Elvene forbinder tre viktige arbeidsområder for NOA – Marka, byen og fjorden. NOA ønsker å sikre en varig sameksistens mellom menneskenes mangfold og naturens mangfold i Oslo-gryta. Da må elvedalene, med sine mange naturtyper og sitt myldrende artsmangfold, få en langt bedre beskyttelse. Om hundre år skal elvedalenes mangfold av naturtyper og arter være minst like høyt som i dag. Byrådet bør be Bymiljøetaten om å utarbeide en samlet verneplan for elvedalene, med størst mulig bruk av naturmangfoldloven.

NOAs elvedalsgruppe

NOA har en elvedalsgruppe som arbeider for at de biologisk viktigste strekningene blir varig vernet etter naturmangfoldloven. Vi er også opptatt av at kantsonene sikres bedre gjennom plan- og bygningsloven, og at miljøet langs elvene blir ivaretatt i kommunens arealplan. Dette arbeidet skjer i samarbeid med blant annet Oslo Elveforum. 

NOA sin elvedalsgruppe har laget en omfattende sammenstilling av naturverdier, reguleringsbestemmelser og grunneierforhold i de ulike elvedalene. Du kan lese rapporten HER.

 

• Rapport: Bevaring av Oslos Elvedaler

Elvedalsgruppe har også hatt et møte med Oslo Elveforum, Statsforvalteren og Bymiljøetatene. Der var hovedkonklusjonen av NOA er ønsket som pådriver for de biologiske verdiene i elvedalene, og for å fremme behovet for varige vernetiltak. Vi utfyller i stor grad de andre aktørene. 

Tilstanden i Elvedalene

Mange av elvedalene er sterkt preget av nedbygging og elvelukking. Noen steder er all natur borte langs vannstrengen, og visse elvestrekninger ligger fremdeles i rør under byen. Likevel har flere av dem fremdeles belter med verdifull natur. Noen partier fremstår som biologiske oaser, med viktige naturtyper og flere rødlistearter. 

Grensen mellom ikke-natur og natur er ofte skarp i elvedalene. Stiger du ned i en slik dal på vårparten, er det som brått å komme inn i en annen verden. Fra asfalt og trafikk kan du møtes av fuglesang, storvokste trær og vårens blomster. Langs elven kan du sette deg ned og lytte til elvens lyder. Elvedalene har mange verdier – rekreasjon og friluftsliv, industrihistorie og et rikt biologisk mangfold. 

Flere elver, som Akerselva og Alna, har en lang industrihistorie bak seg og var «arbeidshester» for møller, sager og annen industri i mange hundre år. Akerselva har vært en stinkende kloakk og søppel-elv for bare hundre år siden. I dag går laks og ørret opp for å gyte, og folk bader der. Kommunen har gradvis klart å lede kloakk over i renseanlegg, og visse elvestrekninger som var lukket er blitt åpnet. 

Hvorfor er elvedalene så rike på naturtyper og arter?

Fra naturens side har Oslo-gryta trolig landets største mangfold av naturtyper og arter. Det skyldes en kombinasjon av gunstig klima, godt jordsmonn og innslag av kalkrik berggrunn. Det aller meste av den opprinnelige, artsrike naturen er i dag borte – dyrket opp eller bygget ned. Rester av viktig natur finner vi hovedsakelig på øyene og i elvedalene. Flere naturreservater er opprettet på øyene, men ingen av elvedalene har fått slik vernestatus. 

Elvdalene og deres mange naturverdier er ikke godt nok sikret for fremtiden. Det er press på de gjenværende grønne beltene. Byrådserklæringen av 2019 nedla byggeforbud i en sone på 20 meter langs hovedvassdragene og 12 meter langs sidevassdragene – men bare som en «bør»-regel. Dispensasjoner er gitt. I kommuneplanens arealdel med høringsfrist desember 2023 foreslås at disse grensene blir absolutte – altså en «skal»-regel. Dette er likevel altfor smale soner, og all gjenværende natur langs vassdragene bør egentlig bevares. 

