Men mange av områdene hun vokste opp i forsvant. Skogene ble flathogd. Hvis nye trær plantes, kan de aldri bli like gamle i hennes liv, som de i barndommen hennes, siden de var noen ganger over hundre år gammel. Og det er her hennes kamp for skogvern begynte.

Den dag i dag jobber Myhre i WWF Norge, som ofte opererer tett sammen med andre norske naturorganisasjoner. Hennes fokus er på det krympende skogarealet, som ses som en stor trussel, siden færre og yngre trær betyr mer CO2 og mindre oksygen.

Men ikke bare det. Også artsmangfoldet trues. Myhre viser et bilde av en eik. På den kan det bo omtrent 15.000 arter, forteller hun, fra insekter og mose til små dyr som gnagere og fugler. Til og med døde eik som har falt ned, kan være gode bosted for mange: over 6.000 arter kan leve der. ‘Hver eik kan faktisk være et samfunn i seg selv.’

Hvordan kan man forbedre skogvernet? For det første bør vi ta bedre vare på det vi har, sier Myhre. I Norge har vi blant annet unike regnskoger. Ingen tropiske regnskoger med aper og lianer, men med den samme høye fuktigheten, som gjør området så lekkert for mange forskjellige arter og dermed former kraftige økosystemer. Det er nesten umulig å erstatte regnskog når den er engang flathogd: det kan ta flere hundre til tusener år før man får det samme artsmangfoldet tilbake. 

Ellers bør vi øke skogarealet, men med hensyn: gran for eksempel ble ofte plantet i de siste tiårene, men har langt færre arter på grunn av det begrensete lyset, sier hun (se også hennes kritikk når det gjelder granplanting).

Skritt for skritt forbedrer ting seg likevel litt. I 2012 gikk det 120 millioner kroner til skogvern, i 2018 var beløpet 467 millioner. Nå er omtrent 3% av det norske skogarealet vernet. Det er en begynnelse, men prosenten bør gå opp, har WWF sagt i årevis (les Norge raserer verneverdig skog). Sammenlignet med nabolandene ligger Norge fremdeles bak: 5% av de svenske skogene er vernet og 6% av de finske. Det kan vi jo bedre, nikker Myhre.