Nei takk, Digranes – vi har sett nok
Reidar Digranes (Sp) ønsker seg makt over skogsbilveiene, men makter ikke å rydde opp i miljøforurensningen.
Foto: Anders NordvikvegenOnsdag 19. august kunne vi lese i BT at “Byrådet vil hogge tømmer og bygge flere skogsbilveier”. Med undertittel som handlet om at byrådet ønsker at næringsbyråd Reidar Digranes (SP) får tilbake sitt fratatte ansvarsområde: saksbehandling og godkjenninger av skogsbilveier.
Et hovedargument vi får presentert, er at den landbruksfaglige kompetansen sitter under byråd Digranes’ avdeling for landbruk. Vi stiller oss svært undrende til dette, all den tid den landbruksfaglige kompetansen aldri fikk skinne hverken under foregående, eller under denne byråden. For hvordan har det seg, at hundrevis av rapportsider om ulovlig bygging, massedeponier av riveboss og terrenginngrep, fremdeles ikke er fulgt opp? Befaringer og vedtak gjort av svært faglig kompetente saksbehandlere, er skuflet til side og ignorert?
Hvordan har det seg at skogsbilveianlegget på “Veten rundt” er subsidiert for dobbelt så mye vei? Våre skattepenger har blitt urettmessig utbetalt til entreprenører som dumpet boss (og tjente på dét også). Kan byråden finne kvittering på tilbakebetalte penger?
Og hvordan kan en saksbehandler skrive et forlengelsesvedtak på byggefrist, halvannet år etter sin egen død? Dette er bare noen av skrekkhistoriene fra Etat fra landbruk, nå en avdeling direkte under byråd Digranes.
Det vi ser nå, er en politisk koste-under-teppet-øvelse, som byråden kaller å “ha ryddet opp i”. Vi lurer på om byråden kan dokumentere og vise til 1 – ett – veianlegg der dumpede forurensede masser er fjernet og kjørt til godkjent mottak? Eller et ulovlig terrenginngrep som faktisk er tilbakestilt til landskapets opprinnelige tilstand?
For den eneste “oppryddingen” vi ser, er at ulovlig bygde veier (les: massedeponier), på nytt blir søkt om til Plan- og bygningsetaten, og deretter godkjent, med landbruksfaglig begrunnelse. Enda tidligere saksbehandlere tydelig har slått fast at massedeponiene ikke har landbruksfaglig nytte. Disse vedtakene blir selvsagt, og typisk nok, gjennomførte like før starten på fellesferien.
Byråden ivrer også for å få landbrukseiendommer som til nå har ligget under Bymiljøetaten eller Etat for bygg og eiendom, overført til landbruksavdelingen. Vi kan ikke se at det skal hjelpe på noe. Landbruksavdelingen har tvert imot stått ansvarlig for at mye bynær matjord har blitt dekket av sprengstein (iblandet boss) med et tynt lag jord på toppen, og i beste fall kun kan brukes til grasproduksjon. Kortreiste grønnsaker fra disse områdene kan bergenserne se langt etter, de neste tusen årene.
Vi har også sett at landbrukseiendommer blir splittet opp i enda mindre biter enn de allerede er, ved bruk av et smutthull i paragrafene som ikke har blitt brukt på tilsvarende saker, og der det har blitt stilt spørsmål ved forbindelsene til byråden (omtalt i BA 29.05.26).
Slik skaper kortsiktige fordeler og forskjellsbehandling presedens for at framtidige bønder får enda dårligere vilkår enn dagens.
Kompetente saksbehandlere blir overkjørt av byråden og politikerne når det skal fattes endelige vedtak, og da går gjerne vedtakene på kant med loven. Sittende byråd evner ikke å skille mellom juss og politikk.
Én ting kan vi gi Digranes rett i: den landbruksfaglige kompetansen sitter heller ikke under Eivind Nævdal-Bolstad. For denne byråden har akkurat godkjent en ulovlig bygget skogsbilvei, som opprinnelig fikk avslag i 2015. I mellomtiden har traseen blitt fylt opp av masser som inneholder bly, benzenforbindelser, plast, tegl, fremmedarten parkslirekne m.m. Området er i forbindelse med søknaden vurdert, basert på helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Eneste aberet er at denne vurderingsmetoden ikke gjelder i skog, utmark eller på jordbruksarealer. Nettopp fordi matfatet vårt skal være rent – og ikke vokse ut av riveboss fra alle Bergens byggeprosjekter.
Få alt landbruksansvaret tilbake under Bymiljøetaten!
Foto: Anders Nordvikvegen


