Ravnkollen, Røverkollen, Aurevann

Av Frode Hansen, Lillomarkas venner

Transport: T-bane, buss eller bil til Grorud.

Fra T-banen går vi opp til bussholdeplassen, videre langs Romsåsveien til vi møter på et skilt for blåmerket sti mot Ravnkollen. Stien går langs ryggen av Ravnkollen hvor vi kan nyte utsikten over Oslo og Oslofjorden. Som kjent ble kampen mot utbygging av Ravnkollen i 2015 vunnet etter stor innsats av befolkning og organisasjoner. Da er det svært tilfredsstillende å vite at den nordre delen av Ravnkollen i dag er innlemmet i et utvidet Røverkollen naturreservat.

På veien oppover stien stiger vi inn i dette kommende naturreservatet. Vi avslutter Ravnkollen ved Romsås kirke og går videre oppover mot Røverkollen langs blåmerket sti. Vi kommer til veien som går opp til tårnet på Røverkollen, men fortsetter blåstien etter bare noen meter langs veien. Her får vi oppleve gravrøysene fra bronsealderen, og en enda videre utsikt enn fra Ravnkollen.

Ved et stiskille velger vi stien til venstre og krysser veien. Herfra går vi nedover til sørenden av Romstjern og inn i Slattumsrøa naturreservat. Vi følger stien på vestsiden av Romstjern. Ved nordvestre hjørne av vannet kan vi velge å ta en avstikker til det lille idylliske vannet Lusevasan, f.eks. langs bekken ned til Romstjern, men vår tur går videre opp langs blåstien. Den går videre i retning hyttebebyggelsen Dalbekk, men vi velger å ta av til venstre mot Nordre Aurevannsputt et kort stykke inne i et gammelt hogstfelt. Dette er et idyllisk tjern med fine rasteplasser. Underveis har vi forlatt Slattumsrøa naturreservat.

Nå har vi kommet til det nordligste punktet på turen vår. Herfra går vi tilbake til utgangspunktet, men langs en helt annen rute. Vi beveger oss mellom nordre og søndre Aurevannsputt. Det går en liten sti fra nordenden av søndre putt, men her er det en kort passasje over ei lita myr; det er trolig enklest å komme seg over i nordenden av myra. Hvis man ikke liker å bli våt på føttene, bør man vurdere hva slags fottøy som velges for turen.

Etter myra går vi opp en liten sti som fortsetter i høyden langs vestsiden av Aurevann. Vi kommer inn på blåmerket sti som kommer fra Lilloseterveien rett sør for Lilloseter. Vi foretrekker å gå over nærmeste demning og forsere nærmeste odde, enten over eller langs vannkanten. Derfra går vi en liten sti til høyre før utløpet fra Aurevann og følger denne gjennom et idyllisk område langs bekken ned til Breisjøen. Herfra følger vi veien et stykke østover og videre veien til høyre ned mot Ammerudveien. Vi passerer etter hvert Huken pukkverk på venstre hånd som fra 2019 er en saga blott etter en intens kamp som har pågått siden 2005.

Det siste stykket går gjennom et idyllisk stykke natur langs Alnaelva, og kommer etter hvert tilbake til utgangspunktet, Grorud T-banestasjon.

Tur i Lommedalen

Av Knut Johansson, Oslo Kommune, Bymiljøetaten

På denne turen tar jeg deg med utenfor sti og vei. Turen passer på barmark.Ta med kart og kompass!

Turen starter fra Lommedalsbanen ved Tolverud, innerst i Lommedalen. En liten smalsporet museumsbane, bygget av entusiaster.

Første del av turen går sydover langs togsporet. Var du oppmerksom, oppdaget du sikkert grovsteinura på venstre side. Den skal med sitt preg på både landskap og biologisk mangfold, danne kjernen i turopplevelsen. Ved første stasjon er det markert en gruve inn til venstre. Vi går opp skråningen bak gruven og inn mot ura. Ta en titt oppover i ura, der ser vi mer interessante trær enn kulturskogen nedenfor. Du kan se stiene til rev og grevling som har hi i området. Følg gjerne en av dem og du ser tydelige innganger til de underjordiske labyrintene. Litt historie; ovenfor ura er det en furukolle, «Bjønnberget». Min oldefar skjøt en bjørn oppe på kollen. Bjørnen satte av sted et stykke og klatret opp i en «askekall», ei styva ask der den åndet ut.

