Nordfirfisle

Den nordligste utbredte reptilarten i verden er nordfirfislen (Zootoca vivipara). Denne raske, lille krabaten er meget hardfør og kan tilpasse seg de fleste ulike habitater. Den er også sterkt væravhengig og et av de vanligste byttedyrene til hoggorm.

NordfirfisleFoto: Jan Rabben
Foto: Jan Rabben

Hvor bor firfislen?

Arten er utbredt over hele fastlandet, men konsentrasjonen er betraktelig lavere på enkelte steder. Vest for Geilo, i den midterste delen av Vestlandet, og nord for Trøndelag er forekomsten mye lavere enn i resten av landet.

Årsaken er ikke helt kjent, men det vi vet er hvilke habitat arten trives i. Vi finner nemlig mest nordfirfisler i skog, og i åpne landskap som lyngheier og myrer.

Det er heller ikke uvanlig å se denne krabaten på fjelltur, da den finnes i høyder opp til 1.100 moh. Så lenge den har tilgang på skjulesteder, en plass til å sole seg, mat og vann klarer den å overleve. Den er også i stand til å overleve et par kuldegrader når den går i dvale om vinteren. Alt dette gjør at den er godt tilpasset de klimatiske forholdene i Norge.

Nordfirfisle er regnet som livskraftig

Arten er regnet som livskraftig (LC) i Artsdatabanken, til tross for at datagrunnlaget for å avgjøre bestandsstørrelsen er svært begrenset. Det er derfor lett å se for seg at naturområder med store menneskelige inngrep kan ha en synkende nordfirfislebestand.

Dyrerikets utbryterkonge

Å fange eller få tak i en nordfirfisle kan være meget vanskelig. Det er forresten ikke lovlig uansett, siden den er fredet.

nordfirfisleFoto: Erik Karits, via Pixabay

I tillegg til å være kjapp og smidig har nordfirfislen et ess i ermet som få andre har. Hvis den blir angrepet, kan den slippe halen. Halen blir da liggende igjen å sprelle mens firfislen benytter muligheten til å stikke av. Etter hvert vil det vokse ut en ny erstatningshale, men denne vil være kortere og se annerledes ut enn resten av kroppen. Det koster nordfirfislen mye ressurser å vokse ut en ny hale så den kan kun gjøre den en gang i løpet av livet.

En av de største truslene nordfirfislen står ovenfor, er hoggormen. Til tross for dette er den overraskende nok ganske motstandsdyktig mot hoggormgift. Dette har ført til at hoggormen må endre jaktmetode når den går etter firfisler. De er faktisk så gode på å komme seg unna at den vanligste dødsårsaken for nordfirfisler ikke er predatorer, men naturlige årsaker som sykdom eller alder.

NordfirfisleFoto: xulescu_g, via Flickr

Dette er nordfirfislen

  • Opptil 20 cm lang, inkludert halen.
  • Brunaktig farge ned striper og prikker på kroppen.
  • Tydelig lange klør på tærne.
  • Magepartiet hos hanner har en sterk gul eller oransje farge.
  • Hunnens buk kan også være guloransje, særlig i paringstid. I noen tilfeller mer kremfarget eller blålig.

Firfisler, øgler og salamandere

Nordfirfislen er den eneste firfislen som lever naturlig i Norge. Men visste du at den også er en av våre to øglearter? Den andre er faktisk stålorm (Anguis fragilis). Nå lurer du kanskje på hva som er forskjellen på firfisler og øgler? Og hvor kommer salamandere inn i bildet?

Enkelt forklart kan vi si at øgler er en gruppering med dyr som beskriver flere ulike arter som alle har flere fellestrekk. Firfisler er en undergruppe av dette igjen, som deler enda flere fellestrekk. Vi kan derfor si at alle firfisler er øgler, men ikke alle øgler er firfisler. Men hva med salamandere? Salamandere tilhører en helt annen gruppe som heter amfibier. Til tross for det kan utseende av og til forveksles med firfislen. Så hvordan skiller man de to fra hverandre?

Den største forskjellen er døgnrytme og oppførsel. Salamandere er nattaktive og beveger seg sakte. Firfislen derimot, er mest aktiv om dagen og er veldig rask. På utseende kan vi se forskjell på dyrets ben og tær. Salamandere har glatt hud, og har ikke tydelige klør slik firfislen har. Firfislen har derimot skjellete hud.

Visste du at…

  • Nordfirfislen er ovovivipar, som betyr at moren bærer eggene inne i kroppen helt til de er klare til å klekke. Hun føder derfor levende unger istedenfor egg. Det er nok derfor arten har fått det latinske navnet Vivipara, som betyr levendefødsel.
  • Arten lever vanligvis i 5-6 år, men kan leve opp til 10 år under ideelle forhold.
  • Føden til nordfifisler består av småkryp, insekter og edderkopper.

Takk for støtten!

statsforvalteren i vestland, logo, stående