«Naturkrisa er her og nå, og vi må handle raskt for å ta vare på det som er igjen.» Det ble sagt på konferansen «Min birrasat – bærekraftige næringer og naturmangfold i Sápmi», som ble arrangert på Samisk Høgskole i Kautokeino den 26. og 27. oktober 2023. (Direktelink til program).

I invitasjonen til konferansen ble det vist til FNs naturavtale som ble signert i Montreal i desember 2022, og som har blant annet følgende mål frem til 2030:

– 30 prosent av verdens land og vann skal vernes og forvaltes til gode for naturmangfoldet
-30 prosent av skadede økosystemer skal restaureres
-redusere tap av viktige områder for naturmangfold til nærmest null
-sikre urfolks og lokalsamfunnenes kunnskaper, interesser og rettigheter

Et utgangspunkt for konferansen var dette spørsmålet: «Hvordan kan vi bruke disse målene til gode for også våre områder?» (våre områder – min birrasat).

Konferansen inspirerte til å sette seg inn i Naturavtalen, og arbeid som er relevant for avtalens mål, både innen forskning, politikk, forvaltning og organisasjonsarbeid.

(Naturavtalen i norsk oversettelse).

Glimt fra konferansen

Man and the Biosphere (MAB)

Unesco-programmet Man and the Biosphere skal bidra til å utvikle bærekraftige løsninger ved å teste ny kunnskap i biosfæreområder. Etablert i 1971, altså for over 50 år siden. Programmet var forut for sin tid, og er enda mer aktuelt i dag.¹ (Fra innlegg av Eva Hauge Fontaine, Den norske MAB-komiteen).   

Biosfære-områder

738 biosfære-områder i 134 land. Ett i Norge (Nordhordland), forhåpentligvis flere på sikt. Slike områder kan være viktig for å nå målene i Naturavtalen. Kriterier for utvelgelse er blant annet at det må være lokal interesse – et biosfære-område må være forankret i lokalsamfunn og kommuner.

Sju biosfæreområder i Sverige. Ann-Kristine Vinka og Márja Skum  fortalte om et av de sju områdene –  Vindelälven/Juhttátahkka – hva det er, og erfaringer hittil.

De nevnte blant annet at det er en plattform der man kan møtes med likeverd. (I motsetninger til forvaltning av nasjonalparker), og at et biosfæreområde er en arena for samarbeid, men ikke en beslutningsenhet.

Konferansens leder Mikkel Nils Sara presenterte senere i programmet betraktninger om hvordan man kan tenke seg et naturmangfoldsområde «i våre trakter».

Sametinget

Sametingets arbeid med Naturavtalen og dens konsekvenser vedrørende samiske næringer og naturbruk ble presentert av politisk rådgiver Anne Henriette Nilut i Sametinget. Hun minnet om at samenes rett til kulturutøvelse er nedfelt i folkeretten. Om utfordringer for oppfølging av Naturavtalen sett fra Sametinget, nevnte hun blant annet en uavklart rettighetssituasjon. Nilut la også stor vekt på at samisk tradisjonell kunnskap må tas i bruk.

Forskningsprosjektet Actionable – om bærekraftig forvaltning av land og sjø

Alicia Barraclough og Inger Elisabeth Måren ved Universitetet i Bergen snakket om folk og og natur, i kulturøkologiske systemer.  Og stilte dette svært aktuelle spørsmålet: Hvem snakker med hvem når det gjelder naturressursforvaltning? I presentasjonen av prosjektet Actionable ble Sámi allaskuvla (SAMAS, Samisk høgskole) nevnt som en nøkkelpartner.

Miljø og mennesker? Typiske problemer og mulige løsninger ved miljøvern

Dette var tittelen på forsker Andrei Marin ved NMBU   sitt innlegg, som var av interesse for blant andre medlemmer av Naturvernforbundet. Marin tok drøftet også hvordan studere lokal/tradisjonell kunnskap, og pekte særlig på Samisk høgskole som sentral i slike studier.

