Naturvernforbundet i Bjørnafjorden har blitt stiftet! Silke Becker er nyvalgt leder og deler i tillegg kasserervervet med Tilda Zsemberovszky. De har med seg styremedlemmene Astrid Dale og Ida Kaland. 

Silke kjenner til flere kunnskapsrike innbyggere i kommunen, og håper at folk som sitter på kunnskap om naturen vil melde seg inn og bidra. 

Bit for bit natur forsvinner

Silke mener at bit-for-bit-byggingen man ser mange steder i Norge, også foregår i Bjørnafjorden. 

Når man tror man er ferdig å bygge ned naturen, så kommer det stadig nye prosjekter. Den rådende holdningen er at: «Naturen er viktig, men ikke akkurat der jeg vil bygge». Og til tross for at vi har en strandsonelov som skal verne om strandsonen, og gjøre sjøen tilgjengelig for alle, bygges det allikevel. 

I protokollen fra stiftelsesmøtet trekkes det frem tre slike bit-for-bit-saker. Bjånes er et av dem, et lite skogsområde med hule eiker, hvor det er foreslått å bygge 1200 nye boliger. Området er ikke så stort, men byggingen vil kreve at de viktige trærne forsvinner. 

Skjørsand ligger på andre siden av fjorden, på Fusa, og der er det forslag om å bygge et hotell. Silke jobber selv på hotell, men mener det er uvettig å planere ut et område hvor det finnes rødlistede arter. 

Kvernhuselven er et område hvor det finnes masse fugl, og ramsløk blant annet. De som har gått tur i området, har lagt merke til at det gradvis har forsvunnet litt og litt natur. 

Ulike kulturer, ulikt naturvern

Tyskland har en annen innstilling, mener hun. 

– Skogen har blitt behandlet som en egen person. Skogvernet er veldig sterkt i Tyskland. Det hadde ikke falt noen inn å hogge ned et tre om våren, når fuglene skal ha fred og ro. Men her i Norge er det ingen lover som begrenser det. 

Mens i Singapore er det helt motsatt igjen, mener hun. Der er det veldig lite forståelse av hva som er opprinnelig natur, som man vil bevare. Silke forteller om et vakkert jungelområde, som hun pleide å gå tur i. En dag ble ødelagt av myndighetene, som bygde brede stier for gående og syklister. Intensjonen var å gjøre området tilgjengelig, men asfalteringen ødela for paddedyrene som levde i sumpen.

Vår bekvemmelighet går for ofte foran leveområdene til andre arter, mener Silke. På veien, har vi mistet mye. Det vil lokallaget i Bjørnafjorden gjøre noe med, og vil starte med å få oversikt over plansaker og naturverdier i kommunen. Og Silke er i gang, hun har meldt seg på kurs i artsregistrering.