Tall fra Landskogstakseringen viser at kun 10 % av skogarealet i Oslomarka ikke tidligere har vært utsatt for flatehogst, og andelen er stadig fallende. Nåsituasjonen og fremtidsutsiktene som er oppsummert i Naturindeks for Norge for skog er høyst reelle også for Oslomarka. NOAs statistikk for hogstmeldinger i Oslomarka i perioden 2017- 2020 viser at i snitt har 1/3 av det årlige skogarealet som meldes for flatehogst en skogalder på 90 år eller eldre. Dette er skog som gjennomgående har en viktig økologisk funksjon som ikke kan gjenskapes i den etterfølgende tilplantede granskogen etter flatehogst, med omløpstider på 70-90 år.

I området langs Heikampveien og opp til Langlivannet er det i 2020 godkjent flatehogst i 33 bestand (bestand = hogstflater på inntil 30 dekar), fordelt på fire hogstmeldinger: Heikampveien del 1, Heikampveien del 2, Heikampveien del 3 og Langlivannet. 22 av de godkjente bestandene har en alder på 100 år eller eldre. Det er det siste året også godkjent et stort antall flatehogster i omkringliggende områder; østover mot Glåmene og Kikut, sørover på østsiden av Sørkedalen og sørvest mot Skansebakken (markert med rosa farge på oversiktsbildet).

Likevel er alle bestand godkjent som flatehogst, uten at landbrukskontoret har vurdert den samlede belastningen på skogøkosystemet (naturmangfoldloven § 10). Kun NOAs funn av truede arter og påfølgende klager har ført til en helt ubetydelig begrensning i hogstarealet. 

Flatehogst av disse eldste bestandene fjerner omfattende areal av eldre skog på svært kort tid i et økologisk perspektiv. Fragmenteringseffekten er betydelig. Med unntak av naturtyper og nøkkelbiotoper har skogen på det gjenværende arealet en skogstruktur som er lite egnet som livsmiljø og spredningskorridorer for de mange artene som er avhengig av gamle trær og død ved.

Likevel er samlet belastning på økosystemet ikke vurdert av landbrukskontoret i noen av disse fire hogstmeldingene. Heller ikke i godkjenningen av flatehogst av de siste 13 bestandene ved Langlivannet.

NOA krever at landbrukskontoret foretar en reell og konkret vurdering av disse flatehogstenes samlede økosystembelastning, slik naturmangfoldloven tilsier. Hogst må nektes i bestandene med truede arter. I de andre bestandene med eldre skog må det bare tillates mer bærekraftige hogstformer enn flatehogst, som «plukkhogst»/»gjennomhogst» hvor det etter hogsten fortsatt vil stå igjen en skog – ikke et landskap tomt for trær.