Fra foten av ura følger du skogen sørover. Du passerer det gamle tilløpet til den tidligere «storbakken» Vensåsbakken, med K-punkt på rundt 60 meter. Litt videre går en sti langs et juv, en gammel krøttersti. Denne var ikke helt ufarlig for dyra. Etter juvet, følg så et nesten usynlig dyretråkk opp til venstre til et nytt hogstfelt. Dette må forseres mot syd-øst. Ved steinura, gå enten oppe i den eller, gå litt lettere i knekken mellom ura og sumpskogen nedenunder. Se deg rundt, her er et lite økologisk laboratorium av spennende forekomster og tilstander. I knekken, gå sydover til du igjen møter hogstfeltet og en gammel hestevei opp til venstre.

Følg hesteveien oppover, og inn i den lille dalen og avsatsen som går videre skrått oppover mot sydøst. Her er store trær, små trær, døde trær, tørre områder, oppkommer og vannkilder i skjønn forening. Ett vindu inn i et landskap som gir definisjonen «miljøfigur» et ansikt! Her bor det ennå en tiur, ensom og godt oppe i åra. Han var der i år også. 
Der det flater ut, drei opp til venstre og vannskillet mellom øst og vest og følg «elgstien» langs åsryggen. Nyt utsikten mot dalen.
Du kan gå inn på FINN.NO+KART+HISTORISKE BILDER og se på gamle flybilder og et kulturlandskap og en bosetting i enorm endring siden 60-tallet.

Mens du dveler ved dette, følger du høydedraget nordover. Du går nå i en fantastisk flotte blandingsskog. Ikke rart tiuren vil ha denne for seg selv!!
Nord på furumoen kommer du til en sti; følg den videre nordover til den møter en gammel gjengrodd traktorvei og om noen titalls meter er du innunder neste ås. Gå skrått opp til høyre og inn i mot neste ur. Du følger foten av den bratte skråningen østover, til det er mulig å «klatre» opp ura sørøstover og opp til en blåmerket sti mot toppen. En solvendt løvskog, med levende og død ved i alle stadier, og et ubeskrivelig spennende landskap. Også en viktig jerpebiotop, der min oldefar hentet mange av fuglene som skulle bli kongelige festmiddager. Ingen dårlig ide å bruke resten av dagen på å utforske området, men vi følger blåstien over toppen og nordover. Fint å gå stien i en skog som er en radikal kontrast til turen frem hit.

Blåstien går nordover til delet med skilt Tobonn ene vegen. Der kan turen avbrytes og følge veien ned igjen til Tolverud.

Alternativt ta retning «Vensåsseter». Da følger du stien til den runder sør-østsiden av Pelåsen. Ta av fra stien og gå over åsen mot nord. Noen fine lokaliteter undervegs til du i nord må finne en nedgang til «Gamlevollen» hvor setervegen til Vensåsseter krysses. Derfra går du gjennom hyttefeltet på Tømmeråsen og ned gjennom Slåttåsen. Slåttåsen ble drevet med lukket hogst eller plukkhogst helt til utpå 80-tallet. Et fantastisk skogområde som leverte store mengder tømmer hvert år. Skogen er nå hogd som flater og tilplantet, men fine områder finns fortsatt. Følg åsen ut sørover og ned til Seterbakkene og ned til startpunktet..

Håper du har hatt en fin tur. Målet mitt var å lede deg inn i nye og opplevelsesrike områder.

Takk for turen!

Rundtur i Østmarka

Av Espen Bratlie, Fotograf

Turen går hovedsakelig på sti, men starter og slutter med asfalt og vei. 
T-banen til Bogerud, (linje 3 Mortensrud) er letteste adkomst. Rundturen er ca. 11 km lang og tar om lag 3 timer. Beregn gjerne lenger tid. Underveis er det mange kulturminner, historikk og muligheter for flere avstikkere. Den er ikke krevende, og egner seg på barmark.

Fra T-banestasjonen, gå til venstre et par hundre meter ned Ringveien, inn veien Rustadsaga og gjennom bommen. Følg skogsbilveien forbi Rustadsaga markastue og ruinene etter husmannsplassen Katisa. Hele tiden med Nøklevann på venstre side. Videre rett fram i første kryss til Ødegården. Gammel husmannsplass det også, men her bor det fortsatt folk.

Litt opp i bakken mot Høyås tar en blåmerket sti av. Vi passerer en stor flyttblokk. Bjønnsteinen blir den kalt. Historien sier at den berget livet til en mann som ble forfulgt av bjørn. Så kommer vi opp til Ødegårdsmåsen. Her ble det drevet torvuttak fra 1930 til omkring 1940. Våren 2019 begynte Bymiljøetaten restaureringsarbeidet av myra, men det vil ta 15-20 år før Ødegårdsmåsan er inntakt.

