En av de største truslene for naturen, er arealendringer. Her spiller Bergen kommune en nøkkelrolle, men allikevel taper vi bit for bit av naturen. Hvorfor er det slik? I en ny rapport fra Deloitte, bestilt av Bergen kommune selv, kommer det frem at det blitt innvilget dispensasjon i 426 av 560 dispensasjonssøknader langs byggegrense langs sjø og vassdrag. Det har skjedd på tross av at kommunene skal praktisere byggeforbudet i 100-metersbeltet strengt. Dette er et eksempel på arealbruk gjennom enkeltvise dispensasjoner, og ikke planlegging. Slik skal det ikke være.

Kommunen har mange viktig oppgaver. De skal ta hensyn til naturen i arealplanleggingen, styrke og bevare det biologiske mangfoldet og overvåke og følge opp forurensning. De skal følge mange lover og regler, i tillegg til kommunens egne strategier og planer. For å lykkes med det, er det viktig at kommunen har gode systemer.

Store mangler

Rapporten fra Deloitte viser dessverre at det er store mangler i forvaltningen. Det er en mengde kommentarer og forslag til forbedringer, som omhandler systemer, rutiner og praksis. Blant annet finnes det ingen helhetlig plan for hvordan Naturstrategien skal følges opp, eller hvordan man man kan måle og rapportere fremdrift.

Bergen kommune har også mål om å være arealnøytral innen 2030, men har ikke utarbeidet indikatorer for å måle, følge opp og rapportere fremdrift.

Det påpekes også at Plan- og bygningsetaten har begrenset naturfaglig kompetanse, og derfor involverer Bymiljøetaten i vurderinger som omhandler naturmangfold. Samtidig varierer graden av involvering, og noen ganger skjer det for sent i prosessen. Dette påvirker også etatens forutsetninger til å gjøre en god jobb med å kvalitetssikre eksterne rapporter.

Politisk behandling

Nå skal saken opp til behandling i bystyret (onsdag 28.01.2026), og i vedtaksforslaget står det at bystyret ber byrådet om å levere en plan for hvordan kommunen kan følge opp rådene og kritikken i en rapport innen juni 2026.