Flere må lage en plan for plasten 

Naturvernforbundet Hordaland har høsten 2024 gjennomgått alle Hordalandskommunene sitt planverk for å undersøke hvilke tiltak de skal gjøre for å redusere plastbruk, redusere forsøpling, eller i siste omgang; rydde den opp.  

Det viste seg at det kun er Vestland fylke og Voss herad som har egne plaststrategier, mens noen kommuner nevner plast i andre planer de har.  

• Har din kommune en plan for plasten? Sjekk Naturvernforbundet sin oversikt
• Plaststrategi Voss herad (2023 – 2034)
• Plaststrategi Vestland fylke

Vi lurte derfor på om noen med erfaring på området ville hjelpe oss å vise frem sin prosess med å lage en plaststrategi. Vi fikk med oss Ellen Astrup. Hun er samfunnsgeograf og har erfaring fra arbeid i flere kommuner, blant annet med å utarbeide Voss herad sin plaststrategi.  

Hva er en plan? 

Den viktigste planen i kommunen er kommuneplanen, den har en samfunnsdel og en arealdel. Under dette, i “planhierarkiet”, finner man tematiske kommunedelplaner. Det finnes offentlige planregler for hvordan disse planene skal utarbeides og hvordan man skal sikre medvirkning fra innbyggerne.  

Plaststrategien er en underplan av en delplan. Den har ikke de samme kravene til å følge de offentlige planreglene om høring, planprogram, og offentlig medvirkning, men man kan velge å gjøre det også når man utarbeider en slik underplan.  

I Voss herad har man laget en planstrategi; en strategi for alle planene i kommunen. I Voss spesifiserer den at en strategi ikke skal inneholde primært tiltak, men skal gi en retning og sette noen prioriteringer.  

Skal man komme med innspill til offentlige planer er det lurt å gjøre det så tidlig som mulig i prosessen, forklarer Ellen.  

Lurer du på hvilke planer som er på høring i din kommune? 

• Sjekk høringsradaren

Voss herad sin plaststrategi blir til 

Var det et folkekrav? Var det politikere som ville ha planen? Var det byråkratene som foreslo at kommunen burde lage en slik plan? 

Så vidt Ellen vet startet arbeidet med at politikerne ønsket at kommunen skulle ha en plaststrategi. Spesielt MDG ønsket dette.  

Da Ellen startet i sin stilling i Voss herad var det allerede vedtatt at det skulle lages en plaststrategi for kommunen. 

– Det var vel representanter der som hadde vært med på å lage plaststrategi for fylkeskommunen, så da var det liksom kjent materie, også så man at det var et viktig tema å lage en strategi for, forklarer hun.  

Man må ikke følge de lovpålagte kravene for å lage en sånn type plan, men kommunen valgte likevel å ha en oppstart, og en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra flere av kommunens avdelinger: fra landbruk, fra teknisk, og fra vann. Strategien ble også lagt ut på høring.  

-Det er jo fornuftig. Det er jo en grunn til at man har lovpålagte krav (til planprosesser), men samtidig blir det veldig byråkratisk og det tar lang tid, så det var nok et bra minste felles multiplum, forklarer Ellen.  

Selv om Voss herad sine rammer for strategier sier at de primært ikke skal inneholde konkrete tiltak, så ble det i plaststrategien likevel inkludert en del tiltak for å vise og konkretisere hva det faktisk dreier seg om. 

-For hvis ikke så blir det jo veldig ullent for både de som jobber med det i administrasjonen, og for folk flest å skjønne hva det egentlig dreier seg om, sier Ellen.  

En tverrfaglig plan 

Det er mange perspektiver man skal dekke når man først tar tak i plasten. Ellen sammenligner plasten med et mangehodet troll. Plasten har mange gode egenskaper som gjør at den også er veldig vanskelig å kvitte seg med. Det gjør det utfordrende å lage en god plan synes hun.  

-Det jeg syns er utfordrende med å lage en sånn plan er jo at det er veldig mange innganger, det er veldig mange dimensjoner i det, forklarer hun.  

En plaststrategi må ta for seg så godt som alle samfunnssektorer. Det er smalt og altomfattende på samme tid. Kommunen skal se på egen drift, men også legge til rette for endringer i resten av samfunnet, og må samarbeide med næringsliv og forskningsinstitusjoner.  

