Velkommen til Naturvernforbundet i Halden
Lokallaget av Naturvernforbundet har kommunene Halden og Aremark som vårt arbeidsområde.
Naturvernforbundet i Halden
Lokallaget vårt har per 31.12.2023 266 medlemmer. Dette inkluderer både hovedmedlemmer og familiemedlemmer inkludert Miljøagenter.
Lokallaget velger på årsmøtet hvert år noen fokusområder styret ønsker å jobbe med.
På årsmøtet 2023 valgte vi følgende fokusområder:
- Vindturbiner og vindindustriområder
- Iddefjorden og Ringdalsfjorden
- Haldenvassdraget
- Spre kunnskap om og engasjement rundt biologisk mangfold, økologi og dyrking av mat på naturens premisser
- Stenbrudd på Bakke
- Rovdyr
- Marin forsøpling, plast og gjenbruk
- Bekjempelse av fremmede karplanter
- Stoppe nedbygging av natur, og fremme arealnøytralitet
- Hindre tap av naturmangfold
- Kjernekraft og nukleær dekommisjonering
Ønsker du å engasjere deg?
- Bli medlem
- Delta på ett av våre arrangementer eller besøk oss på stand
- Kontakt oss med spørsmål, innspill eller tips
- Rydde en strand
- Fjern søppel i ditt nabolag
- Samle naboer for dugnad med fjerning av fremmede arter i deres nabolag
- Ta vare på det du har
- Spre det grønne budskap til de rundt deg
- Bli med i vårt styrearbeid
Litt om Halden og Aremark
Her i det sørøstre hjørnet av Norge finner vi Østfolds største sammenhengende skoger. Innerst i Iddefjorden renner Berby-elva som regnes som fylkets beste lakseelv ut. Her i Halden har vi hatt to ulveflokker/revir tidligere, men det er usikkert om et enkeltindivid er i ferd med å etablere seg på grensen i januar 2019. Både i Aremark og Halden har villsvin etablert seg. Vårt område er innfallsport for flere nye arter av spesielt insekter som kommer flygende inn sørfra, men også via ballastvann til Iddefjorden.
Halden: Norges eldste industriby
Utnyttelse av skogene her i grensetraktene har til «alle tider» vært den største inntekstkilden til Fredrikshald / Halden. På Haldenvassdraget ble tømmeret fløtet, og i sagbrukene ned etter Tista ble tømmeret skåret. Oppgangssaga kom til Halden i 1538, og utover 1600- og 1700-tallet ble all skog inn til grensen hogd ned. Dette hadde også en årsak med svenskenes gjentatt forsøk på å innta Fredriksten festning, da nordmennene benyttet «brent jords-taktikk».
Fredrikshald ble på grunn av all handelen med tømmer bl.a til England, – etterhvert en av Norges største skipsfartbyer, med 133 skip og 1200 sjøfolk i 1875. Mange av båtene returnerte til Halden uten last og hadde med seg ballastjord som ble dumpet i havn i Halden. «Tyska» og «Hollenderen» samt parkanlegget til Rød Herregård er fylt opp med ballastjord fra England og andre havner i Europa. Det er dette som gjør at vi i dag finner sjeldne planter og sopparter, slike som ikker er vanlige i Norge, på disse stedene.
Sagbruk, cellulose og en brun fjord
Saugbruksforeningen ble startet i 1859 da 11 skogeiere, som til sammen eide 30 sagbruk langs vassdraget i Tistedal, gikk sammen i et aksjeselskap. De første årene var det sag og tresliperi. I 1908 ble celluloseproduksjonen startet og den første papirmaskinen i 1915. Iddefjorden ble etterhvert mer og mer forurenset og var «ille» på 1960-70-tallet. Badevannet ble en brun suppe pga algeoppblomstring.- Saugbruksforeningen brukte også kvikksølv for å forhindre at sopp angrep trevirket i stokkene til ut på 1970-tallet.
En renere fjord, Svinesundsterskelen og stenhoggervirksomheten
Saugbrugsforeningen la ned «cellulosen» i 1991 og en ny rensefabrikk sto klar i 1992. Dette har gjort underverker for vannet i Iddefjorden, og store og små kan igjen bade i fjorden. Det bades både på Rødnabbene og i Engevika, og det er også mulig å ta seg et bad på Sauøya.
Halden kommune har lenge ønsket å fjerne «terskelen» rett utenfor Svinesund for å få inn større skip til havna. Faren for at sedimentene i Iddefjorden som inneholder blant annet kvikksølvforbindelser – skal renne ut i den nye marine Nasjonalparken ved Hvaler og Kosterhavets Nasjonalpark – vil da være overhengende..! Sverige har imidlertid hele tiden vært klar på at de ikke ønsker å redusere høyden på tersklene.
Av annen industri var steinhoggervirkssomheten stor på begge sider av Iddefjorden på slutten av 1800-tallet og noe ut på 1900-tallet. Fortsatt idag har vi to store uttak av granitt ved Iddefjorden; ved Brekka og på Skriverøya. Ved Brekka knuses stein til støpesand – som blir skipet ut til Nord-europa ved Bakke brygge. Naturvernforbundet har protestert på at ballastvannet i båtene blir sluppet rett ut her uten rensing.