Forsøplingsproblem som skapte endring 

Simon Rossau er prosjektleder for “Cirkulære emballagesystemer” i Aarhus kommune. Kommunen har ca. 350 000 innbyggere og ligger ikke så langt over folketallet til Bergen kommune på ca. 290 000 innbyggere. Når vi snakker med prosjektleder Simon i november 2024 har prosjektet vært i gang i 10 måneder. 

I utviklingsavdelingen der han jobber, er de bindeleddet mellom politikerne og driften ute i byen. Tidligere jobbet de mye med hvordan man kunne hjelpe innbyggerne til å benytte seg av bosspann i bybildet, og hvordan kommunen best mulig kunne plassere disse for å unngå forsøpling.

Klare for endring 

De startet med å dra ut i byen og snakke med det lokale næringslivet. Hadde de lyst til å starte et prosjekt sammen med kommunen?  

– Det hadde de. Det var åpne dører. Og de kjente godt til problemene med at engangsemballasje som hadde deres logo på og lå rundt omkring i byen, forteller Simon.  

Også innbyggerne ble spurt i en stor undersøkelse. Det viste seg at det største problemet også fra innbyggerne sitt perspektiv var takeaway-emballasje. De var ikke tilfredse med situasjonen.  

De bestemte noen kriterier og sendte prosjektet ut på anbud. Hvem kunne levere løsningen de trengte? De ble positivt overrasket da de fikk hele elleve tilbud. Markedet var helt tydelig moden for ideen. Det norske konsernet TOMRA, som leverer både de danske og norske panteautomatene for flasker og bokser vant anbudet til Aarhus kommune. 

– Det er første gang noen lager noe sånt, så vi som kommune var også innstilt på at det var et utviklingssamarbeid, forteller Simon.  

Koppens reise 

Men nå lurer du kanskje på hva som skjedde med koppen du puttet inn i panteautomaten? Koppen entrer automaten. Den danske avdelingen til TOMRA kjører ut, tømmer automaten, og tar innholdet med tilbake til et sentralt vaskeri i Aarhus.

Deler av erfaringene 

Simon kan fortelle at Oslo byråd har vist interesse for prosjektet. Han er glad for at de i Aarhus har vært i gang i snart et år og kan dele erfaringene sine med andre byer som vil prøve seg på det samme.  

Lokket til koppene skulle vise seg å være utfordrende å få helt rent under vask.  

– Det er noe vi ikke ante da vi gikk inn i det, fordi dette er det første systemet som faktisk tilbyr et lokk som passer til kopper av denne typen. 

Da Simon skulle finne egnede plasser der panteautomatene kunne stå, startet han med to kriterier: det måtte være en flyt av mennesker forbi, og det måtte være tilgang til elektrisitet. Men det var mer som måtte på plass, og de endte til slutt opp med en lang liste på 23 krav som skulle hukes av før man kunne sette ut en automat.  

– Det er sånt man ikke tenker over, men når du beveger deg rundt i en by så er det et nettverk av kabler og fjernvarme og internett under føttene dine. Og det er fliser som koster mange tusen kroner, og som man ikke skal borre i. Det er siktelinjer for blinde. Og monumenter i byen man ikke må komme innpå. Det er regler for hvor brede fortau og gangveier skal være. Og det skal jo være der, men det er noe man ikke tenker på når man sitter helt grønn i å skulle utforme byrom. 

Softwaren og hardwaren fra TOMRA, mener han fungerer upåklagelig.  

– Vi har hatt 670.000 kopper gjennom (systemet), ca. 2.500 kopper om dagen, og det har ikke vært noe å nevne i forhold til teknikken, forklarer Simon, som mener det hele alt i alt har vært veldig friksjonsfritt.  

Så langt har de altså erstattet minst 670.000 engangskopper.  

En halv desiliter vann går med per kopp under vask. 

– En gjennomsnittlig pappkopp med plastic-liner bruker 2,5 dl vann (når den blir produsert), utdyper Simon, som er tydelig på at dette lønner seg både klima- og miljømessig når man kommer opp i større skala. 

Her kan du se filmen de har laget fra prosjektet:  

Endre samtykke

Prosjektet er foreløpig satt til å vare i tre år, og etter 10 måneder er de godt fornøyd med resultatene.  

– Vi har lyktes med å vise at dette kan løses, hvis man politisk vil løse dette problemet, så er det en teknologisk løsning på det. Og det kan vi gjøre fra i morgen av. 

En gullgruve av data 

Hver kopp har et unikt serienummer og en QR-kode. Panten sitter i koden og ikke i selve koppen. I det koppen scannes av automaten deaktiveres panten. Returprosenten ligger på 88%. 

– Hvis du som, hva skal man si, som tyv bryter deg inn i en automat og stjeler alle koppene, så kan du ikke få pant for dem. Det er ingen verdi utover koppens verdi. 

– Jeg kan scanne denne koppen og vite akkurat hvor mange ganger den har vært ute og blitt vasket, og ute hos en partner, forklarer Simon.  

Her er det mye verdifull data å hente. Han mener dette er noe som skiller prosjektet fra andre lignende initiativ. Den foreløpige rekorden for antall vask og gjenbruk av en kopp ute i byrommet er 42 runder. Simon melder at man ikke kan se forskjell på en ubrukt kopp og koppen som foreløpig leder med antall rundet i systemet.  

– Det som er viktig i et ombrukssystem er at du kan dokumentere at det faktisk er ombruksbart, forklarer han.  

Om innbyggernes holdninger 

Panteordningen har blitt mottatt svært positivt. 100 mennesker har blitt spurt i en undersøkelse om deres perspektiv på prosjektet. Kun en sa at han aldri ville benytte seg av det.  

– Sånn skal det være, det er fint, sier Simon om å få litt motstand, men at 99 personer av 100 er positiv til prosjektet taler for seg.  

Folkeånden er der, vi skal ikke være redde for at befolkningen ikke vil dette, det er et spørsmål om våre politikere vil det. Fordi teknologisk kan det løses, og innbyggerne vil det gjerne. Næringslivet vil det også gjerne, men de mangler regulering. De mangler rett og slett at noen setter en retning.  

Simon Rossau

Simon forstår godt at man som virksomhet er litt ventende i å kaste seg på noe helt nytt. Og skifte ut all emballasjen, når man ikke har en sikkerhet i at det er den veien vi går rent politisk.  

Prosjektet har nå kommet inn på det nasjonale budsjettet i Danmark. Og responsen fra alle kanter både i Danmark og globalt har vært utelukkende positiv. 

– Hvordan håndterer man en automat med litt matrester i 30 varmegrader til sommeren? Det vet vi ikke, forklarer han. 

Men de er klare for å ta neste steg og løse utfordringene mens de dukker opp. 

 Kanskje blir din kommune neste til å teste et sirkulært system for ombruksemballasje?