Velkommen til Naturvernforbundet i Halden

Lokallaget av Naturvernforbundet har kommunene Halden og Aremark som vårt arbeidsområde.

Fredriksten festning

Naturvernforbundet i Halden

Lokallaget vårt har per 31.12.2023 266 medlemmer. Dette inkluderer både hovedmedlemmer og familiemedlemmer inkludert Miljøagenter.

Lokallaget velger på årsmøtet hvert år noen fokusområder styret ønsker å jobbe med.

På årsmøtet 2023 valgte vi følgende fokusområder:

  • Vindturbiner og vindindustriområder
  • Iddefjorden og Ringdalsfjorden
  • Haldenvassdraget
  • Spre kunnskap om og engasjement rundt biologisk mangfold, økologi og dyrking av mat på naturens premisser
  • Stenbrudd på Bakke
  • Rovdyr
  • Marin forsøpling, plast og gjenbruk
  • Bekjempelse av fremmede karplanter
  • Stoppe nedbygging av natur, og fremme arealnøytralitet
  • Hindre tap av naturmangfold
  • Kjernekraft og nukleær dekommisjonering

Ønsker du å engasjere deg?

  • Bli medlem
  • Delta på ett av våre arrangementer eller besøk oss på stand
  • Kontakt oss med spørsmål, innspill eller tips
  • Rydde en strand
  • Fjern søppel i ditt nabolag
  • Samle naboer for dugnad med fjerning av fremmede arter i deres nabolag
  • Ta vare på det du har
  • Spre det grønne budskap til de rundt deg
  • Bli med i vårt styrearbeid

Litt om Halden og Aremark

Her i det sørøstre hjørnet av Norge finner vi Østfolds største sammenhengende skoger. Innerst i Iddefjorden renner Berby-elva som regnes som fylkets beste lakseelv ut. Her i Halden har vi hatt to ulveflokker/revir tidligere, men det er usikkert om et enkeltindivid er i ferd med å etablere seg på grensen i januar 2019. Både i Aremark og Halden har villsvin etablert seg. Vårt område er innfallsport for flere nye arter av spesielt insekter som kommer flygende inn sørfra, men også via ballastvann til Iddefjorden.

Halden: Norges eldste industriby


Utnyttelse av skogene her i grensetraktene har til «alle tider» vært den største inntekstkilden til Fredrikshald / Halden. På Haldenvassdraget ble tømmeret fløtet, og i sagbrukene ned etter Tista ble tømmeret skåret. Oppgangssaga kom til Halden i 1538, og utover 1600- og 1700-tallet ble all skog inn til grensen hogd ned. Dette hadde også en årsak med svenskenes gjentatt forsøk på å innta Fredriksten festning, da nordmennene benyttet «brent jords-taktikk».

Fredrikshald ble på grunn av all handelen med tømmer bl.a til England, – etterhvert en av Norges største skipsfartbyer, med 133 skip og 1200 sjøfolk i 1875. Mange av båtene returnerte til Halden uten last og hadde med seg ballastjord som ble dumpet i havn i Halden. «Tyska» og «Hollenderen» samt parkanlegget til Rød Herregård er fylt opp med ballastjord fra England og andre havner i Europa. Det er dette som gjør at vi i dag finner sjeldne planter og sopparter, slike som ikker er vanlige i Norge, på disse stedene.

Sagbruk, cellulose og en brun fjord

Saugbruksforeningen ble startet i 1859 da 11 skogeiere, som til sammen eide 30 sagbruk langs vassdraget i Tistedal, gikk sammen i et aksjeselskap. De første årene var det sag og tresliperi. I 1908 ble celluloseproduksjonen startet og den første papirmaskinen i 1915. Iddefjorden ble etterhvert mer og mer forurenset og var «ille» på 1960-70-tallet. Badevannet ble en brun suppe pga algeoppblomstring.- Saugbruksforeningen brukte også kvikksølv for å forhindre at sopp angrep trevirket i stokkene til ut på 1970-tallet.

En renere fjord, Svinesundsterskelen og stenhoggervirksomheten

Saugbrugsforeningen la ned «cellulosen» i 1991 og en ny rensefabrikk sto klar i 1992. Dette har gjort underverker for vannet i Iddefjorden, og store og små kan igjen bade i fjorden. Det bades både på Rødnabbene og i Engevika, og det er også mulig å ta seg et bad på Sauøya.

Halden kommune har lenge ønsket å fjerne «terskelen» rett utenfor Svinesund for å få inn større skip til havna.  Faren for at sedimentene i Iddefjorden som inneholder blant annet kvikksølvforbindelser – skal renne ut i den nye marine Nasjonalparken ved  Hvaler  og Kosterhavets Nasjonalpark – vil da være overhengende..! Sverige har imidlertid hele tiden vært klar på at de ikke ønsker å redusere høyden på tersklene.

Av annen industri var steinhoggervirkssomheten stor på begge sider av Iddefjorden på slutten av 1800-tallet og noe ut på 1900-tallet. Fortsatt idag har vi to store uttak av granitt ved Iddefjorden; ved Brekka og på Skriverøya. Ved Brekka knuses stein til støpesand – som blir skipet ut til Nord-europa ved Bakke brygge. Naturvernforbundet har protestert på at ballastvannet i båtene blir sluppet rett ut her uten rensing.