– Og hvis jeg på det tidspunktet hadde sagt til noen at om 10 år så har vi et område som er 10 ganger så svært, så hadde de sagt at «Phø, det er urealistisk!» 10 år etterpå så hadde vi verna Trillemarka. Og jeg mener at nå skal vi greie enda mer.

Det var en stor seier, og personlig en stor glede for Gjermund.

For å ha utholdenhet, må man ha en kjærlighet til området. Du må føle at dette er en del av deg selv, en del av din identitet.

Gjermund Andersen, om å jobbe med vern av skog.

Samle en gjeng

Og det viktigste man kan gjøre for å jobbe med naturvern, er å bli en gjeng. Samle lokale ildsjeler som blir kjent med områdene og som har utholdenhet til å jobbe med en sak over mange år.

Man kan begynne med å identifisere områdene man er glad i. Hvilke områder bør behandles spesielt? Hvilke muligheter har vi? Kan noen områder gå inn i kommuneplanens arealdel? Eller kan vi snakke med skogeieren om de vil drive et alternativt skogbruk?

Vi trenger skogen, hvor halvparten av de rødlistede artene i Norge bor.

Når vi hogger skoger helt ned, ødelegges landskapet og artene mister sine hjem. Om skogen allerede er fragmentert til «øyer» her og der, finnes det kanskje ikke lenger en mulighet for artene å flykte.

– Da er det sjakk matt. Da dør den ut lokalt. Det opplever vi mange steder, forteller Gjermund.

La skogen stå – for klimaet

Det er en stor misforståelse at man lagrer mer karbon ved å plante granåker. For da må man kanskje vente i 45 år før man har vunnet inn igjen karbonet som ble tapt gjennom hogsten.

– Men skal vi vente 45 år på at det skal bli bedre? Må vi tåle at det er dårligere i 45 år, for vi skal nå et 1,5-gradsmål nå? Og det er også folk som sier at vi ikke kommer opp på pluss etter 45 år også.. men der strides de lærde, sier Gjermund.

Det beste for klimaet, er derfor at vi lar skogen stå. Først må vi verne.

Vi må restaurere granåkere, til å bli mer naturlige. Områdene må bindes sammen med korridorer, så arter kan flykte om de trenger det.

– Og så skal vi selvsagt drive skogbruk på en god del areal, og da bør vi drive plukkhogst i stedet for flatehogst på veldig mye av det. Særlig der hvor det er lavproduktivt og mellomproduktivt areal. Der er det fullt mulig å drive et annet skogbruk, sier Gjermund.

Sviket mot skogeieren

I dag er det mange skogeiere som mangler skogbruksutdanning og erfaring. Det gjør dem sårbare. Mange lures til å hogge skogen for tidlig, på måter som verken er økonomisk eller miljøvennlig.

Skogeierforeningene har fått mye makt. De fungerer som naturkartleggere, tømmerkjøpere og rådgivere. Når de registrerer naturverdiene for skogeieierne, får de samtidig oversikt over tømmerverdiene. Informasjon de kan bruke til å påvirke deg til å hogge skogen.

– Det er kanskje det største sviket i skogbruket nå, at skogeierforeningene som før var skogeiernes hjelpere og serviceorgan, har blitt tømmerkjøpere. Og har større interesse av å omsette tømmer, enn å hjelpe skogeierne. Det er også de som rådgir skogeierne om hva de skal gjøre, og de rådene er ikke alltid gode.

Gjermund Andersen

Økonomisk plukkhogst

For det finnes heldigvis gode metoder å drive skogen på. Med plukkhogst tar man utvokste trær og trær som er skadd. De beste trærne, som er av de mellomstore trærne, får vokse videre. Da produserer man mer høykvalitets tømmer. Og man tar ut kanskje 15-20 % hver gang man er inne. Og så kommer man tilbake om 20-25 år og tar ut på nytt.

Med denne metoden, går man i pluss. Det koster mer å bære tømmeret ut, men får bedre betalt for stokkene man tar ut.

– Og man slipper å plante. Man får ny skog gratis ved naturlig foryngelse. Så i sum så blir det like godt, eller bedre, forteller Gjermund.

Kvalitetsforskjellen på denne måten å drive på, mot konvensjonell flatehogst, er enorm.

Det ble gjort et forskningsprosjekt, hvor de samlet inn prøver fra trær fra 424 steder i Norge, som de kokte cellulose fra.

– Konklusjonen i rapporten var: Vi taper 1000 kr per tonn ferdig papirmasse, når vi går over fra den seintvokste naturskogen  til de medt hurtigvokste industriskogen. Det er ekstrem forskjell! Det blir veldig mye mindre karbon i det hurtigvokste virket i planteskogen, fordi det er bredere årringer med en stor andel vårved – men store hulrom og tynne cellevegger. Det er ganske voldsomt.

Men så lenge man ikke betaler for kvalitet, og bare for volum, så er det ingen som legger merke til det.

Frivillig skogvern – en god avtale

Skogeierforeningene reklamerer ikke særlig for frivillig skogvern-ordningen, men ordningen er en kjempefordel for skogeierne.

– I stedet for at du hogger et lite parti her, og et lite parti der, og får noen skarve kroner for det, så får du erstattet hele tømmerverdien for hele skogen i det verneverdige området. Og du får en veldig god erstatning. Mye bedre enn det du får ved å hogge tømmer. Så den erstatningen er også skattefri. Økonomisk så er det en gullgruve.

Skogeierne får god kompensasjon for vernet. Og samtidig får de beholde jaktrett, fiskerett, retten til å bruke hytter som var i bruk ved vernetidspunktet.

– Og du beholder eiendomsretten. Så hvis området en gang i fremtiden blir «avvernet», så er det du som er eieren. Og det kan jo være aktuelt om skogen ligger inntil en by, og det er snakk om utvidelse.

– Så jeg mener at skogvern er en vinn-vinn-ordning. For både skogbruk og miljøvern, sier Gjermund.

• Om skogvern Natuvernforbundet
• Frivillig skogvern i Vestland Statsforvalteren

En robust skog

I fjor reiste Gjermund rundt i Europa, og så store granskogarealer som var ødelagt av klimaskader. Det hadde vært tørke og skogen ble skadet av barkebiller. Også i Norge dør skog av tørke, og vi har allerede hatt noen enorme vindfellinger.

– Jeg tror ikke at ensaldret skog av gran er det rette. Med det klimaet vi går inn i, så må vi begynne å tenke variasjon. Variasjon i treslag og variasjon i skogens struktur.

Grana er tilpasset det kalde klimaet, men tåler ikke så godt at det blir mildere her nord.

Da kan det være lurt at skogeiere heller tenke variasjon i skogene de forvalter, og innslag av mer løvtrær som tåler mildere klima. Kombinert med plukkhogst, vil man få bedre trevirke som gir en mer robust skog.