Ålegras er en av svært få planter som har flyttet ut i saltvannet og lever under vann. Til forskjell fra tang og tare, fester ålegraset seg med røtter på havbunnen på samme måte som plantene på tørt land. Med fotosyntesen utnytter den sollys, CO₂ og næringssalter i vannet til å produsere oksygen og karbonholdig biomasse som gir næring til havbunnen. Fotosyntesen motvirker også forsuring av havet. Under vann vokser ålegraset i enger som fungerer både som svært viktige økosystemer og som karbonlager. Undervannsplantene trives i lune og grunne bukter med bløtbunn, og vokser i tempererte farvann på den nordlige halvkule. Langs norskekysten har vi tre arter i ålegrasfamilien; ålegras (Zostera marina), smalålegras (Zostera angustifolia) og det mer sjeldne dvergålegraset (Zostera noltii).

Mange har nok fått med seg at tilstanden i Oslofjorden svært kritisk. Flere av artene er nå i sterk tilbakegang, og de marine økosystemene sliter. Områdene rundt Oslofjorden er de tettest befolkede i Norge, og et høyt menneskelig aktivitetsnivå gjennom mange generasjoner har påvirket fjorden vår i svært negativ grad. Det er mange årsaker til tilstanden i Oslofjorden, og problemstillingen er svært sammensatt. Utslipp fra industri og avrenning fra både landbruk og avløp ender opp i sjøen. Erosjon og utvasking fører næringsstoffer nedover elvene fra store deler av Østlandet. Miljøgifter og mikroplast påvirker de marine økosystemene. Vi har bygget ned områdene både i og langs strandsonen og forstyrret viktige kystøkosystemer. Sjøfart bringer fremmede arter inn i fjorden som utkonkurrerer de hjemmehørende artene. Havet blir surere og mindre oksygenrikt, og vi får mindre fisk og mer lurv (les mer om lurv på Naturvernforbundets faktasider). Vi ser også effektene av bunntråling, overfiske, mudring og andre aktiviteter som har fysisk eller mekanisk effekt på havbunnen, for eksempel forankring av båter og søppel som ender opp i havet.

Martine Stave

Mange av disse faktorene påvirker også ålegraset, som har vært i sterk tilbakegang i Oslofjorden over lang tid. Ålegrasengene er sårbare økosystemer som lett blir påvirket av forstyrrelser, særlig i områder med mye aktivitet som i Oslofjorden. Engene har dårlig evne til å reparere seg selv hvis de blir skadet, og store områder som før var leveområde for yrende liv, er nå borte. Men heldigvis finnes det håp: forskning fra Sverige viser at ålegrasengene kan restaureres, og det betyr at vi kan bidra med en bit i puslespillet for å redde Oslofjorden!

I 2021 vedtok regjeringen en tiltaksplan for å bedre tilstanden i Oslofjorden. Et av punktene i denne planen er å restaurere forringet natur, og særlig ålegrasenger. Ved å restaurere noen av ålegrasengene i Oslofjorden kan vi få tilbake viktige oppvekstområder for fisk og øke det biologiske mangfoldet, øke karbonlagringen på havbunnen og mye mer. Bli med på laget for å bedre tilstanden i fjorden vår!

Martine Stave

Denne høsten har Naturvernforbundet i Østfold fått støtte til et stort, flerårig prosjekt. Vi skal gjøre noe konkret for å bedre tilstanden i fjorden vår ved å restaurere ålegrasenger! I nyere tid har de fleste restaureringsprosjekter av ålegrasenger gått ut på å bruke dykkere til å plante ålegrasplanter på havbunnen – noe som både er dyrt og krevende. Heldigvis viser forsøk fra andre land at billigere metoder også fungerer. For eksempel planting av småplanter fra båt, frøspredning og utsetting av rotstengler kan være effektivt. Dette vil vi teste ut, og nå er pilotprosjektet i gang! Det er mye å gjøre, og vi vil gjerne ha deg med på laget!

Bli med på kartleggingsarbeidet våren 2026

Til våren skal vi begynne kartleggingen av tidligere innrapporterte ålegrasområder i Oslofjorden for å finne ut hvor de har forsvunnet og hvor det kan lønne seg å forsøke å restaurere ved å etablere nye planter. Kartleggingen gjøres fra båt, og sammen skal vi se på tilstanden langs havbunnen ved hjelp av undervannskamera og ta en titt på hvordan det står til med ålegraset. Som en bonus skal vi også få oversikt over lurv. Informasjonen vi samler inn, registreres i Artsdatabanken og bli tilgjengelig for alle, og det viktigste av alt – den danner grunnlaget for pilotprosjektet for restaurering av ålegrasenger i hele Oslofjorden.

Neste år vil arbeidet fortsette med å prøve ut restaurering av noen av områdene vi velger ut. På NIBIO Landvik er de i gang med å teste ut oppformering av plantemateriale til prosjektet, og det tas sikte på å oppformere 10 000 planter, rizomer eller frø som skal gi nytt liv i Oslofjorden i 2026.

Vil du bli en del av arbeidsgruppen for kartlegging av ålegras? Du trenger ingen bakgrunnskunnskaper for å delta. Send en e-post til fylkessekretæren i Østfold, Martine, for å være med eller hvis du har spørsmål om prosjektet.