Kortnytt nr. 2-2022
Noen korte fakta om karbonlagring, tekstilbransjen og naturtap.
Karbonlagring og klima
Omtrent 80% av karbonet på jorden som er bundet opp på land, finnes i jordsmonnet og ikke over bakken.
I de norske myrene er det estimert at det lagres rundt 1 milliard tonn karbon, og globalt er ca. 20% av alt landkarbon bundet opp i torv.
I skog lagres det 3-4 ganger mer karbon i jordsmonnet enn i trær og planter over bakken, og i lyngheiene i Norge er det lagret 37,4 millioner tonn CO2.
Å verne naturen, restaurere og ta vare på økosystemer og naturområder er kanskje et av de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre.
Forskningen til Siri Vatsø Haugum ved Lyngheisenteret på Lygra, viser at uskjøttet kystlynghei vil bli en klimabombe dersom temperaturene øker og det blir mer tørke. Risikoen er størst dersom røsslyng er gammel og forvedet. Derfor er økt skjøtsel av lynghei der vi også kan produsere bærekraftig kjøtt og lynghonning, et viktig og enkelt klimatiltak.
Mating av småfugler
27% av norske fugler er truet ifølge rødliste for arter 2021. Dessverre er gråspurv også i faresonen for å bli truet.
Vi kan gjerne gi de frø, korn, og frukt til det er litt varme i luften til våren. Fôringsplassen må være høyt nok og langt utenfor katters rekkevidde.
Tekstilbransjen må ta ansvar
Klær og sko står for 8-10 prosent av globale klimagassutslipp. Naturvernforbundet og Fremtiden i Våre Hender har lansert forslag til hvilke oppgaver en ambisiøs produsentansvarsordning kan og bør løse og hvordan en slik ordning bør innrettes.
Fast fashion og overproduksjon av tekstiler skaper store globale problemer for mennesker og natur. Mer og mer av tekstilene lages av billig plast, og overproduksjonen er ute av kontroll. Vi kjøper over dobbelt så mye klær som for 15 år siden, samtidig som plaggene blir brukt halvparten så lenge. Globalt ender enorme mengder brukte klær opp som søppelfjell i andre land. Tekstilbransjen kan ikke fortsette slik, og nå stilles de til ansvar.
Hvorfor forsvinner naturen?
Living Planet Report 2022 kom nylig ut og den leverte noen dystre tall. Dyrebestandene har stupt med 69% siden 1970.
Årsakene er at dyrene mister landområder (49%), vi overhøster naturressursene (25%), fremmede arter tar over og utsletter stedsegen natur (13%), natur forurenses (8%) og klimaet endrer seg (5%).
