En bondes erfaringer med eurobagging
Haarr gård har erstatter rundballer med eurobagging, og redusert plastforbruket betraktelig.
I dagens landbruk har plast blitt en naturlig del av hverdagen. Spesielt rundballeplasten, den tynne hvite folien som skal konservere dyrenes for gjennom vinteren skaper et stort forsøplingsproblem. På Haarr gård har de valgt en annen måte å ta vare på foret, og med det redusert plastbruken betydelig. Vi har snakket med Lauritz Haarr som mener eurobagging, eller ‘bagging’, er et riktig steg mot et landbruk med mindre plast.
Melkeproduksjon for fremtiden
En times tid fra Stavanger, nesten helt nede i fjæresteinene ligger Haarr gård. Med et noe utfordrende jordsmonn driver de melkeproduksjon ut ifra de forholdene og resursene de har tilgjengelig.
Da Lauritz Haarr og familien skulle ta over slektsgården på Jæren i Rogaland på slutten av 2000-tallet, så de etter måter å effektivisere driften på. De moderniserte fjøset fra båser til løsdrift, hvor kyrne kan gå fritt i fjøset og blir melket av robot. De valgte et såkalt folkefjøs, og bygde på eksisterende driftsbygg for å beholde et levende tun på gården sin.
Deretter tok de fatt på hvordan de kunne drive på en enda enklere måte. Kunne det finnes mer effektive måter å få slåtten inn og konservert for vinteren?
Etter å ha vært innom både plansilo og rundballer, og støtt på utfordringer i både økonomi og tidsbruk, ble Lauritz invitert med på studietur til Bayern for å se på metoden “bagging”.
Førsteinntrykket til boden fra Jæren var klart:
Dette må vi få hjem til Norge.
Lauritz Haarr, bonde på Haarr gård
Grovfôr i en lang plastpølse
Metoden går ut på å pakke gresset inn i en stor solid plastpølse. Gresset samles opp i vogner og går deretter inn i en maskin som mater det inn i plastpølsen. Dette erstatter de mer vanlige metodene i Norge, som er rundballer, eller ulike typer silo. I Europa har bagging-metoden sitt opphav fra det tsjekkiske selskapet Euro Bagging, som etablerte seg sent på nittitallet.
Lauritz var klar på at han først måtte vite at metoden ville fungere på forholdene hjemme, både jordsmonn, typen gress, og med mengden fuktighet vestlandsklimaet bringer med seg. Andelen tørrstoff i gresses som pakkes vil nemlig variere med klimaet. Men i 2015 var de klare til å teste metoden hjemme på gården for første sesong.
Etter å ha testet en sesong gruset de opp en plass på gården for å enkelt komme til pølsen med for. Her er det god plass til en til to pølser fra den første slåtten, men også til pølsen med andreslåtten, pølsen med tredjeslåtten, samt andre gress- og kornsorter i egne pølser. Oppdelingen gir mulighet til å blande fôret slik at det blir optimalt for dyrene.
Vi har kjørt mye med pickupvogn i disse pølsene. Fungerer utmerket, men du er avhengig av at kuttingen er god. Vi har nå i de senere årene gått over til selvgående snitter og tilhenger. Da bestiller du etter hvor lang transport du har, men i utgangspunktet så kjører vi 2-3 stykker, bakker inntil, tømmer tilhengeren, og kjører på – det er ikke baggeren det er kapasitetsproblemer på!
Lauritz Haarr, bonde på Haarr gård
På Haarr gård startet de med en pølse med 2,7 meter i diameter og 60 meters lengde. Med sine 70 – 80 melkekyr ble den beste løsningen å ha en pølse med diameter på 3 meter og lengde opp til 75 meter.
Lauritz’ oppskrift til en slått med eurobagger
- Tenk gjennom hvor skal du ha pølsen liggende. Er arealet der jevnt og godt?
- Koble traktoren på Eurobagger-enheten som drives av pto og hydraulikk. Dette tar ca. en halvtime, alt etter om du er alene eller har med deg hjelp. Du stiller opp maskinen, og henger på ny pølse klar for sesongen.
- For å putte gresset inni pølsen kan du enten bruke en pickupvogn, eller selvgående snitter og tilhenger.
Kraftig redusert plastforbruk
Laurits presiserer at man ikke trenger å slutte med rundballer, men at metoden sparer både tid, plass, og kostnader. Og plast! Med bakgrunn fra økonomi, finans og shipping har han nemlig gått systematisk til verks og regnet på alt fra tidsbruk, pengebruk, CO2 – utslipp og plastforbruk på de ulike metodene de har vært innom i løpet av årene som gårdbrukere. Med å gå over fra utesilo til bagging har de klart å kutte to maskiner fra driften, som har redusert CO2 – utslippene. Han har også regnet seg frem til en reduksjon i plastforbruket på over 80% i forhold til rundballer.
Mens bagging-pølsen er en tykk plastduk, er rundballeplasten tynn, skjør og kjent for å havne på avveie.
Lauritz forteller at selv om man kan være uheldig å få eurobagging-plast i foret er den såpass solid at dyrene lar være å spise den og den kan plukkes ut av fôrbrettet i etterkant. Den tynne rundballeplasten har derimot en tendens til å havne i foret, og deretter i kuens mage, noe Lauritz meddeler at slakteriene bekrefter.
– Har du en frossen rundball er det ikke lett å få av den myke plasten.
Bagging for alle
På spørsmålet om det er noe han skulle ønske de gjorde annerledes underveis, er svaret tydelig:
– Alt har vært kjempegod læring. Å drive med grovfor er gullet til bonden, spesielt om du driver med melk. Da er denne metoden helt genial fordi du ikke kjører med store maskiner oppi foret etter du har lagt det i siloen. Vi lærer ting hele veien. Det er rett og slett bare gøy. Og fremdeles så er kvaliteten god.
På Haarr gård får de flere og flere henvendelser fra folk som er lei rundballer. Lauritz er tydelig på at metoden egner seg for alle landskapstyper og for de aller fleste, men ser at de aller minste gårdene kan ha litt utfordringer. Han understreker at du må tilpasse størrelsen på pølsen til antall dyr du har som du skal fore hver dag.
Med ønske om å forandre norsk landbruk
Vi har truffet Lauritz Haarr før. Han er nemlig lidenskapelig opptatt av bagging. I 2022 var Naturvernforbundets Plastnettverk på besøk på gården, og siden har vi sett han som foredragsholder på konferansen til Forum Landbruksplast. På nettstedet bagging.no og Facebook-siden Bagging selger han også Eurobagging-maskiner i Norge.
– Jeg tror vi har funnet en metode som helt klart kan spare ekstremt mye plastikk i norsk landbruk, men det er ikke noe insentiv for en bonde til å gå vekk ifra rundballepresse i dag, til denne metoden. Og da kan du stille deg spørsmålet; hvorfor i all verden skal jeg gjøre det da?
Han drar paralleller til den norske elbilsatsningen der subsidier fra staten har sørget for at elbil har blitt et attraktivt alternativ.
– Neste år er det 10 år vi har holdt på, jeg er ikke i tvil jeg, for meg funker dette veldig bra, og jeg ser at dette er noe som helt klart har en framtid i Norge hva gjelder konservering av grovfor, forteller melkebonden.
Vil du lære mer om bagging? Lytt til podkastepisoden!
Artikkelen er skrevet som en del av vårt prosjekt Plastjakten Hordaland 2024. Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond, Grieg Foundation, Vestland Fylkeskommune, og Miljødirektoratet via Norges Naturvernforbund.