Hjelp! Det er tid for lyngbrenning!
Beitelandskapet gror igjen og sauene finner ikke nok mat. De får bare masse flått når de passerer innimellom einerkrattet. Lyngen er grå og gammel og rekker til knærne. Hva gjør man? Jo, kontrollert lyngbrenning.
Kontrollert lyngbrenning er en gammel kulturtradisjon som sikrer godt vinterfôr til beitedyr langs kysten, både i kystlynghei og på beitemark. Når røsslyngen brennes forynges den og gir saftige grønne blader til utegangerne (som forresten gir formidabelt godt og naturvennlig kjøtt), og man forebygger gjengroing av kratt og einer i utmarken. Mange arter er også knyttet til det åpne kulturlandskapet og er avhengige av skjøttede kystlyngheier og naturlige beitemarker.
Mye må klaffe
Tørt kratt er kanskje vår verste fiende om det skulle brenne i terrenget. Nå er det jo sånn at vi i de ytre kyststrøkene har bosatt oss midt oppi einer og lyngheikrattet, så faren for spredning til boligområder er tilstede om vi ikke skjøtter landskapet.
Men det er ikke bare bare å drive med lyngbrenning. For det første må det være så tørt i vinterhalvåret (mellom 15. september- 15. april) at gras og lyng faktisk tar fyr, samtidig som det er passe vått i bakken for å hindre at brannen sprer seg ukontrollert eller at jordsmonnet tar fyr. Da må det gjerne ha vært tørt i noen dager. I tillegg skal det ikke blåse for mye. Og man må til enhver tid passe på vindretningen, for man har jo også bedre kontroll når det brennes mot vinden. Snur vindretningen i løpet av dagen, kan brannen lett utvikle seg annerledes enn det du hadde tenkt.
Når alle værforholdene ligger til rette skal du også få tak i nok folk og utstyr som kan hjelpe til med å slokke brannen om det skulle være nødvendig. I dagens samfunn jobber de fleste fulltid og har ikke mulighet til å droppe alt de har i hendene for å bli med på brenning.
Ja, det høres altså litt umulig ut at alt dette skal klaffe. Og det kan være skummelt å sette i gang, men det er ikke umulig. Med de riktige forhåndsregler og noen små værmirakler kan brenningen faktisk realiseres.
Så skjer det et mirakel og alle disse tingene faller plass samtidig. Det vil si at det har vært opplett og sol minst i 3-4 dager, det er passe tørt og vått, det er opplett og fin vind i riktig retning, det er lørdag og folk kan komme å hjelpe til. Ja, hva må man tenke på da?
Del kunnskapen
Mange lyngheibønder er rutinerte på brenning, men det er heldigvis også nå flere nye bønder som starter med brenning, og de har ikke nødvendigvis vært like mye med på dette før. Er du uerfaren anbefaler vi å delta på kurs, samt å øve deg sammen med andre som har mer erfaring. Vi håper at dere som skal ut og brenne, tar med dere andre som vil lære det.
Kurs blir arrangert av Mons Kvamme gjennom lyngheisenteret på Lygra og de har årlige fagdager om lyngheier. Ta kontakt med Mons Kvamme på mons@ballast.no for mer info.
Vi har også arrangert kurs i Naturvernforbundet Hordaland og det kan bli aktuelt med flere. Dette vil bli lagt ut på våre nettsider. Ta gjerne kontakt med oss på hordaland@naturvernforbundet.no dersom det er behov for kurs.
Lyngbrenning i Hordaland
Kom i kontakt med andre lyngheibønder og frivillige i Facebook-gruppen «Lyngbrenning i Hordaland». Den er nyttig for å dele erfaringer, låne utstyr og finne folk som vil bli med på lyngbrenning.
Involver flere
Involver gjerne også det lokale brannvesenet. For de er dette en vinn-vinn-situasjon der villbranner blir forebygget og de får øvingstid under kontrollerte forhold i terrenget. Ta kontakt med din kommune og hør om det er mulig å få støtte til brenning sammen med brannvesenet gjennom SMIL-midler.
Tips for trygg brenning
Lyngbrenningsveteran Mons Kvamme og brannvesenet deler sine beste tips.
God planlegging
God planlegging er en forutsetning for sikker brenning.
- Hvor stort område skal brennes? Brenning i mosaikk er det beste alternativet.
- Planlegg ildfronten og hvordan den skal bevege seg gjennom terrenget.
- Lag branngater eller finn naturlige branngater. Finn ut hvor det skal tennes og hvor brannen skal slukke.
Meld fra om lyng- og bråtebrenning
Ta kontakt med din lokale brannvernavdeling i god tid. Meld ifra om følgende:
- Navn og telefonnummer til ansvarlig.
- Sted for brenningen. Adresse eller stedsnavn og gjerne kartutsnitt for nøyaktig posisjon.
- Tidsperiode for brenning. Når starter dere, og når slukkes brannen?
Plan for lukking og håndtering av spredning/ uhell.
Samme dag skal du i tillegg melde fra til vakttelefonen om sted og tidsperiode for brenningen.
Underveis
- Vurder forholdene på nytt. Er det knusk tørt i terrenget eller for sterk vind, bør du vente med brenning.
- Les terrenget og gjør klart branngater for å sikre et effektivt slukningsarbeid.
- Sørg for å ha nok slukkemannskap og slukkeredskap i tilfelle brannen går i feil retning.
- Bruk riktig utstyr og bruk utstyret riktig. Du trenger ikke mye avansert utstyr, men det er viktig å kle seg i tekstiler som ikke smelter. Ull, vadmel og bomull kan brukes. Bruk vanlige brannvisper i slukkingsarbeidet, som holdes langs bakken ved slukking. Og en enkel gasstenner til å tenne med.
- Det er sikrest å brenne mot vinden. Da går brannen saktere og det er enklere å ha kontroll.
- Pass på å ha kontroll på sidene av ildfronten, og at alle flammer og glør bak deg er slukket.
- Slukk brann når det er mulig. Det er ikke poeng i å løpe etter og slukke en brann som løper løpsk.
- Ikke forlat området før du er sikker på at brannet er slukket. Er du usikker må du etablere vakt.
- Slukk brannen før det blir mørkt. Branner i mørket vil forårsake mange avstandsmeldinger til brann/110. Folk ser det brenner, men vet ikke hvor det brenner og om det brenner i terreng eller bygg.
