Vestlandet kledd i sitka

Forventningene var høye da sitkagranen ble innført i Norge. Nå fjerner vi det fremmede treslaget for å redde kystlyngheien.

En av de mange holmene på vei til Børilden. Overalt har sitkaen spredd seg.

Mona Maria Løberg – Rådgiver og redaktør NaturVest

10.12.2025 12:05

Lørdag morgen sent i oktober møtes vi for å ta båt fra Mastrevik kai til Børilden, en øy i Austrheim kommune. Kronglete form og et vakkert kystlandskap.

Ailin Salbu rydder området etter at flere trær er felt.

Ailin Salbu tar oss imot og setter oss i gang med dugnadsarbeidet. Vi skal hogge sitkagrantrær og brenne kvistene. Og det er ikke for at hytteeierne skal få utsikten tilbake. Ailin forklarer at dyrelivet og naturmangfoldet kan ta seg opp når vi fjerner sitkaen på denne øya.

– Under sitkaen er det nesten bare barnåler. Får vi vekk sitkaen, så kan kystlyngheien leve inn i fremtiden, forteller hun.

For over 15 år siden begynte Ailin å luke sitka på Børilden. Familien har hytte der, og hun ønsket å forhindre at det åpne landskapet skulle gro igjen.

– Det tok litt tid å forstå problemet. Det grodde bare mer og mer igjen!
Hun innså at det var de store trærne som produserte masse kongler, som var problemet. Og at hun trengte hjelp.

Det ble helt umulig å holde tritt med veksten av sitka, og hun begynte å lese seg opp på problemet. Norsk Botanisk forening hadde skrevet om det, og hun fikk kontakt med Anders Gunnar Helle. I 2019 kom han på besøk og snakket med grunneierne på Børilden, og de startet opp et større prosjekt. I 2023 tok Statsforvalteren noen av de større trærne på øya.

Harald Øksnes og Jan Nordø på sitkagrandugnad på Børilden. — Harald Øksnes og Jan Nordø.

Skogforskningen

Sitkaen kom til Børilden på 1950-60-tallet som hekkeplante og for å gi ly. Det klarte den litt for godt, og står igjen som massive, tette hekker. Det er ikke bare vinden, men også solen som er utestengt fra de gamle eiendommene.

Men det er som produksjonsplante den først og fremst skulle brukes.
Bergens Tidende skrev jevnlig om forskninga på fremmede treslag. 26. juli 1928 stiller avisa spørsmålet «Skal Vestlandet klædes med amerikansk sitka-gran?». Videre står det at forsøksplantingen hadde gitt meget gode resultater, og at Statsforsøkskommisionen for skogvæsenet skulle ha møte i Bergen, hvor en av sakene var hvorvidt man skulle gå til en større planting av sitkagranen. Sitka-granen tåler stormfullt vær, og dessuten spiser ikke sauene nålene.

Plantene vokser godt, og trives i vestlandsk klima. Alt var i sin skjønneste orden, tenkte man.

Skogreisingen Vestafjells

14. mars 1945 skrev BT at det ble sendt ut 1,9 millioner gran, furu og buskfuru-planter til bygdene gjennom Hordaland skogkontor. Men krigen hadde ført til at de hadde mistet de gamle forbindelsene som ga dem sitka og lerk og fransk bergfuru.Særlig savnet de sitkagranen som «er vorten reine kjelebarnet her hjå oss, det er nett eit treslag som høver her på Vestlandet, hardført og snøgt i vokster».

Den virkelige økningen av dyrking og planting av sitka skjedde utover 1950-tallet. Da kom det skogreisingsplaner for Vest- og Nord-Norge, og sitka ble anbefalt som det viktigste treet i de ytterste kystdistriktene på Vestlandet.

Planteskoler sådde sitkafrø, men tilgangen på frø fra Amerika etter krigen var lav. Det hjalp seg når vi etter hvert klarte å produsere flere frø selv.
Sitkaen skulle gi stabilitet til jordbruket og ekstra inntekt til bønder i distriktene.

Plantingen av sitkaen fortsatte fram til vår tid, men etter 1980-tallet gikk den ned i de fleste deler av kyst-Norge.

Elsket og hatet

Dessverre viste det seg at sitkaen har et svært stort skadepotensialet i norsk natur. I fremmedartslista for 2023 er den vurdert med høyeste risiko, og det er dokumentert at den sprer seg i truede naturtyper, som kystlynghei, slåttemark, kystnedbørsmyr og temperert kystfuruskog.

Som med en del andre fremmede arter trives den alt for godt og utraderer andre planter. I kystlyngheien på Børilden er den en katastrofe.

Men skognæringa elsker sitkagranen. I 2019 kom rapporten «En sammenligning av produksjonen hos vanlig gran og sitkagran i Norge», bestilt av Utviklingsfondet for skogbruk, Skogtiltaksfondet, ALLSKOG, Vestskog og Skognæringa Kyst. Der er det samlet data fra 36 forsøksskoger, og man fikk dokumentert hvor mye mer produktiv sitka var enn norsk gran. Resultatene viste at det var 38% mer tilvekst av stammevolum på sitka i forsøksskogene på Vestlandet, og 86 % mer i Nord-Norge.