Stien møter skogsbilveien fra Høyås, men den tar raskt av igjen ned til Langvann. Her gikk Plankeveien som ble brukt på 1700- og 1800-tallet til vintertransport av planker fra sagbrukene i Enebakk til Christiania. 
Stien går så opp til høyre (skilt Sandbakken) og videre i flott terreng øst for Sotåsen. Flere trær av lerk her. Ta gjerne en avstikker opp på åsen med utsikt mot Langvann. Lenger syd møter stien den 12 mil lange Flyktningeruta som ble brukt under annen verdenskrig til Sverige. Ta til høyre i stikrysset og Flyktningeruta vil følge oss helt til mål.

Stien svinger videre i retning Langvann og på solide planker langs skiløypa. I dette området ved Langvannsbrenninga startet den store skogbrannen i 1889. Spinneren Friluftslivsområde ligger her syd for vår trasé.

Ut av skogen møter vi skogsbilveien fra Grønmo. Stien går med en gang til høyre. Ta en avtikker til Milorghula. Et skilt viser vei. Så blir det bratt og kupert. Skikkelig Østmarkaterreng! Steintrapper og kjetting hjelper oss opp. Vi passerer Smalvann og Østmarkskapellet hvor kaffe og vafler serveres i helgene. 

Rundvann rundes på nordsiden med muligheter for et bad. Stien videre er en av Østmarkas mest brukte. Bred og slitt, mange røtter og stedvis på blankskurt fjell. Følg skilt som viser retningen til Rustadsaga.

Vinterløypa kommer inn på blåmerka sti. En variant er å gå parallelt med hovedstien, gjennom lyng og langs myrer. Terrenget heller mot vest og vi ser bebyggelse i det fjerne. Vi ender øverst i Fjeldstadbakken. En alpinbakke som ble tatt i bruk på 1940-tallet og lagt ned i 1990. Fortsatt står rester etter jernkontruksjoner og lyktestolper.

Vi går ned stien på høyre side, møter skogsbilveien og lysløypa mot venstre. I krysset ved plassen Hullet kan vi velge til høyre mot Rustadsaga og tilbake til start, men vi ender vår rundtur ned bakken til venstre forbi Skullerudstua og bort til Skullerud T-banestasjon, også det på linje 3.

Tur til Kjerkeberget på Høgåsen

Av Liv Arnesen

Hver høst tar jeg en tur nordøstover fra hytta mi ved Kampen i Lommedalen til Kjerkeberget. Starter en fra Tobonn i Lommedalen er det 7-timers tur. Fra Skansebakken i Sørkedalen er turen med kombinasjon sykkel og fottur en del raskere.

På Nordmarkskartet er navnet Høgåsen, men på Stabæk I.F. turkart Lommedalen – Løvlia er det høyeste punktet markert som Kjerkeberget – som toppen på Høgåsen ble kalt. Fra jeg begynte å ta turen dit har det stått et kors på toppen av varden som er formet som en kirke. Jeg må innrømme at jeg har vært litt irritert på plasseringen av dette korset på denne flotte toppen. Hvordan korset har havnet på toppen fikk jeg forklaring på under en tur jeg ledet opp dit for noen år siden.

Fra Tobonn går turen opp Kampekleivene forbi Rognlivann, Johnsrudkampen, ned Karidalen, opp halveis Dammyrdalen der det går liten veistump østover. Etter ca. 200 meter på denne går det en sti på ryggen vest for Karlstadbekken. En kommer da over på skogsbilvei som runder på sydsiden av Høgåsen. Etter ca. 500 meter går stien nordover til Kjerkeberget på Høgåsen. På toppen av Kjerkeberget kan vi se nordover til Søndre Heggelivann og sydover langt ut over Oslofjorden.

På turen med Bærum Turlag fortalte turdeltaker Christian H. Rafn historien om da hans avdøde far, Jørgen C. Rafn (født 1911) sammen med sin turvenn John Finnemann, hadde plantet korset på varden. Det begynte med at Jørgen Rafn hadde sett et jernkors nederst i kulpen ved Grytefoss ved Gråseterveien (inn fra Skansebakken). Dette fortalte han til John Finnemann, som raskt var med på ideen om å bringe korset til toppen av Kjerkeberget. En kjerke måtte jo ha et kors? Korset var tungt, og ble fraktet i etapper de 8-10 kilometrene til de endelig fikk det opp. Dette skjedde på midten av 80-tallet. Den gang var det bare en bitte liten varde der, mens den over tid har vokst til en stor varde formet som en kirke. De to nordmarkstraverne Finnemann og Rafn hadde forresten svært mange overnattingsdøgn i skogen i hver sin selvbygde gapahuk som ligger i området rundt Høgåsen/Kjerkeberget. 