Innlegg fra primærnæringer og ulike områder

Konferansens mangfold av tema og geografiske områder kom også til uttrykk ved at både en reindriftsorganisasjon (NRL), en sjøsamisk fiskeriorganisasjon (Bivdu), et lokallag i Naturvernforbundet (Ávjovárri² ) og et sjøsamisk senter som blant annet jobber med kunnskap om og fra lokal bruk av fjorder (Mearrasiida), var invitert til å bidra med innlegg.

NRL (Norske Reindriftsamers Landsforbund) v/ Biret Risten Eira og Marit Østby Nilsen hadde blant annet erfaringer med medvirkning som tema.

Om de to innleggene fra sjøsamiske områder: Inge Arne Eriksen i Bivdu la vekt på behovet for anerkjennelse av sjøsamiske fiskerirettigheter og bruk av erfaringsbasert kunnskap. Fra Mearrasiida v/ Ove Stødle sitt tema: lokal bruk av holmer, med jakt på rødrev for å beskytte fugler og egg.

Andre om Naturavtalen³

Sametinget

Fra Sametingets forventninger til nasjonal implementering av Naturavtalen – Sametingsrådets innstilling (saksframlegg til plenumsmøte i Sametinget 25.09.2023)

«Verdisetting av naturen slik Naturregnskapet tar sikte på, må også ta innover seg ikke-monetære verdier knyttet til naturen. Etter Sametingets syn kan ikke kultur, språk og åndelighet omdannes til og måles direkte i pengeverdier.

Sametinget opplever at dagens lovverk og miljøforvaltningens praksis ikke har forståelse for, og nødvendige verktøy for ivaretakelse av, samisk bærekraftig bruk.
(…)
Sametinget mener det er behov for å styrke synlighet, bruk og implementering av samisk tradisjonell kunnskap i naturforvaltningens praksis. I den nasjonale implementeringen av Naturavtalen blir det viktig at samisk tradisjonell kunnskap som er knyttet til naturens mangfold samt samenes bærekraftige naturbruksmåter blir anerkjent, respektert og ivaretatt. Sametinget forventer derfor at det gjennom den nasjonale iverksettingen av Naturavtalen gjøres en målrettet satsning med tanke på både tradisjonell kunnskap og urfolkskunnskap. Denne satsingen bør skje i tett dialog med samiske kunnskapssentra for tradisjonell kunnskap, samiske lokalsamfunn og rettighetshavere.

Sametinget forventer at statusen til tradisjonell kunnskap styrkes gjennom tydeligere krav og forbedret praksis for inkludering av urfolks tradisjonelle kunnskap i beslutningsgrunnlag om naturmangfold. I tillegg er det er behov for å legge til rette for aktiv videreføring av kunnskapen fra generasjon til generasjon slik at samisk tradisjonell kunnskap opprettholdes som levende kunnskapsbase i en verden i endring.

Naturavtalen er tydelig på statenes ansvar for å respektere og beskytte urfolks tradisjonelle bruk av fornybare ressurser samt oppmuntre til denne bruken. Sametinget har en forventning om at Norge legger disse rammene til grunn, og at Naturavtalen også bør påvirke arbeidet i spørsmål om forvaltning av viltlevende ressurser i Norge, slik som eksempelvis Tanalaksen.

Sametinget mener at også samiske lokalsamfunn og samiske rettighetshavere har mye å bidra med i arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet. For at det samiske samfunnet kan delta som likeverdige parter i gode prosesser med statlige myndigheter, er det behov for kapasitetsbygging og kompetanse.»

