giftige slangen i Norge kan hoggormen (Vipera berus) oppfattes som skremmende for noen. Men hvor farlig er den egentlig? Og hva skiller den fra de andre slangene vi har i Norge?
Hvor i Norge har vi hoggorm?
Hoggormen finnes i hele Sør- og Midt-Norge, med sporadiske observasjoner lenger nord. Den trives i skogområder og foretrekker vekslende habitater som gir muligheter for både sol og skygge.
Arten kan også leve i fjellområder over 1.000 meter over havet. Innenfor sitt territorium på et par kilometer bruker hoggormen ofte de samme stedene for overvintring, paring og sommeraktivitet år etter år.
Slik kjenner du igjen hoggormen
- Hos hoggormen er hunnene størst, de kan bli opptil 90 cm lange.
- Fargene varierer, men oftest er de grålige, brune eller svarte. De kan også være blålig eller grønne.
- Hoggormen har et karakteristisk sikksakk-mønster på ryggen, men det kan være vanskelig å se på svarte individer.
- Øynene er røde med vertikale pupiller.
En livskraftig art
Hoggormen er vurdert som livskraftig (LC) i Norge. Selv om bestanden ikke anses som truet, er alle norske slanger fredet, og hoggormen spiller en viktig rolle i økosystemet.
Mye lys og mye varme
Til felles med alle andre reptiler er hoggormen vekselvarme dyr. Det betyr at kroppstemperaturen i stor grad bestemmes av temperaturen rundt dem. Det fører til at den bruker vinterhalvåret på å ligge i dvale, og er stort sett aktiv på dagtid i sommerhalvåret. Hvis hoggormen er for kald blir den sløv og treg, og vil slite med å jakte.
Ut av sitt gode skinn
På sommeren skifter hoggorm ham flere ganger. Dette gjør den flere ganger i løpet av livet, men særlig i vekstperioder. At hoggormen skifter ham betyr at den vrenger av seg det eldste og slitte skinnet den har ytterst på kroppen.
Dette gjøres både som en del av vekstprosessen, og kan hjelpe mot plagsomme parasitter. I perioden rett før hamskifte kan den løse huden påvirke synet. Derfor kan slangene være litt ekstra følsomme og aggressive på dette tidspunktet.
De er også særlig sårbare i perioden rett etter hamskiftet, men pleier som regel å holde seg skjult til den nye huden er ferdig utviklet. Utenom dette er ikke hoggormen noe aggressiv, og biter kun som forsvar. En tredjedel av alle hoggormbitt er tørre, det vil si uten gift. Selv med gift er bittet ganske ufarlig så lenge du ikke er allergisk og oppsøker lege i ettertid.
Alle hoggormer er slanger, men ikke alle slanger er hoggormer
I Norge har vi fire ulike slanger, eller det vil si tre ulike slanger og en øgle uten ben. Hoggorm (hoggormfamilien), slettsnok og buorm (snokfamilien) er slanger, mens stålorm er en øgle. Her på Vestlandet er det mest hoggorm og stålorm. Det kan uansett være greit å vite hvordan man skiller hoggormen fra de andre slangene vi har her i landet.
Brune hoggormer kan ligne på slettsnok i første øyekast, men hoggormen har et sikksakkmønster på ryggen, mens slettsnoken har mørke flekker. Noen slettsnoker har langsgående striper. For å skille hoggorm fra slettsnok kan vi se på øynene. Slettsnoken har gule øyne med runde pupiller.
Hos buormen er det lettere å se forskjell, da denne har to eggehvite felt i nakken som vi ikke finner hos hoggormen.
Stålormen skiller seg fra slangene ved at den har små skjell over hele kroppen, øyelokk og å ikke ha et tydelig hodeparti. Slangene har en tydelig overgang fra resten av kroppen og hodet.
Artige fakta
- Hoggormer er noe vi kaller ovovivipare dyr, som betyr arten er eggleggende, men at hunnen bærer eggene inne i kroppen og føder ungene i det øyeblikket eggene klekker.
- Under paring låser hannhoggormen seg til hunnen. Om hunnen blir skremt eller utålmodig under denne sekvensen er det ikke uvanlig at hun kryper videre – med hannen på slep.
- Gravide hoggormer holder seg vanligvis på tørre og varme steder, og er mye lettere å få øye på enn ikke-gravide hunner og hanner. De oppsøker vanligvis heller fuktigere områder med mer vegetasjon. Derfor er de fleste observasjoner av hoggorm gravide hunner.
- Visste du at slettsnoker kan spille død om den føler seg truet, mens hoggorm ikke gjør det?