Mest kjent er ulvefamilien i Halden-Dals-Ed reviret som ble etablert i 1996-97 og som for det meste de første årene holdt seg på svensk side av grensen. I 2010 ble det konstatert at en tispe fra et av de seinere kull hadde etablert seg med nytt revir i de søndre deler av moderreviret og lenger inn i Sverige: Kynnefjellreviret. I 2010 ble det også hvalpekull i ett nytt norsk revir nord for Halden , mellom Haldenvassdraget og Glomma; Linnekleppenreviret. Alle disse revirene har forduftet på mystisk vis vinterstid når det har vært sporsnø. Hver vinter registreres ungfugl av kongeørn her i grensetraktene samt havørn innerst i Iddefjorden.

Grunnlaget for rovdyrenes utbredelse er god mattilgang

Mildere vintre – endring i skogsdriften med flatehogst , og rettet avskyting av elg har medført at antall hjortevilt av rådyr og elg har økt kontinuerlig (Statistikk) etter siste krig. Før 1997 – var det årviss klaging i avisene at det var for mye elg som beitet ned den unge furuskogen og at elgkvotene i jakta måtte økes. Etter ulvens inntreden her i grensetraktene har denne klagingen forstummet, men enhver med øyne i hode som er ute i skauen vil kunne se at elgen forsatt beiter ungfuruen, – selv om det ifølge grunneiere ikke er mer elg igjen i skogen..- At mattilgangen fortsatt er god er størrelsen på ulverevirene her et bevis for som er under det halve arealet av revirene som er lenger nord i Sverige. Når i tillegg Kynnefjellreviret ble etablert i 2010 – som faktisk overtok en del av Halden-Dals-Ed reviret – som altså er blitt mindre – er det nok et bevis på at mattilgangen er stor i våre skoger. Det er jo mulig at villsvinets inntreden gir en ekstra mattilgang – men vi har ennå ikke funnet noe kadaver av det.

Ved etableringen av ulv i våre grensetrakter ble det tatt noen sauer på beite, men etter som det ble gitt statlig støtte til rovdyrsikre gjerder er det minimalt med sau som nå blir tatt av rovdyr. De aller fleste saueiere i Østfold og Akershus har sine dyr innenfor rovdyrsikre gjerder da det i praksis er umulig å ha de gående løs i utmarka  pga all biltrafikken. Så i motsetning til andre steder i landet, er tap av husdyr på utmarksbeite ikke aktuelt tema i Østfold.

Vinteren 2020/2021 har det vært stor diskusjon om flytting av Deisjø-ulven nord i Østerdalen. Hannen som dukket opp kommer fra de finsk/russiske grensetrakter og er verdifull for å få inn nye gener for å forhindre mer innavl. Først ble hannen bedøvet og flyttet innefor ulvesona lenger sør , men den kom snart tilbake igjen, men da sammen med en ulvetispe. Så ble parret bedøvd og flyttet i området Trøsken-Våler Skiptvedt. De er merket med GPS-halsbånd og denne gangen ser det ut som de holder seg i dette området (per 1. februar 2021).

Nok en gang protesterer ordførerne i Østfold på denne flyttingen, og de skylder på redsel for ulv og på at ulven tar sau… Se debattinnlegg i Moss Avis
Idet vi nærmer oss World Wildlife Day 3. mars, vil Senterpartiets ungdom utrydde all ulv i Norge. Dette er kunnskapsløst, skremmende naturfiendtlig og fundert på utdaterte, menneskesentrerte, forestillinger om et truet rovdyr – en demonisering basert på gamle eventyr: Dagsavisen.no