Klarer vi å bevare dagens skog og kratt, vil vårens sangfugler også om hundre år lande i elvedalene og berike dem som går elvelangs. Selv om ny bebyggelse i kantsonene skulle bli helt forbudt, er det andre utfordringer. Det er noen steder slitasje på grunn av ferdsel. Folk hogger trær og kaster søppel. Hageavfall gir uvedkommende planter muligheter. Passer vi ikke godt nok på, kan uønskede arter som canadagullris, mongolspringfrø eller fremmede skjermplanter få rotfeste og konkurrere ut den rike, naturlige floraen. Det gjenstår også å rydde opp i gamle ledninger med forurenset vann som tømmes i sideelvene. Og vi må være på vakt for mulige «uhell» ved at olje eller andre kjemikalier kommer på avveie og havner i elva.

Lysakerelva

Lysakerelva er biologisk den viktigste bekkedalen i Oslo.

Elven renner fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden, og er en grenseelv mellom Oslo og Bærum. Lengden er 7,7 km, og på denne strekningen har den et fall på 145 meter. Elven har dramatiske partier med fossefall og juv. 

Elvedalen har verdifull natur langs det meste av strekningen, blant annet «rik blandingsskog i lavlandet». Rødlistearter er registrert langs hele elva. Viktige miljøer er våtmark ved elvebredden, fossesprøyt-soner i juv med sjeldne moser, gamle trær og død ved. Det er funnet elvemusling i øvre del.

Denne elvedalen går for å være den biologisk rikeste, og flere organismegrupper er kartlagt i egne rapporter. Antall registrerte fuglearter er 102, og 11 viktige naturtyper og minst 68 rødlistearter er notert hittil. Vannkvaliteten er god, og nederst gyter sjøørret og stor laks.

Vi mener elvedalen bør vernes som naturreservat, både på Oslo-siden og på Bærums-siden.

Kommunedelplan på Oslo-siden ble vedtatt i 2017. Det heter blant annet at naturverdier skal ivaretas eller økes. I mars 2020 ønsket Statsforvalteren å innlede dialog med begge kommunene om vern etter naturmangfoldloven. Oslo kommune ønsker naturreservat på sin side. Etter oppfordring fra NOA gikk Bærum kommune i september 2022 med på å starte forhandlinger om et samarbeid om vern med Oslo. Det var en seier for NOA.

Oslo kommune eier langs den ene siden, og Bærum kommune langs den andre. I 2024 har statsforvalteren igangsatt en verneprosess for elvedalen, med sikte på naturreservat.

Bente Tovik

Mærradalsbekken

Denne bekken er 5,3 km lang og renner ut i Bestumkilen. Kildene ligger i Holmenkollåsen og Voksenlia. Elva er lukket mellom Voksen kirke og Sørkedalsveien ved Hovseter, men fra Sørkedalsveien og ned til Radiumhospitalet renner den åpent i en frodig og lettgått dal. Lenger nede renner den gjennom private hager.

Viktige naturtyper finnes nesten langs hele vassdraget, og minst 50 rødlistearter er registrert. Floraen er usedvanlig rik på grunn av næringsrike og lettoppløselige bergarter. Noen planter er egentlig typiske for fuktige og kjølige fjellområder! Det finnes også sjeldne moser og sopper.

Siste Sjanse har i løpet av 2003 og 2004 kartlagt naturtyper i Mærradalen. I januar 2005 har innsamlede data og data fra tidligere kartlegginger blitt sammenstilt. Resultatene viser at Mærradalen er et område med mange naturkvaliteter som huser eller har huset en rekke sjeldne og truede arter av karplanter, moser, lav og sopp. Området er også rikt med tanke på fugl som bruker området.

