Tekst: Grete Ingebrigtsen

Møte i Amalies hage 26.11.2019.
Arrangør: Naturvernforbundet i samarbeid med BIR og Bergen kommune

Ca. 30 personer hadde funnet veien til biblioteket en grå novembermorgen. Det var kaffe og yogurt til alle, og en alltid opplagt Synnøve Kvamme ønsket oss velkommen til et viktig og utfordrende tema. Vi fikk innlegg fra dyktige fagpersoner med ulik bakgrunn.

Først ut var Joachim S. Gulliksen, rådgiver i Naturvernforbundet sentralt. Han representerte en ny avdeling i forbundet: “Miljøvennlig hverdag”, med oppdrag å jobbe for sirkulær økonomi, og mot plastforsøpling. Mye av fokuset vil rettes mot kommunene, som har ansvar for avfallet vårt. Erfaring fra strandrydding er at av plastavfall stammer omtrent 50% fra privat forbruk, resten fra næringsvirksomhet.

Plast og klima:
●    Plastindustrien er den raskest voksende produsent av drivhusgasser, beregnet 3% økning pr år fram til 2050.
●    Plasten produseres av billig biogass: Etylen og propylen. Sterke økonomiske drivkrefter i USA og Midt-Østen.

Plastproduksjonen drives av tilbud, ikke etterspørsel. Ny plast er billigere enn resirkulert.  

Utfordringer:
●    Hvordan skape en sirkulær kultur?
●    Utvidet produsentansvar for avfallet.
●    Insentiver for ombruk.
●    Krav om at produkter kan gjenvinnes.

Naturvernforbundets forslag til tiltak:
●    Forbud mot særlig forsøplende engangsplast.
●    Bedre panteordninger.
●    Høy avgift på nyprodusert plast. 
●    Fortsatt fokus på opprydding.

Neste innleder var Sadaf Ghorbani, forsker på Haukeland Universitetssykehus. Hennes tema var bioplast. Er løsningen å produsere mer nedbrytbar plast? Plastens holdbarhet er både en god og en dårlig egenskap. Bioplast kan produseres av bl.a. mais, sukker og melk, og under ideelle forhold kan komposterbar plast brytes ned til karbon og vann i løpet av 3-6 mnd. Men ikke all bioplast er nedbrytbar, i en del produkter er det kun snakk om fragmentering, og mikroplasten er der fortsatt. Merking av bioplast kan tilsløre problemer med nedbrytning. Men innenfor en del områder har bioplast vist seg å være gunstig: Innenfor medisinsk bruk, som landbruksplast og til kompostering av organisk avfall. 

Toralf Igelsund, FoU-sjef i BIR, tok for seg temaet: Hva skjer med plasten som BIR samler inn?
Plasten kom i bruk for alvor for 50 år siden. Et hovedproblem er at det er så mange typer plast. Herdeplast, laminert plast og tilgriset plast må sorteres ut. Bare en liten del går til material- gjenvinning, gjenvinning som system har feilet. Plastavfallet representerer et enormt energitap. 

Hva må gjøres? 
●    Fortsatt motivere til sortering.
●    Plast må designes med tanke på gjenvinning, rett design må belønnes. 
●    Tilsetninger og laminater må begrenses. 
●    Ny plast er altfor billig, miljøproblemene må legges til produktenes pris. Karbonskatt. 
●    Industrien må være med på å finansiere opprydding av herreløst avfall.

Gunnar Moen representerte Grønt punkt, Norge,  en non-profit organisasjon eid av næringslivet. 
Hans tema var: “Er det vits i å resirkulere plast?” 

EUs mål er at 50% av all plast skal gjenvinnes innen 2025, dette forplikter også Norge. 
Husholdningsplast utgjør ca. 80 000 tonn pr.år, av dette går ca. 40% til gjenvinning. Gjenvinningen skjer i andre europeiske land, særlig Tyskland. Plasten som ikke gjenvinnes, er enten uegnet, ikke sortert ut eller skitten. Emballasjemerking er et viktig tiltak for å bevisstgjøre forbrukerne på om produktet kan resirkuleres. Industrien ønsker å samordne merking.

Synnøve Kvamme fra Naturvernforbundet Hordaland hadde siste innlegg: 

Hva er versting-plasten? 
Basert på erfaringer fra diverse aksjoner for rydding av plast, presenterte hun to lister: 

Du og jeg, husholdninger

Fiskeri og næring 1. Godteri-emballasje 1. Isopor 2. Emballasje fra hurtigmat 2. Tau, garn, trål. 3. Drikkeflasker, bokser, korker og lokk 3. Kanner og dunker 4. Røyk og snus  4. Pakkebånd, strips 5. Q-tips  5. Sprengledning, armeringsfiber 6. Husholdningskanner      

    
Hun hadde også forslag til hva som kan føre til endring: 
Myndighetene: Må øke pantesatsene, og utvide antall produkter med pant. Forbud mot engangsplast og isopor, gode alternativer finnes. 
Næringslivet: Dagligvarebransjen må stille krav til produsentene. 
Personlig engasjement hos oss alle!

Etterpå var det spørsmålsrunde og debatt. En lærerik morgenstund på biblioteket!