– Nå er vi i kjernen av en av mange regnskoglokaliteter på Tysnes. Her er det blant annet registrert flere rødlistede og truede lavarter, som for eksempel kystskriftlav og stjernerurlav, forklarer en engasjert Jan Chr. Rivenæs, som er vår regnskogguide.

Rivenæs har bred kunnskap og innsikt om dette unike, verneverdige boreonemorale kystregnskogområdet, som betyr at vi er i en overgangssone mellom barskog og løvskog.

– For en del år siden foreslo jeg at området her burde bli nasjonalpark, og Naturvernforbundet Hordaland tente på ideen, forteller Rivenæs.

«Søre Bjørnafjorden nasjonalpark»

Ikke lenge etterpå, i juni 2019, sendte Naturvernforbundet en oppfordring til Fylkesmannen i Hordaland (nå Statsforvalteren) om å utrede planer for «Søre Bjørnafjorden nasjonalpark». Naturvernforbundet gjentok oppfordringen til Statsforvalteren i Vestland i 2023.

Rivenæs tar frem feltlupen. Han konsentrerer seg om barken på stammen på et ospetre. Han er stille en liten stund, men konkluderer raskt:

– Dette er vanlig rurlav, forsikrer geologen, som av og til angrer på at han ikke valgte å studere biologi i stedet for geologi. Hans dype interesse for artsmangfoldet i naturen, og spesielt i regnskoglokalitetene på Tysnes, har forsterket seg den senere tid.

Arter som trives i kystregnskogen

– Rurlav er registrert i området med ekstra høy gjennomsnittlig luftfuktighet i kystregnskogene på Vestlandet og særlig i Sunnhordland. Den trives ekstra godt på de glatte stammene på rogn og hassel, forklarer han.

De spesielle lavartene her har til felles at de krever ganske stabile temperaturer og høy luftfuktighet året rundt, men de er følsomme for luftforurensing. Et fellestrekk de har med sine tropiske slektninger.

Rivenæs har i løpet av de siste årene rapportert og registrert flere tilfeller av sjeldne og truede lavarter i dette sørvestre området av Tysnes. Klikker du deg inn på artsdatabanken.no vil du finne hans observasjoner der.
I artsdatabanken vil du også finne andre eksempler på typiske arter i kystregnskogen som Rivenæs har registrert.

Norge har et ansvar for å bevare denne naturtypen

– Her finner du arter du ikke finner andre steder. Du finner også artene og naturtypen i vestlige Skottland og litt i Irland, men lite ellers i verden. Jeg mener derfor at Norge har et ansvar for å bevare disse artene og naturtypene som finnes her i Sunnhordland. Boreonemoral regnskog er en rødlistet naturtype og definert som sårbar. Tysnes er den kommunen i Norge som har flest lokaliteter med disse regnskogene, opplyser Rivenæs, og fortsetter:

– Skal man ta vare på slik kystregnskog, må man verne et større, sammenhengende område som både dekker mindre lokasjoner med truede arter og nærliggende lokasjoner. Du kan for eksempel ikke bygge en vei her og boliger der i nærområdet og tro at disse truede artene vil overleve. Disse artene krever helt spesielle fuktforhold og krav til ren luft som bare den uberørte naturen selv kan sikre, fastslår Rivenæs, som mener at en nasjonalpark eller en form for landskapsvern i området ikke vil være til særlig hinder for å drive hjortejakt eller fiske som i dag og slik folk har drevet opp gjennom årene på Tysnes.

Skeptisk sauebonde

Sauebonde Anders Lundevold, som har en stor flokk med sauerasen gammelnorsk spælsau på beiteområder i tilknytning til regnskoglokalitetene i området Landrøya – Hålandsneset i sørvestre delen av Tysnes, uttrykker en viss skepsis til en mulig, framtidig nasjonalpark i området.

Sauebonden, som også driver hjortejakt i området, har vanskeligheter med å se hvordan eksisterende sauehold og hjortejakt kan gå hånd i hånd med forventede strenge restriksjoner for slik virksomhet i en framtidig nasjonalpark.

– Selve jakten etter hjort vil nok ikke bli et problem. Derimot kan det bli problematisk å hente ut skutt hjort fra regnskoglokalitetene her siden bruk av ATV eller firhjuling for eksempel til transport av slakt, neppe vil bli tillatt. Motorisert drift i nasjonalparken forventer jeg vil bli strengt regulert, tror Lundevold, som også regner med strenge restriksjoner på hogst i en mulig framtidig nasjonalpark i området.

Opptatt av å sikre naturverdier

Som representant for Sosialistisk Venstreparti i kommunestyret i Tysnes, er Lundevold imidlertid svært opptatt å sikre biologisk mangfold og vern av naturverdier. Senest var han og SV det eneste partiet i formannskapet i Tysnes som stemte imot å sende en detaljreguleringsplan for utbygging av en eiendom i naturskjønne og det lite privatiserte Bårdsundet ut på høring. Eiendommen ligger innenfor det området som Naturvernforbundet har anmodet Statsforvalteren å utrede som nasjonalpark.