Vi mener at naturreservat er riktig verneform, i hvert fall fra Sørkedalsveien og ned til Radiumhospitalet. Store deler av dalen er allerede regulert til spesialområde naturvern (mellom Ring 3 og Sørkedalsveien). Det er et godt utgangspunkt for varig vern. Også området rett syd for Ring 3 har fått strenge reguleringsbestemmelser.

Hoffselva

Hoffselvvassdraget har kildene i Holmenkollåsen og renner ut i Bestumkilen. Denne elva har flere sideelver: Holmenbekken, Makrellbekken, Styggedalsbekken (fra Store Tryvannet), Skådalsbekken og Slemdalsbekken. Smestaddammene og Hoffsdammen hører med til vassdraget. Det lengste elveløpet er 10,7 km. Der Holmenbekken og Makrellbekken møtes, ligger den flotte Dronningfossen.

Ved mye regn går kloakk ut i elva, så vannkvaliteten er ofte svært dårlig. Elleve viktige naturtyper samt 52 rødlistearter er registrert. De biologiske verdiene fordeler seg langs hele vassdraget. Frodige skogspartier kan finnes hele veien. Vassdraget sies å være et eldorado for botanikere. Mens den øvre delen domineres av bartrær, finnes det meget rik løvskog i nedre del. Det er så langt ingen vernestatus eller reguleringsplan.

Frognerelva

Kildene er flere bekker, tjern og vann i Nordmarka, blant annet Sognsvann og Sognsvannsbekken. Elva er 11,8 km lang. Navnet Frognerelva har den bare i nederste partier, nedenfor Frøen. Elva renner gjennom Frognerparken og fortsetter nedenfor i en lun og frodig dal – faktisk midt i byen! Utløpet er i Frognerkilen.

Vannføringen er svært variabel, og vannkvaliteten er dårlig. Tolv viktige naturtyper og hele 60 rødlistearter er registrert langsetter elveløpet. Jordsmonnet er godt og kalkrikt, og her vokser mange arter av storvokste trær. Elvedalen nedenfor Frognerparken har en rik vegetasjon og flere rødlistearter. I hvert fall er dette partiet biologisk viktig. 

Det er ingen vernestatus eller reguleringsplan enda.

Akerselva (miljøpark)

Fra Maridalsvannet til Bjørvika er Akerselva 9,8 km lang og har et fall på 149 meter. Vassdraget er regulert, og vannføringen varierer mye. Går du langs hele vassdraget, passerer du 11 fosser!

Kilden er Maridalsvannet. De bredeste grøntarealene finnes øverst i vassdraget. Her er både edelkreps og elvemusling. Den siste krever rent vann. Rødlistearter (45 kartfestede) og fem viktige naturtyper fordeler seg langs hele elvestrekningen. Alle sidebekkene er lukket. De to lengste er Torshovbekken og Akersbekken. Bergartene er gunstige, næringsrike og kalkrike. Det er registrert over 200 plantearter, over 100 fuglearter, og 15 fiskearter.

De øverste naturbeltene er trolig de bredeste og viktigste: Først meanderne ved utløpet (forbi Teknisk Museum og ned til Kjelsåsveien, og videre nedover til Nydalsbrua). Ned til Nydalsbrua finner vi: Kroksjøer og meandere, viktig bekkedrag, gammel boreal lauvskog, rik edellauvskog.

Kommunedelplanen av 1990 var viktig, og man bruker betegnelsen Akerselva miljøpark. Men planen er ikke blitt godt nok fulgt opp. Dessverre ble det lagt inn «utviklingsområder» i kommuneplanen for 2015. Mektige selskap har til og med fått bygge innenfor den byggefrie sonen på 20 meter.

Hovinbekken

Tjue rødlistearter er kartfestet, og 6 viktige naturtyper. Disse fordeler seg langs hele vassdraget. I «Bekkedalen» fra Årvolldammen og ned til Trondheimsveien er det påvist 112 plantearter (inkludert trær), og er utpekt som et av de mest verneverdige løvskogsområder i Oslo. Fuglelivet er rikt. Det er ingen vernestatus eller reguleringsplan enda.