På veien ned fra Kjerkeberget denne dagen traff turlaget, helt overraskende, på John Finnemann som var på tur i kjente og kjære trakter. Han kunne bekrefte historien som Rafn hadde fortalt oss. Det var jo i utgangspunktet ment litt som spøk, men i dag er korset (som egentlig var et gammelt veiskilt) et kjent landemerke for de som ferdes i disse områdene. 

Og jeg har blitt mildere stemt overfor det gamle veiskiltet som endte sine dager som kors på toppen av Kjerkeberget. 

Returen fra Kjerkeberget tar jeg som regel en litt annen trasé. Blåmerket sti rett vest, nord for Karlstadhøgda. Deretter Kusteinløypa (rødmerket) sydover og over Vidvangen (rødmerket) hvor utsikten må nytes. Videre rødmerket ned til Rognlivann og ned til P-plassen Tobonn innerst i Lommedalen.

Trosterud – Lutvann – Nøklevann

Av Raymond Johansen, tidligere Byrådsleder i Oslo

Ta T-banen til Trosterud, og gå til militærleiren ved Lutvann. Derfra kan du gå langs Lutvann på østsiden, i småskogen og på stier, hvor det er litt ulendt terreng. Der forsvinner alt suset fra storbyen. Det er helt stille! 

Det er en ganske fin villmarksfølelse, og det ligger flere kjempesvære kampesteiner rundt i terrenget. Turen passer spesielt godt på seinsommeren og høsten.

Det skal visstnok være ganske stor fisk i Lutvann, blant annet Canadarøye som noen forskere satt ut på 80-tallet. Jeg har faktisk sett en Canadarøye der!

Langs østsida av Lutvann er det flere fine badeplasser. Når du er kommet til sydenden av Lutvann kan du velge å fortsette langs elva mot Nøklevann.
Snu deg mot Lutvann og se – det er helt fantastisk! Er du heldig kan du se både rådyr og elg.

Nå kan du fortsette på turveien langs hele østsiden av Nøklevann for så å ta av mot Rustasaga, der du kan avslutte turen med en rast og ta T-banen hjem fra Ulsrud eller Bogerud T-banestasjon.

Syns du denne turen blir for lang, kan du ta av mot Østmarksetra når du kommer ned mot Nøklevann og videre til T-banen på Ulsrud. Alternativt kan du følge blåstien som går på vestsiden av Lutvann tilbake til utgangspunktet. En tur som er litt for viderekomne.

Min første sykkeltur i Marka

Av Gjermund Andersen, NOA

Det er sommeren 1966, en god varm sommer. Alle er bortreist, og ungdommen går på tomgang.

Pakk sekken – vi skal på sykkeltur! Min kjære, gamle far hadde funnet fram DBS-en fra 1940, uten gir, men med grå lerretssideposer og skinnetui med verktøy under stanga. Og vi, min bror og jeg, fant fram våre mye nyere utgaver av DBS, dog fortsatt uten gir.

Turen var kortreist, startet i porten hjemme på Disen, opp bakkene til Kjelsås, langs Maridalsvannet og opp motene på Greveveien, forbi Movann og Ørfiske. Lange bakker på tungtrådde sykler, men så lenge man aldri hadde prøvd noe annet, var alt slik det skulle være – og vi brukte dagen og nøt turen.

Fra Høgda, nord for Ørfiske, går det morsomt nordover mot Hakadal, men hvor lenge var Adam i Paradis? Det som en gang er tapt i nedoverbakker, må tas igjen i atter nye motbakker – slik er livet. Men nå var det ikke langt igjen til turens mål: Elvann. Vel framme fant vi en flott teltplass ikke langt fra veien, og reiste vårt grønne pyramidetelt fra Speidersport.

Etter en lang og myggfull natt fortsatte ferden forbi Trehørningen, Gørja og Helgeren, før vi tok fatt på Fortjernsbakkene, som også siden alltid har framstått som tunge. Men når de er tilbakelagt, er det bare moroa igjen: Suse nedover forbi Bjørnholt og ned bakkene til Skjærsjøen. En liten dram i Godtølbekken gir krefter fram til siste store utforkjøring, ned til Hammern, og den fagre Maridal. Sjarmøretappe gjennom det den gang nesten bilfrie kulturlandskapet, over brua på Sagdammen på Frysja, før vi fortsatte gjennom bebyggelsen, og hjem til jordbær med fløte.

Oh – søte barndomsminner!

