Tretåspett
Har du noen gang sett en hakkespett med en gul flekk på hodet? Hvis du kan svare ja, er du heldig nok til å ha sett tretåspetten (Picoides tridactylus). Den er en av de mest unike fuglene vi har i her landet og ganske uvanlig å se på Vestlandet.
Foto: Eirik SortevikGodt tilpasset Norge
Tretåspetten trives best i boreal barskog, noe vi har mye av i Norge. Hva er boreal barskog tenker du kanskje? Enkelt forklart er det et området med skog, mest bartrær, som strekker seg rundt den nordlige halvkule. Dette området går gjennom en rekke nordiske land og ligger på mellom 45 og 70 grader nord.
I Norge finnes den største delen av den hekkende tretåspettbestanden i barskog og blandingskog i indre deler av Østlandet, Trøndelag og lengre nordover. I Nordland er faktisk tretåspetten den vanligste spettearten.
Arten er nesten ikke til stede på Vestlandet. Du kan derfor anse deg selv som heldig om du har observert denne i nærheten av kysten sør for Trøndelag. Den er aldri dokumenter som hekkende i hverken Hordaland eller Rogaland, selv om enkeltindivider av og til blir observert her.
I tillegg til å være glad i bartrær, har tretåspetten også en spesiell forkjærlighet til bjørk. Den vil derfor av og til også hekke i ren fjellbjørkeskog, spesielt lengre nord i landet.
Tretåspetten er en rødlistet art
Arten er kategorisert som nært truet (NT) i artsdatabanken. Den har tidligere befunnet seg i kategorien livskraftig (LC), men dette ble endret i 2015. Grunnlaget for endringen var en tydelig populasjonsendring i den norske bestanden.
Foto: Eirik SortevikHvordan ser tretåspetten ut?
- Eneste spetten i norge som kun har tre tær, alle andre har fire.
- Hanner har en gul flekk på den øverste delen av hodet.
- Karakteristisk hvit stripe fra nakken til basen av stjerten.
- Svarte vinger og tre svarte lengdestriper på hodet.
- Arten blir opp til 23 cm lang.
Skogbrann og ekstremvær? Bare bra det!
Tretåspetten, som spetter flest, lever hovedsaklig av det den finner i stammen eller barken på trær. Dette er som regel trelevende insekter, biller og larver, men om våren spiser den ofte også kvae. Da lager den flere små hull i barken på bartrær og spiser det som renner ut.
Arten beskrives som en standfugl og trekker ikke sørover om vinteren. Næringssøket kan imidlertid bli påvirket av den kalde årstiden, når det blir mindre mat tilgjengelig. Derfor er utvider tretåspetten territoriet sitt om vinteren, ofte til en størrelse på over 30 hektar.
Et unntak til denne vinterutvidelsen skjer om den får tilgang til mer næring enn vanlig. Noe som fort kan skje etter blant annet skogbranner eller harde stormer. Dette er hendelser som kan føre til at flere trær dør eller velter. Som igjen fører til en oppblomstring av insekter. Og vipps, så har tretåspetten et fullt matfat igjen.
Som du sikkert skjønner er denne arten sterkt avhengig av store områder, skog og død ved for å overleve. Tilfeldigvis er også skogbruksnæringen glad i store områder med skog. Og død ved henter de ut før den i det hele tatt er «død». Det er derfor ikke vanskelig å forstå at en av de største truslene tretåspetten står ovenfor, er skogbruk.
Foto: Eirik SortevikHar du vett til å skille spett fra spett?
Av de 7 ulike hakkespettene vi har i Norge, er tretåspetten relativt lett å identifisere. Hannen er den eneste av de norske artene som har gul farge på issen, altså den øverste delen av hodet. Hunnen derimot kan ligne litt på hunnen hos flaggspetten (Dendrocopos major) og dvergspetten (Picoides minor), eller en en ung hvitryggspett (Dendrocopos leucotos).
Dvergspetten er naturligvis vesentlig mindre enn de andre artene og blir neppe lengre enn 15 cm. De tre andre er ganske like størrelsesmessig, men både flaggspetten og hvitryggspetten har rødt eller rosa underparti av buken. Avhengig av hvilke vinkel du ser fugler fra er ikke alltid dette så lett å få øye på. Da er det kanskje lettere å se på ryggen til individet. Som nevnt i tretåspettens kjennetegn, er det den eneste av spettene som har en hvit stripe som dekker hele ryggen, fra nakke til stjertbase.
I tillegg er jo selvfølgelig tretåspetten den eneste av hakkespettene som kun har tre tær.
Artige fakta om tretåspetten
- Tretåspetten er en spesialist i høydemeter og kan leve så høyt som 4.000 meter over havet.
- Tretåspettens spiser så mye barkbiller at den har en viktig rolle i å regulere barkbillebestanden, som videre bedrer skogens helse.
- Kraniet til hakkespetter er spesiallaget for å kunne håndtere all hakkingen. Det innerste laget av hodeskallen deres har et svampeaktig beinvev som fungerer som en støtdemper rundt hjernen.
Takk for støtten!
