Norge har lange skogbrukstradisjoner, men er også et land med verneverdig natur. Nesten halvparten av alle truede arter i Norge finnes i de naturlige skogene, og de nordiske skogene lagrer enorme mengder karbon. Skogbruket spiller en viktig rolle i det grønne skiftet når vi må bytte ut klimaskadelig betong med naturlige byggematerialer som tre, men i en mer bærekraftig framtidig må skogbruket skje på naturens premisser.

Flatehogst av verdifulle skogsområdet er en av de største truslene mot skogen. Et annet problem er de fremmede treslagene som har blitt innført, som sitkagran. Spredningen av disse fremmede bartrærne truer det biologiske mangfoldet. Får vi ikke kontroll på spredningen risikerer vi å miste arter, sårbar og stedegen natur og viktige landskapsområder.

Vi ser at åpne kystlandskap gror igjen og at skogområder blir mer og mer homogene. Flere steder langs kysten har sitkagran spredd seg inn den truede naturtypen kystlynghei og andre truede naturtyper som myr og skogsmark.

Selv om vi gjerne skulle sett et forbud mot planting av fremmede treslag, så har vi ikke det. I det norske skogbruket er det tillatt med en regulert bruk av utenlandske treslag.

Kanskje ikke vi kommer så langt med steile fronter mot denne viktige næringen?

Trenger mer penger

Det brukes allerede ressurser på å fjerne spredning av sitkagran, men den sprer seg så raskt fra skogplantefelt og leplantinger at vi ikke klarer å holde følge med spredning og gjengroing. Derfor er det helt nødvendig at mengden ressurser økes. Vi må også få med oss politikerne til å fokusere på økt bevaring av natur i sine politikkprogram. Det trengs økt økonomisk innsats og støtte til prosjekter med formål om å fjerne fremmede bartrær i utsatte områder med stedegen, sårbar og truet natur. Dersom Miljødirektoratet skal tillate regulert bruk av sitkagran, må de sørge for at ressursene til bevaring og rydding av spredde bestander er store nok til å utgjøre en forskjell.

Strengere forskrift

Likevel må det påpekes at det er viktig at skogbruket gjør sitt for et mer bærekraftig skogbruk. Et eksempel kan være å ha blanda bestander istedenfor kun et treslag. Andre nyttige tiltak er å være tidlig ute med å fjerne småtrær før frøsetting, og å basere minsteavstand til sårbare områder på langdistansespredning.

Tidligere i år ble det anbefalt en endring i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Her ble det foreslått å inkludere en ansvarssone på 100 meter hvor skogeier skal kontrollere og fjerne spredning, men Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser til studier som har vist at svært få planter etablerer seg mer enn 200 meter fra bestandskantene. Dermed kan det tenkes at ansvarssonen burde være 200 meter.

Samarbeid på tvers

Miljøbevegelsen ønsker å bli hørt og få større gjennomslag for bevaring. Spørsmålet er om en eventuell nullvisjon for utplanting av fremmede bartrær til skogbruksformål er et realistisk mål for Norge som skogbruksland. Kanskje vi ikke kommer så langt med steile fronter mot denne viktige næringen? Det ser i hvert fall ikke ut til å gi oss de midlene vi behøver i kampen for bevaring.

Med dialog og samarbeid kan vi kanskje oppnå mer som både favner om skogbrukets interesser og tar vare på viktige naturverdier i skog. Vi ender opp med det gode gamle utrykket; man må gi og ta. Naturvern og skogbruk må spille på lag. Vi må få på plass et samarbeid der man gir rom for hverandres interesser slik at Norge kan være gode på, og gi plass til, både skogbruk og naturbevaring.

De gangene man virkelig har fått til de gode, bærekraftige løsningene, har samarbeid på tvers av sektorer og interesser vært essensielt.

Det begynner å haste hvis vi skal klare å bevare naturverdiene våre, og vi trenger økonomisk og politisk drahjelp for å få det til. Det er ingen raske løsninger når det kommer til bevaring og restaurering av natur. Det er en jobb som må gjøres i mange år frem i tid.

Ved å vise politikerne at bevaring av natur og skogbruk kan eksistere sammen vil vi få større gjennomslagskraft. Derfor er det så viktig at vi finner balansen, vi må gi og vi må ta.

Siste artikler fra NaturVest