Kultur- og utsiktstur, Kringlerlia med Jutulen, Nordøst på Romeriksåsene

Av Kåre Homble og Hilde Olstad, Naturvernforbundet i Nannestad og Gjerdrum

Alt etter hvor lenge du vil nyte naturen, studere kulturminnene eller se utover Romerikssletta, kan du bruke fra 2 timer til hele dagen på denne ca. 5 km lange turen, som starter ved det gamle gårdsbruket Sø-Kringler, som har eget gårdsredskapsmuseum og bygninger som er inntil 270 år gamle. 

På Sagtomta er det gårdssag, som var i drift fra 1936-1963, og her er smie, hvilehytte for sagarbeiderne og rester etter ei tjæremile.

Ut fra Sagtomta kan en velge å krysse husmannsplassen Sarp, og så fortsette i den gamle tømmervegen fra høgdeområdene nordøst på Romeriksåsen opp gjennom Kringlerlia, eller en kan ta en sving oppom ei merkelig, gammel hule og gravrøysa like ovafor, og så gå mot tømmervegen via en 100 år gammel vannkildekum, som var vannkilden for Sø-Kringler inntil kommunalt vatn ble lagt forbi tidlig på 1970-tallet. Litt oppe i Kringlerlia er stigen lagt utenom den gamle tømmervegtraseen, for å få tørrere lende. Fra litt før stigen krysser øvre delen av en traktorveg opp fra sør, fra 1978 (merket av på kartet, men for lengst gjengrodd) kommer den igjen inn i den gamle tømmervegen, i sørkanten av et område med hønsehaukreder, og forsetter fram til Monsklopphølet, der den forlater almenningsskogen.

Herfra følger stigen tømmervegen fram til sørøst-rumpa på Nedre Kringlermåsan. 

Fra sørøstrumpa er «stigen» lagt over en kolle mot sørvestkanten av myra. Her, like ved grensa mellom Nannestad Almennings og Sø-Kringlers skog, kan det anbefales en rast, med utsikt mot hogstområdene i vest og ned mot bekken fra Gaupåsmyra. Stigen er herfra ryddet gjennom vestkanten av måsan og møter straks etter den gamle tømmervegen som kommer opp fra myra. Herfra følges tømmervegen nordvestover på nordsida av bekken fra Gaupåsmyra, til den krysser den med ei gammal klopp, og går vestover.

 
Den gamle tømmervegens far er vanskelig å finne igjen i terrenget, så det anbefales å følge en nyere tømmerveg fram til skogsbilvegen Lyholvegen der denne krysser Storholtbekken, og så følge denne et par hundre meter nordover, fram til en traktorveg inn mot Gaupåsen i øst.
Den nordvestlige delen av den gamle skogen i den bratte Gaupåsen er dessverre blitt hogd, men naboeiendommen i øst framviser «urskog» blant store blokker, og mellom lia og myra, Gaupåsmyra, er det en gammel svartor/ gran-sumpskog. Eierne av de nevnte skogeiendommene meldte i 2018 inn til Viken Skog ønske om frivillig vern av en større del av eiendommene her. 

Fra Gaupåsen må en gå fritt i terrenget fram til Jutulen med alle sine 13 gravrøyser fra bronsealderen og utsikt over Romerikssletta. I lia her krysser du en stig som tok av fra den gamle tømmervegen 150 m øst for Monsklopphølet og går videre innover åsen mot Lyholen. Det anbefales en rast her oppe på Jutulen før nedstigningen til Åsvegen igjen, som går lettest ved å følge stig og seinere traktorveg ned til Gjerdinga med det gamle maskinhuset. 

For den som ikke kan komme til utgangspunktet ved Sø-Kringler ved egen hjelp, går det buss (410) minst hver annen time, avhengig av dag og tid på døgnet.

Kveldstur i Sørkedalen

Av Georg Reiss, nestleder i NOA

Sørkedalen er et av Oslos fineste og mest varierte turområder. Her finner du et kulturlandskap som har sett ut slik i flere hundre år. Omkranset av skoger som også bærer preg av menneskenes bruk gjennom tidene. Denne turen kommer innom noen av de fineste områdene i Sørkedalen. Nært til bebyggelsen, men med partier hvor du har følelsen av å være i villmarken.

Turen kan gåes hele året så sant det ikke er snø. Men finest er den i mai/juni, med lange, lyse kvelder, markblomster og fuglesang. Og aftensolen vil følge deg på hele turen.

Ta 41-bussen fra Røa til Sørkedalen skole. Stikk gjerne innom landhandleriet hvor du finner en av Oslos hyggeligste og beste kaféer.

