Del 2: Druknet forskningsetikken i Frakkfjorden?

SalCod-prosjektet forutsetter at det etableres oppdrettsanlegg i enda en fjord. Som kjent er det ikke mange oppdrettsfrie fjorder igjen. Hva sier dette om Havforskningsinstituttets forskningsetikk?

Innlegg 02.04.2021

«SalCod-prosjektet har fått penger gjennom Forskningsrådet for å studere mulige effekter av lakseoppdrett på ville bestander av torsk. Den beste måten å gjøre det på, er å forske i et område som kan undersøkes både før og etter at det har blitt startet oppdrett der.» Prosjektet forutsetter altså at det etableres oppdrettsanlegg i enda en fjord. Som kjent er det ikke mange oppdrettsfrie fjorder igjen.

Valg av forskningsmetode er et faglig spørsmål som vi ikke har synspunkter på, men forskningsetikken i det planlagte prosjektet er det i høyeste grad grunn til å stille spørsmål ved.

Del 1: Druknet forskningsetikken i Frakkfjorden?

I tilsvaret fra prosjektleder Bjørn påpeker han at «det vært planer om oppdrett i denne fjorden både før Havforskningsinstituttet kom på banen, og før SalCod-prosjektet eksisterte.» Og da nærmer vi oss en av flere forskningsetiske dilemmaer. Kan HI og SalCod-prosjektet framsnakke oppdrett som har vært under planlegging i ti år, og som enda ikke er ferdigbehandlet av forvaltningen? Blir ikke både forvaltning og politiske fora påvirket av forskernes ønske om å forske i en rik og upåvirka fjord?

I et oppslag i Ságat den 22.02.2021 uttaler Pål Arne Bjørn at «han som forsker blir skuffet om det ikke blir oppdrett i Frakkfjorden, men vil innrette seg etter det.» Med dette sår han tvil om sin egen partsuavhengighet, og bekrefter vårt hovedpoeng: En offentlig eid forskningsinstans skal følge de forskningsetiske retningslinjene som gjelder til enhver tid, og skal verken framsnakke oppdrett for at Frakkfjorden etter deres syn passer utmerket inn i valgt forskningsmetode, eller uttrykke skuffelse hvis forvaltningen ikke tillater oppdrett i den «optimale» forskningsfjorden.

Vi vil også vise til enda et sitat fra Ságat i samme avis: «Men han (Bjørn) sier seg enig med lokalpolitikeren at prosjektet på mange måter er 20 år for sent.» Alle som har fulgt med i oppdrettsdebatten og utviklingen av oppdrettsanlegg de siste 20 årene, vet at åpne anlegg i sjø er på vei inn i solnedgangen. Hva det seirende alternative blir – seilende havfarmer, lukka anlegg til sjøs eller på land, er det ikke vår oppgave å besvare. Men vi anbefaler Havforskningsinstituttet å avslutte både framsnakkingen av oppdrett i Frakkfjorden, og planleggingen av forskning på en snart utdatert produksjonsmetode.

Videre anmoder vi Havforskningsinstituttet ved Pål Arne Bjørn om å respektere normer for forskningens overordnede samfunnsansvar som er formulert med utgangspunkt i nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Formålet med disse normene er «å sikre at forskningen kommer samfunnet til gode og at den ikke medfører skade på enkeltmennesker, samfunn og miljø. Prinsippene respekt, gode konsekvenser og rettferdighet er derfor sentrale også her. Prinsipper om føre var og bærekraft er relevante i vurderingen av forskningens mulige konsekvenser for enkeltmennesker, samfunn og miljø.»

Sjansene for at forskningsprosjektet kommer samfunnet til gode er meget små, men at oppdrettsvirksomheten kan medføre «skade på enkeltmennesker, samfunn og miljø», er svært sannsynlig. Oppdrett i mange andre fjorder viser nettopp det.

Vi vil til slutt vise til prosjektleders ønske om forskning på «på ville bestander av torsk». Vi, og sikkert mange med oss, spør hvor i Nord-Norge vi eventuelt har tamme bestander av torsk?



Innlegg i Ságat 31.03.2021 fra Naturvernforbundet i Finnmark, kommentar til svar fra Havforskningsinstituttet om oppdrett i Frakkfjorden. (Årsmøteuttalelse 2021 og aviskronikk).