Reguleringsplanen for ny fylkesvei mellom Kolltveit og Ågotnes ble vedtatt av Fjell kommunestyre i 2019, men planvedtaket ble påklaget blant annet av Naturvernforbundet Hordaland (NVH). Klagene ble så avslått av kommunen, og etterpå også av statsforvalteren, i mai 2021. På vegne av NVH og BirdLife Hordaland klaget Forum for natur og friluftsliv Hordaland (FNF) statsforvalterens klagevedtak inn for Sivilombudet i mai 2022.

Sivilombudet kom med sin uttalelse i saken ett år senere, der de ba om at Statsforvalteren i Vestland måtte se på saken på nytt. Statsforvalteren gjorde så, og konkluderte da i mars i år med at det aller meste av reguleringsplanen måtte oppheves. Det er kun den aller sørligste delen av reguleringsplanen, på Kolltveit, som fortsatt er gjeldende – siden en mindre del av Sotrasambandet ligger i dette området.

Foto: Gunvar Mikkelsen

Hvorfor reagerte Sivilombudet?

Sivilombudet er satt inn av Stortinget for å holde et øye med at den norske forvaltningen følger norsk lov. Privatpersoner som blir rammet av enkeltvedtak, og organisasjoner med klageinteresse, har klageadgang til Sivilombudet. Generelt sett er kravet at andre klagemuligheter har blitt brukt, og at man har sendt klagen inn til Sivilombudet innen et år etter det siste klagevedtaket. Sivilombudet kommer for øvrig ikke med et vedtak slik forvaltningen gjør, men med en uttalelse, som forvaltningen i stor grad retter seg etter.

Nåløyet for å få en positiv uttalelse fra Sivilombudet synes å være relativt smalt. De får inn mange ulike typer klagesaker, og ser ut til å måtte prioritere ganske hardt. Så; hva var grunnen til at Sivilombudet valgte å gå inn i den aktuelle «Sotrasaken», og at de kom med en nokså kritisk uttalelse til Statsforvalterens behandling av saken? I klagen vår til ombudet pekte vi på flere juridiske mangler ved reguleringsplanen og dens vedtak. Vårt hovedfokus var på mangelfullt kunnskapsgrunnlag om de naturverdiene som ville bli negativt påvirket av prosjektet – og vi henviste da til det vi mente var brudd på naturmangfoldloven § 8, jf. § 7, og forskrift om konsekvensutredninger.

Vi viste blant annet til at det var store områder med kystlynghei som ikke var del av kunnskapsgrunnlaget, at det var mange myrer som ikke var del av kunnskapsgrunnlaget, og at mulig forekomst av hubro i planområdet ikke hadde blitt sjekket opp i. Det ligger inne observasjoner av hubro i Artsobservasjoner, ikke så veldig langt unna det aktuelle planområdet. I kommunikasjon med Sivilombudet innrømmet Statsforvalteren at det var en saksbehandlingsfeil knyttet til mulig forekomst av hubro, men de mente at denne feilen uansett ikke hadde hatt påvirkning på utfallet av saken.

Ikke i tråd med naturmangfoldsloven

Sivilombudet (2023) skriver blant annet følgende i sin uttalelse:
«Ombudet er generelt varsom med å gå inn i forvaltningens vekting av saklige og relevante hensyn. I denne saken fremstår det imidlertid klart at det er registrert flere rødlistede arter som blant annet er sterkt og kritisk truet, og betydelige deler av fylkesvegen på nær 10 km skal legges i urørt natur. Til tross for vedtakets store betydning for naturmangfold og de verdier naturmangfoldloven skal beskytte, er det vanskelig å se at Statsforvalteren har gjort en selvstendig vurdering av hensynet til naturmangfoldverdiene opp mot andre relevante hensyn i plansaken. Heller ikke kommunens vedtak eller planbeskrivelsen, som Statsforvalteren viser til, synes å inneholde vurderinger som oppfyller kravene til begrunnelse etter naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12».
[…]
«Etter denne gjennomgangen mener ombudet det er vanskelig å se at det fremgår av saken eller av sammenhengene at de miljørettslige prinsippene er både brukt og vektlagt i tråd med naturmangfoldloven § 7, som Statsforvalteren har anført i svarbrevet hit som begrunnelse for at vedtaket er gyldig. De manglende vurderingene av både kommunestyret og Statsforvalteren av de sentrale delene av naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12, taler derfor for at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for at feilen har innvirket på innholdet i Statsforvalterens vedtak».

Sivilombudet understreker altså at det skal fremgå av planvedtaket og klagevedtaket hvordan prinsippene i §§ 8–12 i naturmangfoldloven er brukt og vektlagt. I denne saken var det ganske åpenbart at det var store mangler ved kunnskapsgrunnlaget (ikke minst når det gjaldt den utvalgte og sterkt truede naturtypen kystlynghei); da blir det også enklere for Sivilombudet å uttale seg i saken.

Læringspunkter og veien videre

Saken har først og fremst vist at mangler i kunnskapsgrunnlaget kan være både omfattende og åpenbare. Saken har også lært oss at Sivilombudet heldigvis ser alvorlig på denne type «lemfeldig» saksbehandling fra kommunens og statsforvalterens side.

Vestland fylkeskommune, som er veieier, er nå i gang med et forprosjekt der de ser på om utbedring av dagens veg mellom Kolltveit og Ågotnes kan være et godt alternativ til å bygge en ny vei. Hvis fylkeskommunen mot formodning lander på at det likevel må bygges en ny vei gjennom blant annet Midtmarka, så forventer vi at kunnskapsgrunnlaget i så fall blir av en helt annen karakter, og at det blir gjort gode og faglige vurderinger av arter og naturtyper, slik at man tar mest mulig hensyn til sårbare naturverdier. Prosjektet vil uansett ligge langt frem tid, siden det vil måtte finansieres gjennom bompenger. Det pågående Sotrasambandet må, av økonomiske hensyn til bilistene, trolig først betales ned.