Voss herad sin plaststrategi omfatter mange temaer og sektorer. Voss er en stor landbrukskommune, og har derfor deltatt i Forum Landbruksplast.

-Der har vi en viktig rolle som stor landbrukskommune. Å være med på å utvikle og forske på både spredningsveier og tiltak for å forbedre det, sier Ellen.  

I Voss herad sin plaststrategi la de også vekt på arrangementer og plastbruk i idrett.  

-Vi har veldig mange store arrangement, og arrangement er en arena for veldig mye unødvendig plastbruk, forteller Ellen og trekker frem vimpler, gagets og andre sponsorting som ofte er laget av plast og gjerne lages nye hvert år.  

Hun trekker også frem kunstgressbanene som en stor utfordring, samt rutiner for veitrafikk, og det å spyle, koste, og rense avløp for å begrense mikroplast fra veitrafikk.   

Muligheter for næringsutvikling 

Ellen mener det er viktig å sette ting på dagsorden selv om ikke alle løsningene finnes enda, som for eksempel med kunstgressbaner.  

-Det er litt sånn høna og egget, man må begynne å etterspørre ting for å skape nye løsninger.  

Hun påpeker at selve prosessen med å lage plaststrategi kan skape bevissthet og oppmerksomhet rundt plastproblematikken. 

Internasjonale, nasjonale og lokale planer 

Det finnes etter hvert en del planer for plasten. I løpet av neste år forventes det en global plastavtale fra FN, man har EUs plaststrategi og plastregelverk som Norge også følger grunnet EØS-avtalen, Norges plaststrategi, og Vestland fylke sin plaststrategi.  

-Dette må jo henge sammen, for man kan ikke begynne å jobbe på lokalt plan hvis det er noe helt annet enn det som kommer fra toppen, utdyper Ellen.  

Samtidig må tiltak tilpasses den enkelte kommune før de implementeres.  

-Det er veldig viktig å tilpasse det til de lokale utfordringene, understreker hun.  

Tiltak mot plast i andre planer 

For å oppfylle satsningen i plaststrategien må tematikken også taes med videre i andre planer. For eksempel i planen for hvordan kommunen skal drive innkjøp. Her bør retningen fra en plaststrategi få følger for innkjøpsreglene forteller Ellen.  

I Voss herad sin nye naturmangfoldsplan er det kommet med en del tiltak som er rettet mot plast.  

Hvordan prioritere en plaststrategi? 

Kommunen har mange lovpålagte oppgaver som for eksempel helse og omsorg, hvordan kan man da klare å ta tak i de tingene som også er så grunnleggende viktig for mennesker på sikt, nemlig klima og miljø? 

Ellen mener at en god plan er koblet tett til kommunebudsjettet, men hun har også sett eksempler hvor det er prioritert midler og oppgaven likevel ikke blir gjort. Hun mener derfor at det ikke kun er midlene som teller, også andre ressurser er viktige.  

-Det tror jeg kanskje er vel så viktig i mange kommuner. Man har ikke tiden, man har ikke hendene og hodene som skal til for å gjøre det, men man har kanskje pengene, så det er ikke alltid en sammenheng, man kan få gjort veldig mye uten penger og.  

Ellen var ansatt som Klima- og miljørådgiver i Voss herad, men ikke alle kommuner har dette. Klimasats-midlene som lyses ut av Miljødirektoratet har tidligere finansiert forprosjekter på plast, samt etablering av prosjektlederstilling for sirkulærøkonomi. Naturvernforbundet Hordaland oppfordrer kommunene til å undersøke mulighetene i søknadsrundene for 2025.  

• Sjekk ut Klimasats

En realistisk plan er en god plan 

Som samfunnsplanlegger er Ellen opptatt av å legge planer, men samtidig mener hun at det kan bli litt for mange planer dersom kommunen ikke har mulighet til å gjennomføre dem.  

-Du skaper forventinger ved å legge en plan, både til kommunen selv og til omverdenen.  

Hva er en god plan? 

-En plan som er moderert for et ambisjonsnivå som man kan klare, og som man virkelig mener at man skal klare, mener Ellen.  

Hun ser ofte fromme ønsker, og mange ting som man gjerne skulle ønske man kunne få gjort. 

-Men hvis man ikke har muskler eller engasjement eller en ekte vilje til å klare det, så er det kanskje bedre å legge lista litt lavere, også gjennomføre noe, avslutter hun.