Alna (miljøpark)

Elven er ca. 15 km lang og renner fra Groruddalen gjennom kulturlandskap, boligstrøk, industri og skogsområder før den ender i Bjørvika. På Grorud møter den Tokerudbekken (også kalt Fossumbekken) fra Gjelleråsen. Leirfossen syd for Grorud har et fall på 14 meter. Alna er den elva som har lengst strekning gjennom bebygd område, via Alnabru og Bryn. Den kommer fra Alnsjøen i Lillomarka. Mesteparten av Alna renner åpent, og særlig i øvre deler er det partier med ganske brede, skogkledde naturbelter. Utløpselva fra Østensjøvannet renner ut i Alna ved Bryn jernbanestasjon.

Det er registrert 11 skogtyper, 10 pattedyrarter, 57 fuglearter, 370 karplantearter og ca. 400 sopparter. Rødlistearter finnes langs elvestrekningen (45 kartfestede) unntatt delene når elven renner i rør. Viktige naturtyper (5 ulike) finnes langs hele vassdraget. 

En kommunedelplan ble vedtatt i 2013. Man bruker betegnelsen Alna miljøpark. Det har vært planer for gjenåpning og miljøoppgraderinger innen 2020. NIVA utarbeidet en mulighetsstudie i 2020. Mye av det som er ønskelig blir imidlertid så dyrt at staten må hjelpe Oslo kommune.

Ljanselva (miljøpark)

Fra Lutvann og Nøklevann i Østmarka renner elva 14 km til Fiskevollbukta i Bunnefjorden. Viktigste sidebekker er Gjersrudbekken og Prinsdalsbekken. Nesten hele elva går åpent, og mye av elvelandskapet er intakt. 

Viktige naturtyper (ni forskjellige) og minst 20 rødlistearter finnes langs vassdraget. Det er observert 65 fuglearter, hvorav tre rødlistearter: dvergspett, vendehals og skogdue. Femten pattedyrarter. Ljanselva har en relativt uberørt vegetasjon sammenlignet med de andre elvedalene. 

Strekning 2, som populært kalles Urskogen, er særlig verdifull biologisk. Naturtyper her: Viktig bekkedrag, mye gråor-heggeskog, naturbeitemark, litt rik sump- og kildeskog (og gammel barskog!). Antall rødlistearter her: 15.

Hundre meter på hver side er regulert til naturvernområde/friområde (unntak er trafikk-knutepunkt ved Hauketo). Grøntbeltet langs elva ble sikret ved et bystyrevedtak i 2003 (reguleringsplan S-3986). Viktige arealer er regulert til spesialområde naturvern. «Urskogen» i Ljanselvdalen er artsrik og spennende.

Ellingsrudelva

Dette er Oslo sin grenseelv mot Lørenskog. I motsetning til de andre Oslo-elvene, renner denne nordover. Den starter i Nordre Elvåga i Østmarka og ender etter 7 km i Langvannet i Lørenskog. Vannkvaliteten er god. Lokalt viktige naturtyper finnes langs hele vassdraget. Det er registrert sju rødlistearter, blant annet edelkreps, og tre viktige naturtyper. 

Det er ingen vernestatus eller reguleringsplan enda.

Gjersjøelva

Dette er grenseelv mellom Oslo og Oppegård. Den kommer fra Gjersjøen i Oppegård og renner ut i Bundefjorden ved Ljansbruket i Oslo. Elva er bare 2,5 km lang. Vannføringen er i perioder liten, men vannkvaliteten er god. Fem rødlistearter er registrert. Sju viktige naturtyper finnes langs vassdraget. Her er det mye varmekjær skog, blant annet Follos største svartorskog. 

Det er ingen vernestatus eller reguleringsplan enda.