Vi følger Zinoberveien et lite stykke, krysser først Heggelielva og litt senere Langlielva. Disse elvene møtes her, derav gårdsnavnet Åmot. Vi går inn på Sakariasveien som er bilveien til Finnerud og Kikut. Godt oppe i bakkene deler veien seg, og vi følger Svartorseterveien til høyre. Veien følger bekken og vi kommer inn i et kulturlandskap som har vært driftet av mennesker i over 300 år. Vi går forbi velstelte Svartor Gård og ved enden av skigarden tar vi til høyre på en blåmerket sti. Stien går langs Setertjernet, og her er det fint å ta en rast. 

I et stikryss ved sørenden av tjernet tar vi en blåmerket sti til høyre, skiltet Smedstua. Nå går vi over Grøttumsflaka og ned til Grøttumgårdene og Smedstua, som er av de eldste gårdene i dalen. I de bratte kleivene ned dalsiden ser vi at stien er murt opp og tilrettelagt. Her ble det kjørt tømmer med hest om vinteren. 

Vel nede møter vi en grusvei som kalles Ringebuveien. Den går opp til en hytte oppe på Ringeriksflaka. Vi følger veien noen hundre meter sørover, til det tar av en blåmerket sti til høyre. Dette er også et hestetråkk, men etter 75 meter skiller de lag. Vi følger den blåmerkede stien opp langs Grøttumsbekken til en klopp. Stien tar oss ut på kanten mot dalen, og vi kan nyte utsikten mot Sørkedalen og åsene rundt nesten hele resten av turen. Rett nord for Ringerikstjern møter vi enn annen blåmerket sti. Vi følger den til høyre, skiltet Bakk hpl. Etter noen hundre meter kommer du til et stikryss. Vil du bade i Ringerikstjern, går du ned til venstre. Følger du den blåmerkede rett fram går du langs Ringerikstjern og ned til Bjelkerudveien. Stien til høyre er ikke merket, men du kommer fram samme sted. Den tar deg igjen ut på dalsiden og her kan du nyte de siste solstrålene.

Vel nede på veien går du ned på Zinoberveien, sørover forbi Ringerike Gård, Wyllerveien til høyre over Sorka, og bort til bussholdeplassen i Sørkedalsveien. Husk at bussene bare går en gang i timen.

Seks Setervanger og fire demninger i Romeriksåsen

Av Knut Maraud

Dette er en kultur- og natur-tur i snilt turterreng. Flest opplevelser får du nok med deg på sommerføre. Turen følger blåmerkede stier og tar ca fem timer.

Utgangspunktet er parkeringsplassen på Buvann. Hit kommer du med bil fra Askkroken i Gjerdrum (bomvei). Eller med buss rute 390 fra Oslo Bussterminal til Strøm bru i Nittedal. Derfra på sti forbi Spikertjernhytta (DNT-Oslo og Omegn) til Buvann.

Gå over demningen på Buvann, og du står allerede på turens første setervang, Henivangen. Setervoll, eller setervang, indikerer at det har vært en seter tidligere, men at de opprinnelige husene er borte, og bare vollen er tilbake. Turen går videre langs Buvann til Myrgruvefossen. Her finnes restene av Konsta, et system hvor et vannhjul på 1600-tallet overførte kraft via stokker til pumper for Dalsgruvene ved Gruvebakken, to kilometer unna. Etter en kilometer til ankommer vi setervang nr 2, Årstadvangen.

Hytte for 4H i Gjerdrum, med servering vinterstid.

På Årstadvangen deler stien seg, vi tar østover, og passerer Gjerimåsan naturreservat. Et viktig leve- og yngleområde for fugl. Videre forbi Esetvangen (setervang nr 3), som knapt er synlig. Vi krysser Øyungsveien, har Grøsåkervangen (setervang nr 4) til høyre, før vi ankommer Bekkestua. Her tilbyr turistforeningen overnatting, og vinterstid tilbyr Nannestad idrettslag servering. Så går ferden vestover. Forbi Østbyvangen (setervang nr 5) og til dammen på Stor-Øyungen. Som du sikkert merker, er det anleggsaktivitet i området. Den 186 meter lange steindammen skal rives og bygges opp på nytt. Så ta klenodiet i øyesyn før det er for sent. Og ta et bad kanskje.

Nå er over halve turen unnagjort.

