Vår beste investering i en usikker tid
Her kan du lese Vigdis Vandviks glimrende appell på STÅ OPP!-arrangementet i Bergen lørdag 30. august: Vi har mektige krefter på vår side. Som står klare til å ta i et tak for oss. Uten å kreve motytelser. Uten å komme med trusler. Om vi bare slipper dem til.
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Det er mye som er usikkert i verden om dagen. Krig, konflikt, økonomiske kriser. Det er lett å føle seg maktesløs. Oppgitt. Utsatt. Jeg vil minne om noe vi alle innerst inne vet. Nemlig at vi har mektige krefter på vår side. Som står klare til å ta i et tak for oss. Uten å kreve motytelser. Uten å komme med trusler. Om vi bare slipper dem til.
Jeg snakker selvsagt om naturen. Den norske naturen er fantastisk, og den er uendelig verdifull. Noen av disse verdiene er lette å få øye på. Nå om dagen tyter norsk natur over av sopp og bær. Andre naturverdier er mindre opplagte, men ikke desto mindre viktige. Livsviktige, faktisk.
Det er jo naturen – økosystemene i de norske fjordene og havområdene som er grunnlaget for de rike fiskeriene våre, som igjen la livsgrunnlaget for befolkning, handel og velstand langs norskekysten. Uten fiskeriene, intet Bergen.
Det er naturen – matjorda, skogen, fjellet og lyngheia – som i uminnelige tider har gitt oss mat på bordet, klær på kroppen, og hus å bo i.
Og det er også naturen – myrene, planterøttene, jordsmonnet – som holder på og regulerer det rikelige norske regnvannet, og slik beskytter oss mot naturfarer som flom, tørke, skred, og ras.
Og ikke minst er det naturen, plantene, som fanger solenergi gjennom fotosyntesen og dermed gir grunnlag for alt liv. Som en bieffekt fanges og lagres karbon fra atmosfæren, og naturen bidrar dermed til å bremse menneskeskapte klimaendringer. Og her er FN sitt klimapanel helt krystallklare: Ja, vi må slutte med de fossile utslippene, men for å greie å nå klimamålene er vi også nødt til å ha naturen med på laget. Dette vet vi.
Og derfor er det et stort problem, ikke bare for naturen, men også for oss mennesker, at naturen nå så til de grader er under press. Vi vet at den totale mengden av natur på jorda – kjøttvekta av alle planter og dyr – er blitt halvert siden førhistorisk tid . Det betyr bare halvparten så mye fotosyntese, halvparten så mye karbonbinding, halvparten så stor kapasitet til å regulere klima, ekstremvær, og andre naturfarer. Allikevel bygger vi ned natur i økende tempo – selv om vi vet at klimaendringer og naturtap i økende grad truer matsikkerhet, liv, og helse, og er viktige drivkrefter bak fram krig og konflikter. Dette vet vi.
Også i Norge er naturen under press. Den bygges ned, bit for bit, og den forringes gjennom arealbruksendringer og regulering, overhøsting, forurensing, og spredning av fremmede arter. Den samla belastningen er betydelig – nesten ¼ av alle norske arter og halvparten av naturtypene våre er trua. Om vi ikke tar grep står de i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Og når naturen utarmes blir den også mindre robust og motstandsdyktig. Det er det siste vi trenger akkurat nå. Dette vet vi.
Heldigvis vet vi også hva vi må gjøre. I 2023 skrev verdens land under på naturavtalen, der vi forpliktet oss til å jobbe for å stoppe og reversere naturtapet. Vi skal altså utvikle samfunnet uten å legge beslag på mer areal enn det vi gjør i dag. Det er dette ‘arealnøytralitet’ betyr – t samfunnets areal- og naturregnskap må være i balanse! Avtalen bygger på kunnskap fra FNs naturpanel, og utgjør en kunnskapsbasert oppskrift på hvordan landene må jobbe for å nå naturmålene. En viktig lærdom fra dette arbeidet er at vi må slutte å se på naturen som en særinteresse. Naturhensyn må inn i all politikk, og vi må ta naturhensyn i all arealforvaltning. Dette vet vi.
Men skal vi greie å ta mer hensyn til naturen i samfunnets beslutninger må vi begynne å tenke, og ikke minst regne, annerledes på naturen. I dag så er det sånn at det å ta vare på eller restaurere natur fremstår som en kostnad i samfunnsregnskapet, mens det å bygge den ned gir inntekter. De samfunnsøkonomiske modellene våre regner rett og slett ikke med naturens uunnværlige bidrag til liv, helse, velferd, og sikkerhet. Dersom vi tar høyde for alt det naturen gjør for oss, alle disse naturverdiene vi er helt avhengige av, da blir det å ta vare på natur faktisk noen av de aller beste investeringene vi som samfunn kan gjøre! Dette vet vi.
Jeg begynte med å si at vi, folk flest, innerst inne vet alt dette. Og dette er det faktisk også vitenskapelig belegg for! Store globale undersøkelser viser at et overveldende flertall av verdens befolkning, hele 89 prosent, ønsker en bedre klima- og naturpolitikk. Norske undersøkelser viser at folk flest vil at naturen skal prioriteres høyere, også når dette innebærer at andre samfunnsgoder som raskere veier eller flere parkeringsplasser, hus, og hytter må vike.
Neste uke er det valg. Det er mye som er usikkert, og det er mye å ta stilling til. Men dette vet vi: de 77.000 artene som hver eneste dag går på jobb i norsk natur gir helt uunnværlige bidrag til at vi kan leve gode liv i et trygt samfunn. Og vi vet også at vi trenger en bedre naturpolitikk for å sikre dem, og dermed oss selv.
Det er stor forskjell på de politiske partienes natur og miljøpolitikk – bruk din stemme på et parti som prioriterer naturen og framtida!