– Naturvernforbundet sin anmodning til Statsforvalteren i Vestland om å utrede området som nasjonalpark er ikke politisk behandlet i den tiden jeg har vært folkevalgt i Tysnes, sier Bakke.

Statlig reguleringsplan for E39 båndlegger verneverdig område

Morten Anthonessen, rådgiver plan og eiendom i Tysnes kommune, viser også til båndleggingen til E39 og at det ikke er noen gamle, kommunale reguleringsplaner i området som kan «vaskes» slik Statsforvalteren i Vestland har anmodet kommunen om.

– Men vi er generelt positivt innstilt til utredning av vern av naturlokaliter i Tysnes. Vi har en plikt til å planlegge for mer vern i samsvar med myndighetenes rammer, mener Anthonessen. Han viser til kommunens vedtatte planstrategi for perioden 2024-2028 og forslaget i kommuneplanens arealdel 2024-2036.

Tysnes kommune positivt innstilt til verneutredning

– Vi kommer til å gå grundig til verks når det for eksempel gjelder jordvern, karbonlagring og restriksjoner på utbygging i myr, m.m. Det er helt klart et løft som må til på dette feltet, underskreker Anthonessen.

Ifølge vedtatt planstrategi for Tysnes kommune skal det blant annet «utformast eit kunnskapsgrunnlag som skal syna kommunen sin status og utfordringar knytt til demografi, næringsutvikling og klima og miljø». Videre står det i planstrategien at Tysnes kommune vil ha trong for «… betre kartlegging av natur og ressursar…».

I tillegg til rullering av arealplan, skal Tysnes kommune oppgradere klima- og energiplanen fra 2010 og landbruksplanen fra 2004. Kommunen har videre lagt inn en ny plan om naturmangfold i planstrategien for 2024 til 2028.

I tilbakemeldingen fra Fylkesmannen på oppfordringen fra Naturvernforbundet i 2019, om å utrede en nasjonalpark i dette området på Tysnes, er Fylkesmannen enig med Naturvernforbundet om at området er verneverdig. Fylkesmannen understreker samtidig at det i arbeidet med å identifisere verneverdig natur i forbindelse med supplerende vern «… har vore ei klar bestilling til oss om at skog ikkje skal vere ein del av dette arbeidet». Fylkesmannen i Vestland konkluderte med at etaten verken har fått i oppdrag eller mandat til å vurdere vern av dette område på Tysnes som nasjonalpark.

Verneverdig område

Også Miljødirektoratet peker i et brev til Statsforvalteren i Vestland i februar 2024 på at «… det liten tvil om at området Norges naturvernforbund foreslår som nasjonalpark inneheld naturmangfald av både internasjonal og nasjonal interesse, inkludert mange førekomstar av trua naturtypar». Samtidig viser Miljødirektoratet til den statlige kommunedelplan (E39) som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vedtatt. Direktoratet oppfatter det også slik at «… det ikkje er lokal aksept for å starte opp verneplanprosessar for det aktuelle området».

Seniorrådgiver hos Statsforvaltaren i Vestland, Magnus Johan Steinsvåg, støtter Naturvernforbundet Hordaland sin vurdering om at deler av dette området med kystregnskog er verneverdig.

– Men vi har ikke handlingsrom til å starte opp en prosess til å utrede en nasjonalpark her. Det finst ingen kommunal aksept og heller ikke et mandat fra Miljødirektoratet, fastslår Steinsvåg.

På en annen side kan det være aktuelt å vurdere frivillig skogvern som et alternativ til nasjonalpark, ifølge Steinsvåg. Han mener at frivillig skogvern er det viktigste tiltaket for å ta vare på skognatur, og er en sentral del av den nasjonale satsingen for å ta vare på naturmangfoldet.

Frivillig skogvern er et alternativ

– Frivillig skogvern innebærer at grunneier eller skogeier selv tilbyr vern. Dersom alle berørte grunneiere blir enig om en avtale med myndighetene, blir området vernet i samsvar med naturmangfoldloven og blir et naturreservat. Frivillig skogvern blir sett på som en svært gunstig avtale for grunneierne og innebærer en langt høyere økonomisk kompensasjon sammenlignet med verdien fra hogst, forklarer Steinsvåg, og legger til:

– Til forskjell fra vedtaksprosessen for nasjonalpark, krever frivillig skogvern ikke en kommunal beslutningsprosess. Derimot må alle berørte grunneiere gi sin tilslutning til planforslaget, fastslår Steinsvåg. Han opplyser at det er skogeierorganisasjonene AT Skog og Norskog som representerer grunneierne i vernearbeidet.