Storsalamander
Med sitt drageaktige utseende er storsalamanderen (Triturus cristatus) kanskje et av de mest unike dyrene vi har i Norge. Men hvor i landet lever den? Og hvor bekymret bør vi være for bestandens overlevelse?
Hvor og hvordan lever storsalamanderen?
I Norge er storsalamanderen mest utbredt på Østlandet og nordlige deler av Sørlandet. Det finnes også mindre populasjoner lengst sør på Vestlandet ned mot Rogaland og noen få registreringer mellom Nordmøre og deler av Trøndelag. Det er registrert 1.230 ynglelokaliteter i følge Rødlisten for arter 2021.
Storsalamanderen foretrekker små og solfylte dammer uten fisk, noe vi ofte kan finne i barskog. Den er også å finne i kunstige yngledammer i kulturlandskapet. Om sommeren bruker salamanderen mye av tiden sin i slike vann, både til paring, egglegging og opptak av næring. Resten av året trekker salamanderne lengre opp på land. Da ser den etter fuktige områder med gode gjemmeplasser.
Storsalamandere er dyktige svømmere, men beveger seg sakte på land. Det er derfor sjeldent at de beveger mer enn et par hundre meter fra oppvekstdammen. Det er også her arten overvintrer, på frostfrie gjemmesteder, gjerne sammen med andre individer.
Storsalamanderens kjennetegn
- Største salamander i Norge.
- Kroppen er robust med mørk ruglete hud.
- Buken er guloransje med store svarte prikker.
- Opptrer i parringsdrakt mellom april og juni.
- I parringstiden har har hannen sagtannet ryggfinne, og hunner får en liten forsenkning over ryggen.
Storsalamander er nær truet!
Storsalamander finnes flere steder i Norge, men populasjonen er sårbar for endringer. Tidligere har arten vært registrert som sårbar (VU) på Artsdatabanken sin rødliste for arter. Etter nye vurderinger i 2015 ble den regnet som nært truet (NT), noe som har ført til dårligere beskyttelse og større grad av habitatødeleggelse.
På vei tilbake eller på vei vekk?
Storsalamanderen er sårbar for endringer. Man har sett at når populasjonene av storsalamander har gått ned og den har fått bedre beskyttelse og oppfølging, går populasjonene opp. Og tilsvarende går populasjonene ned når den mister beskyttelsen.
Den norske bestanden ble nedgradert fra ‘sårbar’ (VU) til ‘nært truet’ (NT) i 2015, noe som ikke kommer som en overraskelse ettersom det har dårlig spredningsevne og sårbar oppvekst. Artsdatabanken anslår at det finnes ca. 1.500 ynglelokaliteter innenfor landegrensene, som dessverre er et synkende tall.
Utbygging og forurensning kan ødelegge potensielle yngledammer. Utsetting av fisk kan få konsekvenser for salamanderens kommende generasjoner. Når yngledammene forsvinner, reduseres også storsalamanderens spredningsevne, som gjør at hele bestanden svekkes.
Dersom vi ikke beskytter storsalamanderens habitater bedre, kan den fort ende opp som sårbar for utryddelse .
Rumpetroll blir til frosk, men hva blir til salamander?
Storsalamanderen legger i likhet med andre amfibier egg. Ut av eggene får vi larver i mellomstadiet, før vi ender opp med ferdig utviklede salamandere. Hele denne prosessen kan ta opp til seks måneder, og pågår fra mai til oktober. Hvordan kjenner vi igjen storsalamanderens egg og larver?
Kan legge opp til 700 egg!
I motsetning til frosker og padder legger storsalamanderen eggene sine enkeltvis. Som regel limes de fast og gjemmes under eller inni vannplanter. Hunnsalamander bruker lang tid på eggleggingen, og kan legge opp til 700 egg. Eggene i seg selv ser ut som små ovale klumper omgitt av gjennomsiktig gele.
Benløse larver med gjelledusk
Etter hvert som eggene klekker, kommer larvene frem. Til å begynne med mangler larven ben. I nakken har den har en krans av gjelledusker som kan minne litt om fjær.
Larvene er lysere i fargen enn voksne individer og kan lett forveksles med småsalamanderlarver (Lissotriton vulgaris). Storsalamanderlarve skiller seg fra småsalamanderlarve ved å ha spiss haletupp og mørke flekker på halekammen.
Visste du at…?
- Storsalamanderen, sammen med alle andre amfibier (salamander, frosk og padde) i Norge er fredet?
- Storsalamanderen faktisk er giftig?
- Den er mest aktiv om natten?