Uthulet vassdragsvern
Omstridt forslag på tampen av en stortingsmelding om flom og skred, hulte ut vernet av elver og fosser.
Foto: Ola Moen– Elvene har vært her i tusenvis av år, og så kommer vi… Og på under 100 år så har vi bygd ut 2/3, forteller Synnøve Kvamme.
Synnøve ble vekket til å engasjere seg for å ta vare på naturen gjennom det hun kaller «mastesaken».
I 2010-2012 var saken mot byggingen av kraftlinja mellom Sima og Samnanger i Hardanger på sitt største, og Synnøve ble kjent for å demonstrere mot utbyggingen. Idyllen vi kjenner med vakre Hardangerlandskap, ble brutt da en bunadskledd Synnøve ble båret vekk av politiet.
Synnøve så raskt at det hun var vitne til ikke var en enkelt hendelse, men men en systematisk bit-for-bitnedbygging av naturen. Det som skjedde i fjella, skjedde med fossene og elvene også.
Hun lot seg inspirere av veteranene i Naturvernforbundet, som hadde kjempet mot utbyggingen av Altavassdraget og Mardølsfossen.
Da verneplanene kom
Synnøve oppsummerer det som har skjedd på vassdragsvernet. Etter mange lange og harde kamper og grundige utredninger, ble vi enige om å verne noen av elvene. Det var tydelig at vi måtte verne, for å ikke ende opp med å bygge ut alt.
Tidligere statsminister Einar Gerhardsen fra Arbeiderpartiet beskrev det så godt i 1963: «Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltid mobiliseres så mye politisk press, at utbyggingssynet seirer. For å unngå en slik utvikling, der Norges enestående natur spises opp bit for bit, er det nødvendig å få en samlet plan, der man binder opp og konkret fastslår hvilke vassdrag som skal fredes, og hvilke vassdrag som skal bygges ut.»
Resultatet var verneplan for vassdrag. Den første ble vedtatt i 1973, siden kom det flere planer og suppleringer. Den siste var i 2018-2019 da Øystesevassdraget ble vernet.
Verneplanene var store seiere for naturvernerne, selv om det ikke hindrer utbygging av mindre kraftverk. Og du kan fortsatt gjøre flomtiltak.
Vernet smuldret opp på en uke
Gjennom planene ble 394 vassdrag over hele landet vernet. Nå trengte vi ikke lenger å kjempe de samme kampene gang på gang, for hvert enkelt vassdrag.
– Frem til sist uke, sier Synnøve.
13. februar 2025 vedtok et flertall i Stortinget å åpne opp for bygging av vannkraft i vernede vassdrag i forbindelse med stortingsmeldingen om flom og skred, Meld. St. 27 (2023-2024).
I vedtaket står det at man åpner opp for «konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable».
Før det, var det slik at man fikk blankt avslag om å bygge ut vannkraft over 1 megawatt. Nå åpnes det opp for at man igjen skal kunne vurdere å bygge ut vernede vassdrag dersom samfunnsnytten er «betydelig».
Man skulle tro at varig verna, betydde nettopp det. Og måten det ble gjort på, mener Synnøve er provoserende.
– Her kommer de med et forslag helt på tampen i en stortingsmelding som egentlig skal handle om noe helt annet. Det har ikke vært høring. Faglige instanser har ikke fått uttale seg. Det har vært null folkelig medvirkning. Det har ikke vært utredet, hva det betyr. Og så kan de bare sette strek over en 50 år lang prosess, som har ført til at vi for fremtidige generasjoner har sagt at «disse elvene skal vi ta vare på».
Uthulet vern
Verneforskriften er ikke opphevet, men man har i praksis uthulet vernet. Det betyr at man plutselig har en plan som verner en del vassdrag mot utbygging av vannkraft, og en annen plan som sier at det er lov å vurdere utbygging.
– Men da blir det ingen forskjell mellom de verna, og de ikke-verna vassdragene. For det er jo dette de gjør i alle utbyggingssaker, forklarer Synnøve.
– Og det er respektløst også! Vi har jo forpliktet oss til en global naturavtale. Der vi har lovt å verne 30 % av økosystemet på land og til havs, og vassdrag og innsjøer innen 2030. Og nå går de i helt motsatt retning!
– Det er så frustrerende for oss, at vi må gå på omkamp på det som skulle være varig verna. Det er som om vi skulle ta omkamp på de 1800 kraftverkene som allerede er bygd.
Men vi har også forpliktet oss til å restaurere 30% av naturen, så kanskje vi bør begynne å komme med forslag til hvilke fosser og elver vi skal restaurere?
Foto: Ola MoenSkånsomt for hvem?
«Skånsom utbygging» er et uttrykk som har fått feste i debattene, og det vil Synnøve til livs.
– Det begrepet får det til å koke inne i meg! sier hun.
– Det er et veldig manipulerende og misvisende uttrykk.
Det er sant at de kan bygge ut mindre synlig enn før. Man kan bygge tunnellene inne i fjellet, for eksempel. Men poenget er likevel det samme, at man tar ut nesten alt vannet. Og når denne ‘hovedingrediensen’ tas ut av et økosystem, så skader man de artene som er avhengig av vannet. Hvordan det ser ut, er det minst viktige i disse sakene. Det viktige er at vi skal ha levende elver, der fisk, elvemusling og fossekallen kan leve.
Foto: Terje Lægreid– For disse artene, så hjelper det ikke at de ikke ser tunnellen, forklarer hun.
Begrepet om «skånsom» må avlives, fordi det er rett og slett ikke sant.
– Nå er til og med villaksen på rødlisten. Og til og med elv som naturtype, er rødlistet. Fordi vi har bygd ut så mye vannkraft.
Er du glad i elvene?
Det nytter å bli medlem – og å engasjere seg. Som medlem holder du deg oppdatert om utbyggingssaker, og du får mulighet til å delta i aksjoner. Jo flere medlemmer vi har, dess større tyngde får vi når vi uttaler oss. Det gir også flere frie midler til å jobbe med disse viktige sakene.
Bilder fra demonstrasjonen i Bergen 10. februar 2025:
