Lag en blomstereng

Slik går du frem, steg for steg.

Insektene trenger flere blomster

De ville pollinerende insekter er avhengig av å finne nok nektar, pollen og leveområder for å trives. Vi er også avhengig av pollinerende insekter for å få gode frukt, bær og grønsaker. Desverre er vi i ferd med å miste flere og flere av de,. De trenger vår hjelp.

Hva med å lage en blomstereng i hagen, på borettslagets grøntarealer, i en park eller utenfor bedriften din? Her får du oppskriften på hvordan du gjør det.

Når gjør du det?

Engen kan enten lages om våren eller høsten. Om våren er det viktig å vente til frosten i bakken er borte, men sett i gang før graset vokser seg sterkt, for man skal fjerne så mye gress og mose som mulig. April og tidlig mai passer bra, men du kan selvsagt gjøre det senere også.

Om høsten er det best å etablere engen i slutten av august eller i løpet av september. Da har røttene begynt å slippe litt taket, du har fått tid å sanke inn frø, og det er passe fuktig i jorda.

Følge med på værmeldingen. Det er bra med lett regn de påfølgende dagene. Hvis det skal regne kraftig risikerer du at frøene renner bort. Er det veldig tørt bør du vanne manuelt.

Finn et passende sted

Finn et egnet område der det er riktige vekstforhold til plantene. Blomsterengplanter foretrekker tørr, næringsfattig og godt drenert jord.

Det bør være gode solforhold. Det kan f.eks være en gressplen, i en
grøft eller gjengrodd grusområde. Vi anbefaler å etablere engen der det
allerede er plen som ikke er utsatt for mye tråkk. Det er lurt å begynne
med felter på ca. 1×1 m i størrelse. Engen kan utvides etterhvert.

Kjennetegn for et egnet sted

  • Gressplen, eller område med tynt jordlag med mye sand
  • Vest- eller sørvendt
  • Mye sol
  • Tørr og sandholdig jord
  • Lite næring i jorden (ikke gjødsel)
Det fungerer godt å lage blomstereng der det er eksisterende plen. Man trenger å ta bort en del av røttene fra gresset. Erfaringsmessig fungerer det best å fjerne gressmatten og legge på ny næringsfattig jord og sand. Da blir det mindre konkurranse mot gras og andre eksisterende arter. Husk å ta bort arter som spres seg lett, for eksempel løvetann, høymole, tistler, geitrams, hønsegras mm.

Bruk kun regionale frø

Hagesentrene selger jo frøblandinger for blomstereng, men mange av frøblandingene inneholder utenlandske sommerblomster som ikke overlever vinteren eller som opptrer som ugress hos oss.

Husk også at selv om man finner samme art ulike steder i landet, er plantene tilpasset klima og næringsinnhold regionalt. Derfor er det lurt å sanke frø fra regionen blomsterengen skal være.

Dersom du vil kjøpe frø anbefaler vi å kjøpe ville blomsterengfrø som er avlet frem av NIBIO. Blomsterengteamet deres har sanket inn frø fra hele landet og avlet frem frø som nå er å finne til salgs på nett.

Gjør klart til å så frøene

Det er ulike måter å forberede jorda før dere sår. Det er viktig at frøene
skal ha god kontakt med jord, og at det ikke er for mange andre planter
som de må ‘konkurrere med’. Dersom det allerede er plen anbefaler vi å
grave bort gressmatten (gress og røtter).

Tilsett deretter næringsfattig jord (f.eks så- og kaktusjord eller gammel krukkejord). For bedre drenering er det en fordel å legge ca. 10 cm med sand på toppen av jorda. Bland sammen sand og jord og rak over slik at overflaten blir jevn.

Er det mye rotugras som løvetann og høymole der engen skal være, bør det lukes før dere sår frø.

Slik sår du frøene

Det er viktig å spre frøene jevnt. Vi anbefaler å lage hull i lokket til å et tomt syltetøyglass. Ha litt fin sand eller fin sagflis sammen med frøene og spre det over jordflekken, først i én retning, deretter på tvers.

Til slutt rakes frøene lett ned i jorda. Tråkk frøene godt ned i jorda, med tette steg eller gå over med en trommel. Er det ventet lett regn trenger du ikke vanne.

Utstyr

  • Spade til å grave bort gressmatten med
  • Rake til å rake jorda og frøene med
  • Hansker
  • Trillebår
  • Glassbøsse med hull i lokket (til å fordele frøene jevnt)
  • Frø
  • Litt sand og/eller næringsfattig jord
Her er gressmatten fjernet og det er lagt på næringsfattig jord så sand. Sanden rakes ned i jorda, frøene strøs på og det rakes lett igjen. Deretter tråkker man jorda ned eller tromler med en jordtrommel.
Frøene drysses jevnt over jordflekken. Først i en lengderetning med halvparten av frøene, deretter går man over på kryss. Slik sørger man får fordelt frøene over hele jordflekken.
Til slutt må man pakke jorda flat. Her er det brukt en trommel, men det går også helt fint å tråkke jorda ned med tette steg. Det er ikke behov for å vanne. Det er best å så frøene dersom det er litt fukt i luften eller det skal småregne litt de neste dagene.

Bildene er tatt på Arboretet på Milde, på blomsterengkurs med NIBIO.

Andre metoder for såing

Det finnes andre metoder for å lage blomstereng. NIBIO viser deg hvordan man lager eng ved hjelp av høymetoden. De selger også frø høstet fra ulike landsdeler i Norge. Du kan finne frø som passer vestlandsnatur i de fleste grøftekanter. Sørg for at du ikke får med deg frø fra fremmede arter.

Det er også mulig å ale opp små pluggplanter som man deretter sår ut. Disse kan klare seg bedre i konkurranse mot andre arter, men er litt mer plasskrevende å få til. Du kan jo teste ut en kombinasjon av frøsåing og pluggplanter.

Slik tar du vare på blomsterengen



Blomsterenger skal kun klippes en gang i året. Det er fordi plantene må få vokse seg høye og få tid til å gå i blomst. Dersom det er veldig god vekst kan du også klippe den tidlig om sommeren (mai-juni). Sørg for at flesteparten av blomsterartene har fått produsert frø før du klipper.

Når du har klippet graset, helst manuelt med ljå, må frøene få tid til å dette ned på bakken. La derfor graset ligge å tørke et par dager, da får frøene sådd seg selv.

Rak det sammen og legg i hagekomposten, eller i kjøkkenhage og blomsterbed som jorddekke.

Vær tålmodig


Vit at det kan ta tid før det blir blomster i engen. Det første året kommer det som regel kun opp bladrosetter, og så blomstrer det året deretter.

Her er det spiring et par uker etter frøspiring. Plantet i slutten av august.
Her har det kommet frem bladrosetter, året etter.

Oppdrag Blomstereng

Skoleprosjekt hvor elevene forvandler tomme gressplener til blomsterenger der humler og bier kan spise og kose seg. Elevene får lære om bærekraft i praksis på en utforskende måte.