Tekst: Pernille Rubin Wollan og Malin Duong Fløysand. 

Sitkagran (Picea sitchensis) i sterk spredning er blant årsakene til at den truede naturtypen, kystlynghei, gror igjen. Spredning av sitkagran i kystlynghei fører til gjengroing av det åpne landskapet og til reduserte leveområder for en rekke planter, insekter og fugler. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har bidratt ved flere dugnader for å rydde områder for sitkagran, noe vi håper kan være med å redusere tap av biologisk mangfold. En slik dugnad fant sted lørdag 29.02.20. En god gjeng frivillige fra NVH var med på å restaurere kystlynghei ved Hatten Gård i Øygarden. 

Tormod Magnesen har i en årrekke ryddet kystlynghei ved familiegården på Hatten på Tjeldstø i Øygarden Kommune. Der har sitkagran, berg- og buskfuru spredd seg og innover tidligere beitemarker og kystlynghei. Tormod gjør mye av ryddearbeidet på egen hånd. Arbeidet er krevende, men også veldig betydningsfullt. 

Hvordan dugnaden foregikk 

Ved Hatten ble vi møtt av lynghei-bonde Tormod Magnesen, som har drevet med restaurering av kystlynghei i mange år. Han tok oss godt imot ved ankomst. Restaureringen gikk ut på å felle sitkagran og brenne grener og kvister på store bål. Da det er vanskelig å komme til med traktor i lyngheiområdene ble mye av avfallet brent på bål. Dette hindrer skader i lyngheiene. Større trevirke ble transportert ved hjelp av en jernhest utlånt av Fylkesmannen i Vestland. Bergen og omland friluftsråd, som vanligvis disponerer jernhesten, var så behjelpelig med å kjøre den ut i Øygarden, slik at tømmeret kan selges eller brukes som ved istedenfor å bli brent på stedet. Til denne dugnaden hadde lyngheibonden allerede gjort forarbeid med felling av trær, som første bilde under viser. Store hauger med trevirke var allerede klart til å legges på bål, og en arbeidsklar dugnadsgjeng satte raskt i gang med dette. Gruppen som deltok på dugnaden ble delt inn i to, og med god veiledning fra Tormod, ble store områder med skog ryddet. Det var godt humør og fine samtaler gjennom hele dagen, selv om Bergensværet plutselig slo til. Under dugnaden ble det også servert god lunsj med lokallaget honning, og tapas til middag. Kvelden ble etterfulgt av sosialt samvær med blant annet pianospilling, hyggelig prat og latter. Bilder fra dugnaden ble delt på NVHs sosiale medier hvor hyggelige tilbakemeldinger på arrangementet ble mottatt.  

Hvorfor fjerne Sitka 

Sitka er et treslag som tilhører furufamilien. Sitkagran er et av Norges mest plantede treslag og kommer opprinnelig fra Alaska. Ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste 2018 er dette en fremmed art som har svært høy risiko for spredning og negativ økologisk effekt. Sitkagranens kjennetegnes lettest ved de spisse og stikkende barnålene. Andre kjennetegn er konisk vokseform, lange greiner og at den vokser raskt. I sine hjemtrakter kan den bli over 90 meter høy. Sitka deler mange likheter med vanlig gran (Picea abies), men er mer tilpasset et kystklima med mer vind, nedbør, milde vintre og høyere saltnivå. Dette treslaget har en enorm spredningsevne fordi konglene kommer frem allerede etter 20 år. Tidlig frøsetting, rask spredning og høy salttoleranse bidrar til gjengroing av blant annet naturtypen kystlynghei. 

Ved tett beplanting eller vekst hindrer sitkagranen sollyset å nå bakken. Mangel på sollys hindrer andre vekster å drive fotosyntese slik at de trives og vokser. Over tid vil dette endre hvilke planter som overlever, og dermed reduseres artsmangfoldet. Ved lite bunndekke reduseres også mangfoldet blant insekter og andre småkryp. For å opprettholde leveområder et rikt artsmangfold, er det viktig å fjerne sitkagran på steder hvor mangfoldet blir truet, som kystlynghei. 

Restaurering ivaretar økosystemtjenestene 

Kystlynghei er et skogløst kulturlandskap som består av åpne heier som er dominert av lyng, og spesielt røsslyng, som er vintergrønn. Denne kulturmarken har blitt formet gjennom flere tusen år med beitende dyr, som for eksempel villsau. For å ivareta slike kulturlandskapsområder er det nødvendig å rydde sitka og andre fremmede treslag. Ved å arrangere dugnader med rydding av fremmede treslag kan vi hindre videre spredning. Noen av grunnene til at vi vil beholde kystlynghei er at lyngheiene bidrar til viktige økosystemtjenester. Blant annet fremmer den fotosyntese og jordsmonndannelse, og den er viktige habitater for andre arter. I tillegg er kystlynghei et godt sted for villsau (eller utegående sau) som også holder landskapet åpent med beite, og bidrar til produksjon av ulike produkter som ull og skinn. 

Ved at NVH arrangerer slike dugnader, i samarbeid med bønder som Tormod, kan flere være med på arbeidet med å restaurere kulturlandskapsområder, og på denne måten bidra til å ivareta leveområder tilknyttet kystlandskapet, økt biologisk mangfold og sørge for at økosystemtjenestene ivaretas. Vi oppfordrer derfor alle interesserte til å ta del i slike nyttige og sosiale dugnader for rydding av fremmede treslag.   

 

Bilde tatt kl. 10.40. Slik så det ut på det ene området før vi begynte å rydde og brenne Sitka.
Foto: Pernille Rubin Wollan

Bilde tatt før lunsj kl.13.25. Mye ble ryddet, men fortsatt store hauger igjen.
Foto: Pernille Rubin Wollan

Bilde tatt før lunsj kl.13.25. Mye ble ryddet, men fortsatt store hauger igjen.
Foto: Pernille Rubin Wollan

Kilder

• Kystlynghei
• Sitkagran sprer seg langs kysten
• Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder
• Effekt av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya