Innledning for skjønnsretten: «Naturen opplever ikke inngrep som ett og ett. Naturen opplever summen.»
Naturvernforbundet i Finnmark stiller som partshjelp til flere reinbeitedistrikter mot elektrifisering av Melkøya, og 4. november holdt Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sine hovedinnlegg. Her kan du lese hovedinnlegget til Stein Tage Domaas for Naturvernforbundet i Finnmark.


«Ærede skjønnsrett.
Jeg representerer Naturvernforbundet som partshjelper for reinbeitedistriktene. Overordnet mener vi at Jørgen Hattemaker og Kong Salomon skal behandles likt. Vi mener at det er ingen grunn til at fornybarutbygging skal behandles mer lempelig, eller gis friere vilkår, enn andre utbygginger. «Mer, raskere» betyr mer overkjøring av natur- og urfolksrettigheter, raskere.
Vi har valgt å stille som partshjelp i hovedsak av to grunner. For det første mener vi at den eneste mulige måten å komme frem til gode løsninger, som flest mulig kan være enige i, også i store utbyggingssaker, er gjennom gode, transparente og etterprøvbare prosesser. For det andre ser vi at det er en temmelig stor maktasymmetri, en maktskjevhet, i saker som dette.
Denne saken handler selvsagt om kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest. Men på et dypere nivå handler saken om noe annet. Den handler om hvordan samfunnet skal treffe beslutninger når svake interesser som natur og reindrift på den ene siden, og store industrielle interesser på den andre siden, kommer i konflikt med hverandre.

Hva skjer når politiske narrativer møter virkeligheten uten å ha vært gjennom gode, forankrende prosesser? Når det blir påstått at ingenting henger sammen med noe – at alt skjer i separate vakuum – selv om alle linjene fra øst og vest, nord og sør, møtes på den nye trafoen på Skaidi.
For Naturvernforbundet er ikke det avgjørende spørsmålet at staten ønsker elektrifisering av Melkøya. Det avgjørende spørsmålet er om beslutningene er truffet på grunnlag av tilstrekkelig kunnskap og gjennom de riktige prosessene.
Har alternativene vært reelt vurdert? Har de samlede virkningene vært utredet? Enkle spørsmål det burde være enkelt å vise frem svaret på! Det regner vi med at Statnett vil gjøre i løpet av denne saken, slik at det ikke finnes den minste tvil om at dette er godt, grundig og transparent utredet.
Har folk flest fått anledning til å forstå konsekvensene før beslutningen ble tatt? Eller har vi bare fått vedtak tredd ned over hodet? Det er jo nettopp disse spørsmålene konsekvensutredningsreglene skal sikre svar på.
EUs prosjektdirektiv bygger på en enkel og grunnleggende tanke:
Store miljøinngrep skal ikke vurderes stykkevis og delt. De skal vurderes samlet.
Er det gjort?
Alternativer skal reelt vurderes. Viktige konsekvenser skal synliggjøres før beslutningene blir tatt. Og prosessene må være transparente slik at beslutningene kan etterprøves, og slik at folk flest skal få kunnskap nok til å kunne delta i debatten.
Er alternativer som for eksempel sjøkabel eller mer jordkabel reelt vurdert? Er CCS, eller karbonfangst, reelt vurdert? Naturvernforbundet mener at spørsmålet om det har vært gode, transparente og etterprøvbare prosesser er spesielt viktig i denne saken. Fordi vi står altså ikke bare overfor et ordinært linjeprosjekt.
Vi står overfor et prosjekt der startpunktet er beslutningen om å elektrifisere produksjonen på Melkøya (Hammerfest LNG). Grunnlaget for å søke om å bygge linjen er beslutningen om å elektrifisere Melkøya, står det i Statnetts søknad.
Og vi må huske på at elektrifiseringen ikke reduserer utslippene av klimagasser til atmosfæren med så mye som ett gram.

Faktisk fører det til at kraften som man får ut av denne gassen blir betydelig mindre, fordi gassen må gjøres flytende og transporteres til en annen plass for å brennes der.
Dette er et prosjekt som kan påvirke kraftbalansen i Finnmark.
Et prosjekt som kan skape press for ny kraftproduksjon.
Et prosjekt som kan skape behov for ytterligere nettutbygging.
Og et prosjekt som griper inn i områder som allerede er sterkt belastet av andre inngrep.
Det er akkurat i slike situasjoner at krava til alternativvurderingen og vurderingen av samlede virkninger blir avgjørende. Vi stiller spørsmål ved om det er vurdert.
Og om det har skjedd i tilstrekkelig grad.
Når inngrep blir vurdert hver for seg, kan enkelttiltakene fremstå som håndterbare.
Men naturen opplever ikke inngrep som ett og ett. Naturen opplever summen.
Det samme gjør reinen og reindriften.
Er utfordringene og samlede virkninger for naturverdiene tilstrekkelig utredet?
Norges institusjon for menneskerettigheter har i denne sammenhengen pekt på utfordringene ved bit-for-bit-utbygging. De har også pekt på at forhåndstiltredelse gjør det langt vanskeligere å finne gode, avbøtende tiltak. Og det er også et viktig poeng.

Nå kan instituttet forhåndstiltredelse faktisk være et godt verktøy. Forutsetningen er at tiltakshaver tar alt ansvaret, og risikoen, i forhold til å få til avtaler og avbøtende tiltak. Hvis tiltakshaver ikke lykkes, blir det ingen utbygging.
Dessverre har vi i Norge fått vår egen variant: «Å, du har prøvd? Og brukt masse penger på å planlegge? Og ikke kommet til enighet? Jaja, da må du få lov likevel».
Er ikke det i praksis en forhåndstillatelse?
Når anleggene først blir bygd, blir handlingsrommet mindre, og til dels borte. Alternativene blir færre, og det trengs en ny istid for å rydde opp i rotet. Og risikoen er stor for at domstolene i praksis står overfor virkninger som allerede har materialisert seg.
Så må vi huske på at reindriftsareal i praksis er en ikke-fornybar ressurs.
Det går bare én vei med reindriftsareal. Det blir mindre og mindre, mer og mer fragmentert og vanskeligere å bruke. Når er nok nok?
Det såkalte null-alternativet er også et fantasibegrep utbyggere får bruke. Nemlig: vi later som om ingenting har skjedd før dette siste tiltaket. Null-alternativet betyr uten det planlagte inngrepet. Men med alle de forrige.
Er utfordringene og samlede virkninger for reinen og reindriften tilstrekkelig utredet? De fleste bildene vi ser av rein under vindkraftturbiner, i hager, på kirkegårder og i hyttefelt er okserein. «Gutta boys» får det til å se ut som reinen generelt gjerne oppholder seg i både støy og uro. Mens simlene og kalvene helst oppholder seg til fjells på tryggere grunn. Der inngrepene nå er planlagt.

Når vi ser på reindriftskartene, ser vi at nesten alt arealet linjen går gjennom, har betegnelsen Vårbeite – kalvings- og tidlig vårland. I slike områder blir unnvikelsesatferden til simlene ekstra stor. I forvaltningen bruker de å regne unnvikelsen til opptil 5 kilometer rundt inngrepet.
Men ulike metoder for innhenting av data om rein, gir ulike resultater. Noen metoder viser svært lite unnvikelsesatferd, mens andre metoder viser mye mer. Det gjør at konklusjonen ikke kan være «rein gjør dette», men heller «når vi bruker denne metoden til å undersøke, på denne måten, på denne tiden av året, her, på denne tiden av dagen, gjør reinen dette». Det betyr altså ikke at reinen ikke blir påvirket annerledes i andre situasjoner.
En siste vurdering vi vil peke på er reindriftslovens § 22 første ledd:
«Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes…»
I hvilken grad er det vurdert her?
Med bakgrunn i alt dette mener Naturvernforbundet at det er svært viktig at retten ser nøye på om de prosessuelle garantiene faktisk er oppfylt i denne saken. For vi mener at denne saken handler i svært stor grad om dokumentasjon av kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Og kvaliteten på beslutningsgrunnlaget er avgjørende for kvaliteten på vedtakene.»


Hvorfor stiller NNV Finnmark som partshjelp i saken mot elektrifisering av Melkøya på vegne av Naturvernforbundet?
Naturvernforbundet i Finnmark er Finnmarks fylkeslag til Norges Naturvernforbund. Fylkeslaget er partipolitisk uavhengig og består av over 650 medlemmer, fordelt på 5 lokallag, og det nasjonale forbundet har over 43 500 medlemmer. Vi arbeider med å bevare naturen vår i Finnmark, spare miljøet og motarbeide klimaendringer i Arktis.
Et kjerneformål i dette arbeidet er å sørge for at næring og utvikling i fylket er bærekraftig for natur og klima, og ikke går på bekostning av vårt urfolks kulturer, tradisjoner og næringsutøvelse. Med det har vi uttalt at Kraftpakke Melkøya er Norges største planlagte naturkatastrofe, på originalt 543km2 over ni kommuner.
Størrelsesorden på den totale nedbyggingen har vi vært nødt til å regne ut selv fra alle plandokumentene, ettersom tiltaket ikke er behandlet som et felles prosjekt med oversikt over all nedbygging. Siden 2024 er ett vindindustriprosjekt trukket (Rubbedalshøgda).
Fylkeslaget har vært svært aktiv i saken om elektrifisering av Melkøya, bl.a. ved å belyse for allmennheten alle naturområder som er truet av «kraftpakke Melkøya» med kart, levere høringsinnspill til NVE og kommunene i alle de tilhørende prosjektene, og holde appeller på folkemøtene for vind- og linjeutbygging i Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Porsanger, Nordkapp, Gamvik og Lebesby (første møte). Et slikt folkemøte ble av uviss grunn ikke avholdt for Skaidi-Hyggevatn i Hammerfest kommune. […]

Vi arbeider altså for naturbaserte, levedyktige lokalsamfunn i Finnmark i et tusenårsperspektiv. I fylkeslagets arbeidsprogram for 2026, vedtatt på årsmøte står det: «Naturvernforbundet i Finnmark prioriterer i 2026 arbeide mot økt energiforbruk, mot økt energiproduksjon og mot bygging av «nye motorveier» for å frakte enda mer strøm på kryss og tvers i Finnmark. Kampen mot kraftpakke Melkøya med gjenværende 10 vindindustriområder og 4 kraftlinjer vil ha høyeste prioritet (Arbeidsprogram 2026, Naturvernforbundet i Finnmark, Finnmárkku Luonddugáhttenlihttu, s. 2, avsnitt 1) Prioriterte saker).»
Landsstyret i Naturvernforbundet har også vedtatt sitt Nei til elektrifisering av Melkøya på bekostning av natur og urfolksrettigheter den 10.12.2025, og dermed er denne saken også en prioritet med god ryggdekning i forbundet vårt nasjonalt. I vedtaket står det bl.a. om prosessen: «Kraftpakke Finnmark ble lagt som et premiss for vedtaket om elektrifisering, selv om konsekvensene av denne ikke hadde blitt utreda, og verken Sametinget, berørte reindriftsutøvere, miljøbevegelsen eller noen andre fikk muligheten til å si sin mening om de enorme konsekvensene av vindkraftprosjektene og kraftledningene.
Å vedta noe slikt som dette, på et premiss som ikke er blitt utreda eller vært ute på høring enda, det er ikke bare uryddig – det er udemokratisk. I denne tidslinjen for vedtak, finnes det ikke et eneste tidspunkt hvor konsekvensene for natur og urfolksrettigheter har mulighet til å vurderes med den tyngden som er nødvendig, og som følger av nasjonal og internasjonal rett.» (s.1).
Skjønnssaken om utbygging av 420 kV-kraftledning i tilknytning til elektrifiseringen av Melkøya, og de vidtrekkende natur- og klimakonsekvenser dette prosjektet medfører, reiser prinsipielle spørsmål om gyldigheten av prosjektet som altså ligger direkte i kjernen av vårt formål. Med dette er det naturlig og av stor betydning for vår organisasjon å bistå reinbeitedistriktene som partshjelp i denne skjønnssaken.

Engasjer deg!
Ønsker du å bli medlem eller på andre måter støtte Naturvernforbundets arbeid med å ta vare på naturen og forsinke klimaendringene?
På bildet: Repparfjord. Foto: Gunn Birgit Pedersen