Statnett har nylig lagt fram konkrete planer for en ny kraftforsyningslinje fra Samnanger til Kollsnes. For litt over tre år siden ble tanken om denne tredje forsyningslinjen lansert, og nå er flere traseer for kraftfremføringen foreslått og prioritert. Alle har de til felles at de vil forsyne seg grovt av naturområder, spesielt i kommunene Vaksdal, Osterøy og Alver.
Dette har skapt stort engasjement i regionen. På et folkemøte i Knarvik i mars kokte den overfylte salen av engasjement mot de nye planene.

Forventet kraftunderskudd

Bakgrunnen for planene er et forventet kraftunderskudd, basert på innmeldt behov for kraft, spesielt fra industriparkene på Kollsnes og Mongstad. Sokkelinstallasjoner som skal elektrifiseres vil stå for nær en tredel av kraftbehovet.

Kombinasjonen av oppgradering av 300 kV transmisjonsnettet til 420 kV og en ny forbindelse er medisinen for å bedre kraftsituasjonen.

Førstemann til mølla

Men er premissene for dette kraftsluket skikkelig diskutert? Krafttildeling og kraftprioritering bygger dessverre i dag «først til mølla» prinsippet, uavhengig av hvor bærekraftig prosjektet er. I prinsippet kan en bitcoinfabrikk få kraft før et CO2-fangstanlegg. Systemet er ikke tilpasset det faktum at kraft har blitt et knapphetsgode. Vi mener at krafttildeling må prioriteres og baseres på livsløpsanalyse av klimagassutslipp, bruk av spillvarme, arealbehov og naturpåvirkning, i tillegg til arbeidsplasser og økonomi.

Bærekraftsperspektiv

En ny behovsanalyse for kraft i Bergensregionen bør utarbeides med grunnlag nettopp i et slikt bærekraftsperspektiv for krafttildeling. I tillegg må det legges mye større vekt på energisparing og effektivisering i husholdninger, offentlige bygg og industri, i tråd med fylkets ambisiøse energi- og klimaplaner. Og ikke minst – forfordelingen av kraft til sokkelen skrinlegges, et godt eksempel på feil prioritering av energibruk.

Dessuten må naturverdier vektlegges og verdsettes i større grad hvis nye kraftledninger i det hele tatt skal vurderes. Regionen har allerede kraftgater som går på kryss og tvers gjennom landskapet. Hvorfor er ikke gjenbruk, eventuelt utvidelse av eksisterende kraftgater overhodet vurdert som et alternativer til å bryte seg vei gjennom urørt natur? Kraftgater kan splitte opp leveområder og fungere som barrierer for naturlig migrasjon av dyr. At fugler er sårbare for å kollidere med luftlinjer er velkjent. I tillegg kommer selvfølgelig det visuelle aspektet som vekker til live det store engasjementet i lokalsamfunnene. Vi vet også at sjøkabel der det er mulig vil være mer skånsomt, selv om prisen da blir høyrere.

Statnett sin melding er oversendt NVE som behandler saken og forbereder høringsrunde. Naturvernforbundet skjerper knivene.