– Jeg har jobbet med fast fashion, og ble litt desillusjonert, med prosesser og avfall. Så jeg ville gjøre ting litt bedre, forteller Barry Steel, prosjektleder for Woolly Pot.

Han ble involvert i arbeidet hos Bioregion Institute, og ble inspirert da han så den originale potten av ull. Den er forløpig på teststadiet, men planen er at den skal erstatte plantepotter av plast.

Når en kilo plast produseres og brennes, har det sluppet ut cirka fem kilo CO₂. Dersom Bioregion Institute når sitt mål, forbruker vi årlig 1000 færre tonn plast i året. Det tilsvarer altså en reduksjon av 5000 tonn CO₂-utslipp årlig.

Plast finnes i så mange produkter, som kunne blitt laget fra fossilfrie materialer. Her er det potensiale for å kutte utslipp.

Bruker ull som ville blitt brent

I dag er det slik at 1000-2000 tonn fra norske gårder brennes hvert år, fordi kvaliteten ikke er god nok til å lage garn av. Men den kan utnyttes til andre formål, som for eksempel ullpotter. Dette gjør også prosjektet interessant, fordi det evner å utnytte ressurser vi allerede har lokalt.

For noen år siden samarbeidet NIBIO, NORSØK og Animalia om utredningsprosjektet VerdifULL, for å se på hva den nedgraderte ulla kan brukes til. Det er oppløftende å se at ull i mange tilfeller kan erstatte plast. Det kan erstatte jorddekker som skal hindre ugress rundt planter, og erstatte bobleplast i pakker.

• Hva kan nedklassifisert ull brukes til? SAU OG GEIT, 1/2024

Holde det lokalt

Det finnes flere ullpotte-prosjekter, men det bekymrer ikke Barry.

– Det er rom for alle. Det viktige er at vi reduserer plastforbruket vårt. Vår ambisjon om å ta 10 % av plastpotteforbruket i Norge tilsvarer faktisk 1 milliard plastpotter. Så her er det ‘alle mann til pumpene’.

Alle har hver sin vri på utfordringen.

– Det vi fokuserer på er jordhelse, og forstå hvordan produktet kan forbedre jorden, sier Barry.

Det er flere som har vært interessert i Woolly Pot, og som ville kjøpe store mengder ullpotter.

De hadde nylig et møte med folk i Nederland, som de har delt sine ideer med.

– Alle er veldig imponerte, forteller Barry.

– Det er også bøndene, forteller Frida Lunde Høisæther. Hun er praktikant hos Bioregion Instiute, og studerer master i Innovation av management på Høgskolen på Vestlandet (HVL).

– Når vi presenterer prosjektet for dem er de spente, sier hun.

Noen av dem kan kanskje bli kunder i fremtiden, for de har planter som trenger potter.

– De vil gjerne bli kvitt plastpottene, sier hun.

– Men så inntreffer en ting som pandemien, og plutselig hadde man hauger med ull som har hopet seg opp, fordi ingen som ville kjøpe det. Det er enkelt når man ser på det, men å komme dit..

– Vi må forandre hele industrien, bryter Frida inn.

– Akkurat! Og det skjer ikke over natten, svarer Barry.

Han mener at det må testes og bevises overfor kundene, at dette faktisk fungerer. Og at man samtidig må ha driven til å gjøre det. Kommunen kan også kreve at man skal bruke visse produkter, med bærekraftige materialer og som styrker sysselsettingen lokalt.

Men dette handler om så mye mer enn å selge en ullpotte. Vi må få til større endringer. Barry og Frida forteller at de gjennom arbeidet med ullpotten kan være med å endre verdikjeden.

– Det er lett å miste håpet, når avfallsproblemet øker, sier Frida. Alle prøver å finne løsninger, men hvor skal vi starte og hva skal vi gjøre? Men potensialet er stort, og det er inspirerende å jobbe med.

Foto: Mona Maria Løberg

Forstå hva du kjøper

Barry bruker mye tid på hagesentre, for å se hva som gjøres og hva som tilbys kundene. Pris virker også inn på hvorvidt produkter kjøpes inn, men han mener at man samtidig må se på verdien som tilføres produktet. Noen bruker papir, men det har ikke de samme egenskapene som Woolly Pot, som samtidig forbedrer jorden.

Hos Bioregion Instute har de laboratorium og folk med kompetanse til å undersøke hva ting inneholder. Det gjorde de også med kaffekoppen.

– Vi må forstå hva ting er laget av. Vi må vite sannheten om ting, sier Barry.

– Det er derfor jeg alltid kommer tilbake til dette med lovgivningen, det er den eneste måten å forandre folk sine vaner. Fordi man blir lurt av markedsføringen. Det ser vakkert ut. 

– Ja, og så står det «eco friendly», svarer Frida. Men den merkelappen er ikke beskyttet, det er uregulert.

– Vi må gjøre det veldig tydelig, hva det er du bruker, svarer Barry.