Regnskogen på Tysnes

De unike regnskogene på Tysnes er truet av E39 Hordfast.

Read this article in English The Tysnes rainforest

I en tidligere artikkel omtaler vi regnskog knyttet kystfurskog på Vestlandet. En av de rikeste forekomstene av disse finner vi på Tysnes (inklusiv Reksteren) i Sunnhordland.

Regnskog med sjeldne lavarter

Visste du at vi har “kalde” regnskoger i Norge? Vel, du tenker sikker at det regner mye i Norge, og spesielt på Vestlandet, så da er vel alt der regnskog? Men vanlig skog på Vestlandet er ikke denne typen regnskog vi snakker om her. Nei, disse regnskogene opptrer i små områder eller lommer på noen dekar, og er først og fremst kjennetegnet av en rekke sjeldne lavarter og noen moser.

Her skal vi snakke mest om de spesielle lavartene, og fellestrekket til disse er, akkurat som sine tropiske slektninger, at de krever relativt stabile temperaturer og høy luftfuktighet året rundt, samt at de er meget sensitive mot luftforurensing. Vi finner dem typisk i småkupert kystlandskap med furu og ofte knyttet til nordvendte skråninger, fordi de da unngår uttørking fra sol om sommeren.

Stjerneflekklav, en rødlistet, sårbar art.

regnskoglav, rødlisted art — Regnskoglav, en rødlistet art.

kystbendellav, en kritisk truet art — Kystbendellav er en kritisk truet art.

Tornflekklav, sårbar art — Tornflekklav, en rødlisted, sårbar art.

Thelotrema macrosporum, Storsporet rurlav — Storsporet rurlav, en rødlistet og sterkt truet art.

Stjernerurlav, en rødlistet og sterkt truet art.

Pertusaria multipuncta, kystvortelav, er en sårbar art, og ligger midt i traseen hvor Hordfast er planlagt.

Lavartene betegnes ofte som hyper-oseaniske og finnes utenom Vestlandet relativt få plasser i verden, derfor har Norge et spesielt ansvar for å bevare både artene og naturtypen. På Vestlandet finner vi dem først og fremst langs kysten av Sunnhordland, nær sjøen.

kystskriftlav, midt i traseen til Hordfast

En viktig undertype av disse regnskogene er dominert av skorpelav, også kalt skriftlavsamfunnet. Her finner vi disse flekkene knyttet til blandingsskog av furu og løvtrær med glatt bark, spesielt hassel og rogn, men til dels også ask, selje og bjørk. Regnskogene kalles derfor boreonemoral regnskog.

Kystskriftlav Rødlistet art – Artsdatabanken

I slike boreonemorale regnskoger opptrer de sjeldne artene ofte sammen. Finner man en av disse artene, for eksempel gul pærelav som er lett å kjenne igjen, så er sannsynligheten stor for at man finner flere. Alt i alt er det ca. 10 til 20 arter som brukes som kjennetegnende arter for regnskog. Utenom gul pærelav har vi blant annet kystskriftlav, storsporet rurlav, kystvortelav, stjerneflekklav, tornflekklav, stjernerurlav, og praktflekklav.

Sårbar skog

I 2018 ble det gjort en sammenstilling av verdifulle naturtyper i kystfuruskogene på Vestlandet. De rikeste forekomstene finner vi nettopp på Tysnes, særlig i området Reksteren til Søreid på Tysnesøy. Vi finner også forekomster sør på Digernes på Stord og deler av Bømlo. Det forelå tidligere en søknad om at denne naturtypen burde komme på listen over prioriterte naturtyper, men denne søknaden har dessverre ikke kommet videre i byråkratiet.

Naturtypen boreonemoral regnskog er en sårbar naturtype, og står på rødlista. Det betyr at om ikke spesielle tiltak gjøres, så er risikoen høy for at naturtypen skal gå tapt i Norge.

Litt spesielt er det jo at vegprosjektet E39, hvor Hordfast inngår, omtales i rapporten. Der står det følgende: “Boreonemoral regnskog er også utsatt for nedbygging, spesielt knyttet til veiutbygging. Planene for ny E39 berører f.eks. flere kjente forekomster av boreonemoral regnskog.”

Andre trusler mot denne naturtypen er klimaendringer og fremmede arter. Økende algevekst på trær er også skadelig, ettersom det kan føre til lavere forekomst av regnskogepifytter. Algeveksten kan komme som følge av høy nitrogen-belastning.

Tekst og foto av Jan C. Rivenæs.