Penger viktig i den lokale rovdyrproblematikken

Problematikken rundt rovdyr – og spesielt ulv i våre grenseskoger, er at ulven forsyner seg av hjortedyrene som grunneier  har en rett til å høste . – Selv fra jeger- og fiskerhold fremholdes det at man skal høste av overskuddet i naturen. Når så ulven innenfor sitt revir tar store deler av dette overskuddet – i form av svake dyr og kalver – så sitter grunneier igjen med mindre kvoter. Når vi vet at en grunneier kan få 10-12 tusen kroner for en skutt elg, så skjønner man at det er snakk om tap av mange penger etterhvert. En grunneier i vårt område som fikk 130 tusen kroner årlig (2011) for å leie ut sitt jaktterreng fikk beskjed om at dette område ikke er aktuelt å leie lenger på grunn av ulv.
Det som det oftest klages på er at man ikke kan drive jakt med løs hund lenger, og er man glad i sin hund så slipper man den ikke løs i et ulverevir, spesielt ikke halsende hund. – Uten å være ekspert på jakt så har vi registert at det er forskjellige jaktformer på elg og hjort rundt i landet, og kan ikke se at det ikke er andre jaktformer som bør kunne gi den noenlunde samme opplevelsen?
– Men istedet for å snakke rett ut at problemet er tap av penger, så opplever man at grunneiere har en skjult agenda – og skyver alle andre argumenter foran seg..som redsel for ulv og tap av sau.
På bygda er elgjakt for mange mer enn bare kjøtt, men også en høyt skattet sosial sammenkomst. Det er forståelig. Likevel i praksis er det flere store grunneiere som tjener penger på å leie ut sin jaktrett, og disse personer synes da ofte å være de som styrer meningsberettigelsen i bygda.

Saklig argumentasjon når ikke frem

Det som er så synd er at det nytter tydeligvis ikke å argumentere saklig om rovdyr – spesielt ulv – det meste av argumentasjonen baseres på følelser og sementerte oppfatninger.
Vi opplever at det i media gjerne slår opp at folk er redd for å møte ulv – at man spesielt på bygdene har fått sitt livsgrunnlag redusert ved at man ikke tør gå i skauen lenger og at unger må kjøres til skolen. – Og det er også stadig flere som har møtt ulv – som jegere som sitter på elgpost og folk som er ute og trimmer eller sykler på skogsbilveier.  – Det imidlertid få som står fram i media med at de tvert imot har fått sin store naturopplevelse ved nettopp å møte på ulv.
Unntaker er nok Lars Monsen , se hans siste tur til Alaska.

Fakta er at ulv ikke har angrepet menneske i Norge på minst 200 år. Faktisk var det vanlig at barn ble sent ut for å gjete sauer og kyr for  hundre år siden.. –  Å slippe husdyra fritt ut i utmarka uten gjeting ble ikke vanlig før etter siste krig her i landet, for da var også de fleste av rovdyrene utryddet. Påstanden om at ulv utgjør en trussel mot barn og andre mennesker har blitt tilbakevist gang på gang. Det har aldri latt seg bevise at en ulv har drept et menneske i Norge. Men dette er nok et eksempel på det irrasjonelle ved ulvefrykten; til tross for utallige bevis på det motsatte lever frykt og fordommer  fortsatt videre.

Fakta er at et barn blir født med naturlig redsel for å falle og for høye lyder. All annen redsel er tillært gjennom oppveksten. Folk har en mengde fobier og redsel for diverse dyr som edderkopper, veps osv , stå i heis og for å fly, – og noe av denne redselen kan man avlære. – Man kan godt «flese» av det, men når unger i eventyr og film blir foret opp med «Rødhette og ulven» – «storeulv og de tre små griser» osv – som så i tillegg blir en lek i barnehagen, så har man en forklaring på tillært redsel.
Mer forståelig årsak til redsel er jo at man er bitt av hund engang i livet – og anslagsvis 4000 personer blir bitt årlig av egen eller fremmed hund – og at man derfor også er redd for ulv.

Det spesielle med denne redsel for ulv, er jo kravet om at all ulv skal fjernes fordi noen er redd den. Konsekvensen ville isåfall være at alt annet man er redd for i hverdagen også må fjernes, og det kan jo være vanskelig å etterkomme i et sivilisert samfunn..!?