Rapporten viste også at sitkagranen binder 50 % mer CO₂ enn norsk gran på Vestlandet.

Vi tviler ikke på sitkaens verdi som tømmer, men det er også den enorme veksten og frøspredningen som gjør den så invaderende når de spres på feil sted. Og klimatiltak som går på bekostning av naturmangfoldet, er ikke en god nok løsning.

Støtter planting og fjerning

Siden 2012 har norske skogeiere måtte søke om tillatelse for å plante ut sitkagran, men det er ingen regler for å lage en hekk, plante et tuntre eller leplanting.

Skogeiere får fortsatt økonomisk støtte for å plante sitka. Og samtidig gis det støtte for å fjerne sitkaen.

Vi har fått støtte for å rydde Rapeneset i Alver, og flere øyer i Nordhordland. Men dette er bare en dråpe i havet, uttalte seniorrådgiver Olav Overvoll hos Statsforvalteren i Vestland til Kommunal rapport (24.11.2025). Han frykter at Vestlandskysten kan være gjengrodd med sitka om noen år.

Hvordan rydde en øy

På Børilden har motorsagene duret hele dagen. Flere bål har blitt holdt i livet, og det som begynte som en kald høstdag ble en ganske het og fin dag.

Ailin tar meg med opp på en høyde for å vise meg utsikten. Hun luker stadig et sitkagranskudd mens hun snakker. Utsikten er nydelig. Drømmen hennes er at Børilden en dag vil være fri for sitka. Og de er på god vei til å lykkes med det. Men det hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid med grunneierne på øya. Det er helt grunnleggende, for hvis ikke alle er med, så vil sitkabestanden spre seg igjen. Alt må bort hvis man skal lykkes.

Noen tips

Skaff deg kunnskap om fremmede treslag, og oversikt over naturverdiene der du er grunneier.
Ta kontakt med statsforvalter, og finn ut om ditt område er egnet å restaurere.
Ta kontakt med naboer, og skap gode relasjoner. Samarbeid er nøkkelen.
Les mer på borilden.no og naturvernforbundet.no/hordaland/bevaring-skjotsel

Det vakre landskapet på Børilden. Åpnere nå etter flere dugnader. — Det vakre landskapet på Børilden

Hogged sitka, på Børilden i Nordhordland

En hogd sitkagran, bare stubben står igjen. Masse barnåler på bakken, for lite klarer å leve i skyggen av den.

John Monstad i gang med å tenne nytt bål.

Motorsag på sitkagrandugnad på Børilden.

John Monstad med verneutstyr, på vei hjem etter sitkagrandugnad.

Artikler fra NaturVest

Deltakerne i panelet på Evinys frokostseminar: Ragnhild J. Fresvik, Jon Askeland, Martin V. Jonsterhaug, Thor Haakon Bakke, Anne Kristin Førde og Tom Skauge.

– Vi skal følge nøye med

Eviny står i en spagat mellom en storstilt fornybarutbygging og ambisiøse mål om å nå naturavtalen.

Aktuelt NaturVest Vassdrag 10.12.2025

Sette en sluttdato for utvikle, ikke avvikle, olje

På tide å sette sluttdato for «utvikle, ikke avvikle»

Regjeringen gir full gass i petroleumsnæringen: Ressursene skal støvsuges – på tross av entydige råd fra Det internasjonale energibyrået, FN og forskersamfunnet.

Aktuelt Klima NaturVest 10.12.2025

Vårfluelarvene på Lisle Lyngøyna har tilpasset seg et miljø fullt av plast, de kamuflerer seg best ved å bruke plastbiter.

Insekt i plasthus

Når plasten fjernes fra økosystemet kommer naturen tilbake til seg selv.

Aktuelt NaturVest Plast 10.12.2025

Myrlandskap fra Hordaland, med grønt filter lagt oppå. Tekst med "Naturens stemme" i hvit skrift.

Kan du høre naturens stemmer?

Vi satser bredt for å øke kompetansen blant våre medlemmer.

Aktuelt NaturVest 10.12.2025

Naturskjønt bilde fra Tysnes, hvor Hordfast-traseen er planlagt

Her kan det kanskje bli nasjonalpark

Vi tok med en engasjert regnskogguide ut til Tysnes langs Hordfast-traseen. Hva skal til å for å gjøre den verdifulle skogen til en nasjonalpark?

Aktuelt Hordfast NaturVest Skog og fjell 10.12.2025

Vi tar med politikere med på befaring langs Hordfast-traseen. Vi ser ut over Bjørnafjorden.

Bergens-politikarar på synfaring langs den tenkte Hordfast-traseen

Seks politikarar, dei fleste frå Utval for miljø og byutvikling i Bergen (UMBY) takka ja til Naturvernforbundet sin invitasjon til å delta på ei synfaring den 14. november.

Aktuelt Hordfast NaturVest Skog og fjell 10.12.2025