Begrepsforvirring

Det har kommet en mengde produkter på markedet, som merkes og omtales på mange ulike vis.

– Mange har sikkert hørt om bioplast. Men bioplast sier verken fugl eller fisk om egenskapene til plasten.  Så det er et uttrykk som vi forskere ikke liker, forteller Gunhild.

At plast er «biobasert» betyr bare at den er laget av fornybare, biologiske byggesteiner. Men det betyr ikke at den vil brytes helt ned, slik bionedbrytbar plast kan.

– Det finnes faktisk bionedbrytbar plast som er laget av fossile byggesteiner, sier hun.

Bildet er med andre ord meget sammensatt.

Komposterbar plast er også nedbrytbar, men den brytes ikke effektivt ned i naturen. Den trenger komposten, som er veldig varm. I den industrielle komposten skjer nedbrytningen i kontrollerte omgivelser, som ikke er like lett å få til i hjemmekomposten.

Heldigvis er det ting på gang. I slutten av 2022 la EU-kommisjonen frem en melding om EU-strategien for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast. Det skulle veilede landene i å utvikle politikk og regler på dette området, og bidra til at vi får bærekraftige løsninger. Norge er ikke med i EU, men har signert EØS-avtalen, og produsenter av plast vil f.eks kunne påvirkes av kravene som stilles.

Kun til visse formål

Kan bionedbrytbar plast redde oss fra all plastforurensningen, spør vi Gunhild.

– På ingen måte, svarer hun. Det er viktig å kommunisere at det eneste som nytter, er å bruke mindre plast. Det vi vet helt sikkert fungerer, er å bruke mindre plast. Og bruke plast om igjen, dersom man må bruke plast.

Gunhild er klar i sin tale. Hun er ikke her for å selge plastprodukter, akkurat. Men hun er heller ikke bare negativ til å de nye plasttypene. Bionedbrytbar kan fungere i visse sammenhenger. Men de kan ikke – og bør ikke – erstatte majoriteten av ordinær plast.

Om man ikke kan styre hvilket miljø den bionedbrytbare plasten havner i, så kan den bli problematisk allikevel. Derfor bør den bare brukes til spesielle formål.

– For eksempel til landbruket, eller visse applikasjoner knyttet til marine miljøer, sier Gunhild.

Bionedbrytbart plastdekke kan benyttes til bruk på bondens åker. Når den er brukt ferdig, så pløyes den ned i jorden. Da vil den bionedbrytbare plasten – i iallfall i teorien – brytes ned.

Gjør den det, er den mer miljøvennlig å bruke enn vanlig plast, som vil fragmenteres til biter som er umulig å plukke opp.

Det er en del bønder som allerede er i gang med å teste det ut. Og det forskes på, så vi vil få mer kunnskap om det i årene som kommer.

Vet for lite og regulering mangler

Gunhild har bekymringer knyttet til bionedbrytbar plast. Hun påpeker at vi foreløpig vet lite om langtidsvirkningene av å bruke plasten i landbruket. Hvis plasten ikke rekker å brytes ned før vi tilfører nytt, vil den akkumuleres i jorden. Og dersom visse organismer trives ekstra godt med den bionedbrytbare plasten, kan man få en oppblomstring av disse artene. Hva vil det gjøre med balansen i jorda?

Den bionedbrytbare plasten skal per definisjon ikke etterlate noen ‘rester’ i miljøet, men det er nok ikke tilfellet per i dag. Vil kjemikaliene som er tilsatt plasten også brytes ned, eller vil den hope seg opp i miljøet og påvirke organismene som lever der?

– Den store utfordringen, er at mye regulering ikke er på plass. Sertifisering, og metoder for å verifisere egenskapene som produsentene hevder at produktet deres har.

Gunhild Bødtker

Når det vil komme på plass, er vanskelig å si. Det er en prosess som er i gang.

Nå skjer det forhandlinger om en global plastavtale i FN, hvor 175 land skal forplikte seg til å bekjempe plastforurensningen. Avtalen skal sikre sirkulære systemer for plasten, inkludert produksjon, design og avfallshåndtering.

Før reguleringene er på plass, så bør forbrukerne bli mer bevisst på hva de kjøper.

– Det er jo markedsstyrt. Trenger vi virkelig alle disse plastproduktene? spør Gunhild.

Hun mener man må tenke gjennom hva som er fordelene med at et produkt er bionedbrytbar.

– Det er ikke noe du bare kan kaste fra deg i miljøet, sier hun.

Naturen vil ikke nødvendigvis klare å bryte den ned. Og ikke kan den gå i plastavfallet heller. Da vil den ødelegge for kvaliteten til den plasten som kan resirkuleres til ny plast.

Redusere plastbruken

Det er viktig at vi gjør en god jobb i forkant, at vi er på denne saken og er føre var.

– Det er mye snakk om plast, hvordan skal vi håndtere plastavfallet, bruke resirkulert plast. Kan vi ikke begynne å tenke på en fremtid uten så mye plast? spør Gunhild. Trenger vi virkelig å bruke plast til alt vi bruker den til i dag? Og kan vi finne løsninger, som ikke inkluderer å finne et materiale som ligner på plast? Kan vi ikke tenke helt nytt?  Vi har låst oss litt fast i å være avhengig av plast. Og når vi vet at det ikke er bra for naturen, og det ikke er bra for oss.

«Spøkelsesfiske» er et stort problem. Kanskje den bionedbrytbare plasten kunne spilt en rolle her? spør vi. Gunhild kan ikke helt se for seg at det vil være hensiktsmessig at hele fiskeutstyret hadde vært av bionedbrytbar plast, men deler kunne vært det. Som for eksempel sammenføyninger, som gjør at teinene holder seg sammen.

– Men det trenger ikke nødvendigvis å være plast, påpeker hun.

Fokuset bør heller være på å redusere muligheten for å miste fangstredskapene, og finne smarte løsninger som gjør at teinene kollapser og ikke fisker i ‘evig tid’.

Gunhild mener vi ikke må haste frem for å prøve å finne mange nye måter å bruke denne plasten på, men heller redusere plastbruk generelt.

Vi bør alle ha sunn skepsis til nye produkter og det som virker fantastisk. Det trengs mer forskning – og sunn fornuft.