Honoria var en ildsjel. Hennes engasjement var grenseløst, for alt hun trodde på, og som hun mente var viktig. Hun elsket å være i naturen, og på fjellet spesielt. Honoria var uvanlig allsidig og engasjert i mange temaer innen natur- og miljøvern, fra oljepolitikk til atomkraft. Men hun brant nok spesielt for vår elvenatur, og engasjerte seg sterkt i kampene for å bevare bl.a. Gaularvassdraget, Alta-Kautokeinoelven og Øystesevassdraget.
Honorias engasjement og kunnskaper gjorde at hun ble valgt til nasjonal leder i Norges Naturvernforbund i 1983, og var dette i fire år. Som takk for sin store innsats, ble Honoria i 2013 utnevnt til æresmedlem.

Men den aldrende Honoria la seg ikke ned på sine laurbær. Hun deltok i Hardangeraksjonen, stilte opp på bossrydding, møter og demonstrasjoner. Som en selvfølge åpnet hun sitt hjem for fylkeslagets sommerfester. I 2018 ville Erna Solbergs regjering kutte støtten til genbank for villaksen i Hardanger. Honoria gikk hardt ut i media, og forslaget ble trukket. Genbanken fortsatte!

Da hun var 89 år gammel, dro Honoria til Vevring i Sunnfjord for å protestere mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Dette førte til oppslag i media, men da BT skrev at hun var 90, tok hun kontakt og protesterte. Hun var ikke 90, bare 89. Rett skal være rett! Og kanskje kan de ordene si noe om hennes livslange innsats, som ligger under alt hennes engasjement, også på andre felt enn natur- og miljøvern: Urett er ikke rett. Rettferdighet må finne sted. Rett skal være rett.
Vi lyser fred over hennes minne.