Vi fortsetter sørover langs Gjermåa, forbi Hagavangen (setervang nr 6), til Kirkebygjermenningen. Først over brua hvor vannet er smalest, så til demningen. Steinkistedammen. Restaurert i 2018. Da den gamle dammen ble revet, fant arkeologene rester av en steinalderboplass akkurat her. Etter snaut to kilometer er vi ved Gjerdrumsgjermenningen og steinkistedam nr 2 og nr 3. Fine badeplasser, utedo, og to gapahuker til overnatting. Dessuten et fiskevann med utsatt ørret. Vi fortsetter elva nedover, passerer det idylliske Løvstadtjernet, før vi er tilbake.

Gommerud, Eineåsen, Enli naturreservat

Av Bjørn Faafeng, NOAs Markagruppe

Startpunktet for denne rundturen i sørligste del av Krokskogen er lett tilgjengelig med offentlig kommunikasjon. Turen er ikke særlig lang (ca. 7 km), er ganske kupert, har flere flotte utsiktspunkter, passerer mange kulturminner, har interessante geologiske attraksjoner, og går innom to rike naturreservater.

Adkomst med buss rute 160 Rykkinn fra Sandvika til Otto Rykkinds vei, eller parkerings-plass nær tennisbanen ved Gommerud idrettsanlegg i Paal Bergs vei (N 59.932, E 10.485). Infotavle med beskrivelse av turenog kart finnes ved parkeringsplassen.

Vi følger rundturen som er lagt opp av Gommerud og Rykkinn Vel og merket opp av DNT Oslo og Omegn. Rundturen følger DNTs blåmerking, men ta gjerne korte avstikkere til utsiktspunkter, kølabånner, nedlagte gruver og skjerp, og en spennende hule. På denne turen kan du også lære litt om den dramatiske geologiske historien til Oslofeltet. 

Følg grusveien til høyre bak tennisanlegget og blåmerking i retning Solfjellstua. Du vil først passere et område med industriskog som er resultat av flatehogst og tilplanting for vel 70 år siden. Heldigvis er skogen mer naturlig og spennende når du kommer opp mot toppen av åsen, og senere på runden. Legg merke til forskjellene! Hvor finner du flest arter av planter? Og hvor liker du best å gå på tur? Stien krysser flere ganger en bred skivei oppe på Eineåsen. Hvilken vei vil du foretrekke på skogturen: skiveien eller stien? Det er ditt valg.

Deler av Eineåsen ble nylig vernet som naturreservat etter at skogeieren hadde søkt om «frivillig vern», noe Naturvernforbundet setter stor pris på! Her er det både artsmangfold og store naturopplevelser. Men – det er fortsatt langt igjen til Stortingets mål om at 10 % av Oslomarkas skoger er vernet.

Vi anbefaler en avstikker eller to fra skiveien ut mot utsiktspunktene i vest. De siste 600 meterne fram til Solfjellstua går på en kjerrevei. Dvs. du ser ikke selve Solfjellstua i dag, bare rester av grunnmurer og støttemurer – mern utsikten er like fin! Solfjellstua ble bygget i 1927 av gården Tandberg og drevet som serveringssted til det ble overtatt av Vernepliktige Officerers Forening i 1949. Solfjellstua ble solgt til Bærum kommune i 1974 og drevet av flere foreninger til den brant ned til grunnen i 1981. At dette må har vært et populært utfluktssted forstår alle som ser den fantastiske utsikten herfra. Et naturlig sted å spise matpakken? Herfra ser du Tanumplatået med Tanum kirke, Stovivannet, Kirkerudbakken, og et vakkert kulturlandskap, som gradvis blir «spist opp» av byutviklingen. Dessuten kan du se Indre Oslofjord helt ut til Drøbak. 

Langs stien vil du finne skilt til severdige kulturminner i nærheten. Her har man på 1600-tallet forsøkt på å skaffe drivverdig jernmalm til Bærums Verk.

Følger du blåmerkingen videre nordover kommer du snart inn i to naturreservater: Isi og Enli, som begge har stor naturlig variasjon og artsrikdom. Følg blåmerket sti merket «Rundtur». I bakkene ned mot Enli kommer du gradvis inn i et annet skogbilde; nemlig edelløvskogen. Her dreier stien sørøstover igjen i retning utgangspunktet, og går gradvis over i en gammel hestevei som har vært brukt til transport av trekull, malm, tømmer og ved. Du passerer også noen forlatte plasser før du kommer ut på en tidligere strandflate fra den gang havet sto helt opp hit for 10.000 år siden; ca 220 meter over dagens havnivå. Siste del av turen vil du se stadig flere spor av moderne «sivilisasjon»; kanskje ikke så rart når du snart skal krysse markagrensen igjen.

Veslekollen i Nittedal

Av Kai Jensen, Fotograf

Veslekollen er et populært utfartssted med Nordmarkas flotteste utsikt mot Nittedal. Det er to fine adkomster til Veslekollen; én fra Åneby stasjon, og én inn grusveien forbi Høldippeldammen. 