To kronikker av sametingsråd Maja Kristine Jåma, NSR

Kronikk: Samisk naturbruk som løsning for å oppfylle den nye naturavtalen (sagat.no)

Kronikk: Samisk kunnskap som grunnstein i fremtidens naturforvaltning (sagat.no)

Til behandling i Sametinget i nov.-des. 2023 (komitémøte og plenumsmøte)

Saksfremlegg om bevaring av naturmangfold

Naturvernforbundet om Naturavtalen

FNs Naturavtale – Naturvernforbundet
En redningspakke for naturen – Naturvernforbundet

Om veileder «For naturen«
«Naturvernforbundet har sammen med Forum for utvikling og miljø, BirdLife Norge, Framtiden i våre hender, Sabima, Spire og WWF Verdens naturfond lansert en omfattende veileder som tar for seg hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen innen 2030.»

For naturen Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030

Fra forordet : «Dette er et historisk samarbeidsprosjekt hvor vi gir klare politiske, juridiske og maktstrukturelle anbefalinger til hvordan Norge kan nå Naturavtalens 23 delmål. Våre anbefalinger knytter seg ikke til én enkelt politisk prosess, men er ment å gi en helhetlig anbefaling til hvordan Norge skal kunne nå de ambisiøse naturavtalemålene både på kort sikt og lang sikt.»

Utdrag fra «For naturen»
«Naturavtalen setter naturmål fra 2020 til 2030 og bygger blant annet på FNs bærekraftsmål. Avtalen har en overordnet visjon om at vi i 2050 skal leve i harmoni med naturen, styrke gratistjenestene naturen gir oss og øke naturmangfoldet. For at vi skal nå denne visjonen i 2050 må vi ha mer natur i 2030 enn vi har i dag. Vi har derfor veldig dårlig tid; vi er allerede mer enn to år inne i den ti år lange oppnåelsesperioden for avtalen som er fra 2021 til 2030.

• De fire første målene i Naturavtalen handler om vern og restaurering, og presiserer at vi må ta hensyn til naturmangfold og natur overalt.

• De neste fire målene handler om hva vi må unngå og begrense: ikkebærekraftig høsting, fremmede arter, forurensning, og klimaendringer.

• Så følger fem mål som omhandler hvordan dette skal gjøres på en rettferdig måte der kostnadene fordeles.

• De ti siste målene handler om de gjennomgripende endringene som skal til i hele samfunnet for å sikre en bærekraftig fremtid gjennom en naturvennlig politikk.

Den norske oppfølgingen av avtalen må starte så raskt som mulig. Norge kan også strekke seg lengre enn de felles målene. Å styrke naturen i Norge gir oss en mer levende natur som vil håndtere klimaendringene bedre og vil være avgjørende for fremtidig norsk økonomi og velferd.

Med en ny global avtale på plass, er neste skritt en detaljert nasjonal plan for å gjennomføre det paradigmeskiftet Naturpanelet slår fast at vi har behov for.» (S. 10-11).

Avslutningsvis

Takk til Mikkel Nils Sara ved Samisk høgskole og de andre som fikk i stand og bidro til den lærerike, inspirerende og trivelige konferansen Min birrasat (våre områder).

Svanhild Andersen
Medlem av Naturvernforbundets lokallag Vest-Finnmark

(med særlig interesse for natur, kultur og lokalsamfunn i kyst- og fjordområder, samt lokal/tradisjonell kunnskap og lokale verdier)

Foto: Kjell M. Derås

Noter

1) Fra salen på konferansen ble det bemerket at (daværende) NSI (Nordisk samisk institutt) hadde et miljøprogram allerede i 1971, og også minnet om et tidligere MAB-forskningsprogram: «Forvaltning av biologiske fellesressurser». Boka «Allmenningens komedie medforvaltning i fiskeri og reindrift» oppsummerer tema og funn fra programmet.

2) Piera Jovnna Somby som står oppført i programmet som innleder fra lokallaget Ávjovárri, var forhindret fra å komme. Fra lokallaget deltok i stedet Svein Lund.

3) Hentet fra andre kilder, etter konferansen.