Kan du forestille deg et norsk, statlig selskap som ga belønningspenger til dem som bygget flest nye kullkraftverk? Virkeligheten er ikke langt unna: Avinor har faktisk en bonusordning som premierer flyselskap med trafikkvekst. Avinor har også som uttalt mål å øke antall langruter, som gir de i særklasse største utslippene. Dette statlige selskapet arbeider altså for det stikk motsatte av hva staten gjør overfor storbyene: Da er det reduksjon av trafikken på veiene som premieres. Forskningsinstituttet Cicero slår fast at klimaskadeeffekten fra nordmenns flyreiser allerede er større enn fra alle andre transportformer til sammen. Fra 2002 og fram til 2014 har utslipp av  klimagasser fra flytrafikken fra Norge til utlandet økt med 109 prosent.
Prognosene peker bratt oppover. Og flertallet av politikerne bare smiler.

Vi vet at det blir svært krevende å kutte så mye i utslippene av klimagasser som vi er nødt til. Da kan ingen deler av samfunnet skulke unna.

Listen over myndighetenes ettergivende behandling av flytrafikken er lang:
* Avgiften på drivstoff er minimal, langt under det bilister betaler.
* Flyruter til og fra utlandet slipper unna både CO2-avgift og moms.
* I motsetning til utbyggerne av vei og jernbane, slipper Avinor å lage utredninger som viser alternativer til fortsatt vekst, når utvidelser skal vurderes.
* Flytrafikk inn og ut av EU/EØS-området er ikke del av noe kvotesystem som regulerer klimagassutslipp. Disse utslippene blir ikke ført opp i Norges eller noe annet lands klimaregnskap, men «forsvinner» bare.
* Taxfree-ordningen er en offentlig subsidiering av flytrafikk med flere milliarder kroner. Her belønnes de som reiser oftest, og dermed også forurenser mest. På ti år er utslippene fra nordmenns utenlandsturer doblet. Det er her hovedproblemet ligger, ikke i ikke utslipp fra flyturene i Distrikts-Norge.

Hver nordmann slipper totalt ut ca. 11 tonn CO2 i året. En ferietur til Australia fører til utslipp tilsvarende ca. 5 tonn CO2. Da sier det seg selv at kan vi ikke boltre oss i stadig flere og lengre
reiser. De kommende årene må vi raskt jobbe oss nedover, først mot 1-2 tonn, så nullutslipp, for å unngå at klimaet løper løpsk.

Avinor har planer om å redusere klimaavtrykket. Men deres hovedkort – biodrivstoff – er en tvilsom joker. Miljøkonsekvensene av slikt drivstoff varierer veldig. Noen typer kan til og med gi økte utslipp. Viktigst er likevel at ressursene som brukes til å produsere biodrivstoff, er knappe. Mange samfunnsområder vil måtte slåss om den gitte mengden som finnes. Hver ekstra flytur vil øke behovet for energi og gjøre det vanskeligere å komme i mål.

Jo da, flymotorene blir gradvis mer effektive. Men når veksten i trafikken er mye større enn reduksjonen i forbruket av drivstoff, monner det ikke.

Om det en gang i fremtiden vil bli utviklet ny teknologi som kan revolusjonere skadevirkningene fra luftfarten, er helt i det blå. Før dette er skjedd, må bremsene på.

Som en stor, statlig aktør, har Avinor selvsagt en forpliktelse til å ta klima og miljø på alvor. Det gjør ikke selskapet. Den største skylden har likevel politikerne. Det er deres ansvar å gi Avinor de rette føringene. En ny kurs må stakes ut.

Avinor kan ikke lenger ha som et formål å tjene mest mulig penger ved å skape mer trafikk.

I stedet må Avinors oppgave bli å tilby gode tjenester i begrenset og styrt utvalg, omtrent etter de samme prinsippene som Vinmonopolet blir drevet. 

Planene om å bruke titalls milliarder på å utvide kapasiteten på norske flyplasser må avlyses. Vi kan ikke bygge nye rullebaner på Gardermoen eller Flesland når utslippene må kraftig ned. I andre, miljøbevisste land er en nå snuoperasjon begynt: En høyere domstol i Østerrike nylig forbudt bygging av en ny rullebane på flyplassen i Wien. Begrunnelsen er å hindre nye, store klimagassutslipp. Delstaten Berlin har også bestemt at en tredje rullebane på deres hovedflyplass ikke skal bygges.

I dag drives Avinor som en liten stat i staten. Hvorfor skal ikke flytransport få både inntekter og utgifter over statsbudsjettet, slik det er med vei og jernbane? Hvorfor skal luftfarten styres helt annerledes enn andre transportformer? Hvorfor vil Høyre ikke behandle saken om en tredje rullebane på Gardermoen som det det er – et kontroversielt politisk spørsmål – men overlate til Avinor å gjøre som de lyster?

Man kan mistenke at det er fordi det er lettvint for politikerne å slippe å styre. Men vi har faktisk politikere fordi de skal styre. Ikke la det skure og gå. For da kan det gå riktig galt.

Gabriel Fliflet er styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland.

---

Teksten er også publisert i medlemsmagasinet NaturVest #1 2017.