På den annes side med erfaring fra jakten på 20 ulv i Sverige i 2010 som var over på ett døgn ,- vil det garantert ikke ta mer enn en ukes tid med intensiv jakt fra alle de 56 000 elgjegere vi har her i landet – så er alle de omlag 30 ulvene vi har blitt skutt!

Ulvebestanden i Norge vinteren 2020/2021 er på rundt regnet 100 ulv, grenseulven medregnet.
 

Hvordan løse rovdyrproblematikken?

Naturvernforbundet har utarbeidet 10 krav til et nytt rovdyrforlik i et nytt hefte og ber om at stortinget må sikre levedyktige rovdyrbestander (Last ned heftet). – Med den nye Naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2010 – tross mye motstand fra landbruksnæringen – så ville man kanskje håpet at myndighetene har forståelse for at nettopp rovdyrene er en garanti for mer velfungerende økosystemer..?
Enkelt ulver tar hunder, ja – men også rev og grevling –  er dyr som ulven jakter på (eller ser på som konkurrent i matfatet?). Forskning på rev viser at den tar minst halvparten av rådyrkalvene i sitt revir. – Skogsfugl tar seg betydelig opp innen et ulvereviret av at reven blir desimert, vi har spesielt  registrert dette i Linnekleppen-reviret denne og foregående vinter.

De fire rovdyrene vi har her i landet er såkalt rødlistet – og definert som sterkt truet – og som tilsier status som «prioriterte arter» etter Naturmangfoldloven. Norges Naturvernforbund mener at bestandsmålene for ulv må økes til 10 ynglinger for ulv og 20-25 for bjørn. At Østfold er innen forvaltningsområdet for ulv har nok sin sammenheng med at sauenæringen ikke står sterkt i vårt fylke (Østfold og Akershus har ca 10 årsverk innen sauehold). Vi vet at fryselagrene er fulle av sau, og at sauekjøtt og ull er svært dårlig betalt (høsten 2020), Spørsmålet er om man ikke her på flate Østlandet må bruke den dyrkbare jorda til noe annet enn å ale opp sau, når vi tenker  på klimautviklingen. Norge må importere halvparten av det matkornet vi trenger og Bondelaget har lovet at de skal øke produksjonen av grønnsaker. Det på høy tid å støtte den prodiuksjonen , og flytte saueholdet til øyer på Vestlandet der det ikke er rovdyr.

– Vi må utvide forvaltningsområdet for ulv til flere fylker (særlig til Nordmarka – sier motstanderne) i Sør-Norge. En stor undersøkelse som ble gjort i 2005 viste at Østfold og Buskerud var de områdene i Norge hvor motstanden mot ulvejakt var sterkest, – ikke Oslo. I Østfold var hele 67 prosent av befolkningen motstandere av jakt på ulv, i følge meningsmålingen.Skal man ha håp om å få gjennomslag for flere ynglinger av ulv her i landet – må forvaltningsområdet for ulv utvides til langt flere kommuner og fylker i sør-Norge. Mao må belastningen av at Norge tar sin rettmessige del av ansvaret for å få en levedyktig ulvestamme i Skandinavia – uten innavl – fordeles over store deler av sør Norge.  Forvaltningen av må ulv og andre rovdyr må i enda sterkere grad baseres på adskilte arealer for de 2,3 millioner sauer og de få rovdyr vi har i landet.

Her i Østfold har vi også nylig (februar 2021)registrert eksempel på nærgående ulv som svinger innom gårdstun og passerer folk på ganske kort hold. Det er mest sansynlig slengere av ungdyr som er på leting etter make og eget revir. Død ulv kan ikke fortelle videre at nærgåenhet til hus og mennesker er farlig. Derfor bør Statens Naturoppsyn må få anledning til å skyte på disse «nærgående» individene med gummikuler slik at disse antatt unge og nysgjerrige(?) dyrene blir redde og holder seg på avstand til folk og boliger.

Tore Hoell