Fra Åneby stasjon krysser du jernbaneovergangen og følger Fjellveien noen titalls meter før en sti tar deg innover Bliksruddalen. Fortsett forbi idylliske Vesletjern til du kommer frem til det gamle tømmerslepet Sørslepen. Her gikk det eldgamle faret mellom Fossen gård og Ørfiske. Følg Sørslepen oppover. På toppen, rett etter at det flater ut, går det av en sti mot høyre, denne tar deg opp til «bunnen» av Veslekollen, og herfra følger du stien vider opp langs fjellet til toppen der du får en storslått utsikt over Nittedal.

Alternativ to er å gå inn fra Tumyrhaugen. Fra parkeringen innerst i veien følger du grusveien opp forbi Høldippeldammen.

Tidligere var dette Nittedals drikkevann, nå er det bygd opp en idyllisk badeplass her. Det var i 1961 at det første vannverket i Nittedal, Høldippelen, ble åpnet. Ordet dippel kommer av det gammelnorske depil og betyr et lite tjern. Men den vesle putten i Høldippeldalen ble borte da man bygde den høye demningen. 

Følg veien til veis ende, derfra går det en blåmerka sti opp til Veslekollen. Stien går forbi Fossestua som var husmannsplass under gården Fossen.

På midten av 1870-tallet tjenestegjorde Berte Marie Olsdatter fra Almedalen her inne. Hun var datter av Ole Brynildsen, bedre kjent som den sagnomsuste Banner-Ola. Et kallenavn han fikk fordi han bannet og var stri og vrang. Berte Marie hadde ikke hatt en lett barndom, og var satt bort på ulike steder. Hun var meget musikalsk og trakterte instrumentet «harmenikk» så bra at eieren av Ørfiske, hoffjegermester Gjerdrum, rett som det var budsendte henne så hun kunne spille for hans celebre gjester. Men det var ikke bare gjestene på Ørfiske hun bergtok. Emil, sønnen på Fossestua, hadde falt for Berte. De giftet seg, tok navnet Blyverket og bosatte seg på plassen med samme navn ved Harestua. Deres sønnesønn er den kjente musikeren Alf Blyverket.
Blåmerket sti forsetter oppover en lang bakke, men det er verdt strevet når du kommer opp. Et langstrakt svaberg byr på en formidabel utsikt øst- og sørover i Nittedal.

Turen kan gjøres hele året, en vintertur opp hit kan være rene magien. 

Alternativet forbi Høldippeldammen er et enklere alternativ, med mindre motbakke og bedre sti.

Tur rundt Steinbruvann

Av Hafida Challaui og Helen Svensson, Naturvernforbundet i Groruddalen

Steinbruvannet er et badevann i Lillomarka nordøst i Oslo. Vannet ligger
i et populært friluftområde nedenfor Røverkollen, i kort avstand fra Grorud og Romsås. Det er gode turmuligheter inn i Marka herfra, både for vandrere, syklister og skigåere.

Vi valgte turen fordi den passer for barn, ungdom og voksne. Lengde på turen er 2 til 3 timer. Denne turen kan gåes til alle årstider, og egner som fottur, fisketur og badetur. Kanskje en skøytetur på Steinbruvann, hvis været tillater det?

Dette er en tur i nærområdet til Romsås. Stien fra Romsås kirke går igjennom det nylig utvidete naturreservatet på Ravnkollen. Skogen har viktige naturverdier. Det finnes mange sopper, insekter og noen fuglearter som er avhengig av gammel skog. For å komme seg til Romsås kirke kan man ta buss rute 63 Romsås Ring fra Grorud. Turen starter ved Romsås kirke og går inn i skogen mot Steinbruvann. Tresjiktet består blant annet av gran, furu og bjørk. Skogen er frodig med ulike moser på skogbunnen. Det finnes noen rasteplasser underveis. Stien igjennom skogen kommer ut av skogen ikke langt fra dammen på Steinbruvann. Turen rundt Steinbruvann tar ca en time. Det er også her muligheter for å ta pause på en brygge eller benk langs vannet. Fuglelivet går det an å studere på nært hold langs vannet. Kanskje ser du fisken vake?

Vel rundt Steinbruvann går turen videre til Badedammen, der det er mulighet for bading og pause. Tilbake til Grorud T-banestasjon kan man ta buss rute 62 Grorud T fra Skogstad i Bergensveien. Vanskelighetsgrad, middels.

Kjempeflott sted! Virkelig Groruddalens lille perle!