Fredag kveld holdt Siri Tollefsen og Erik Kagge et introduksjonsforedrag om viktigheten av gammelskog, kjennetegn og ikke minst; det biologiske mangfoldet som hører gammelskogen til.

Deltagerne var som alltid en variert gjeng, noen studerer mens andre har mange år i arbeidslivet bak seg. Alle hadde et felles mål for helgen, å lære om kjuker og lav i gammelskogen. Etter noen timer med teori fredag kveld var det duket for avreise til Finnerudseter. Lappkjuka hilste oss velkommen på den samme, trofaste stokken som vi har funnet den i de fem foregående år. Selv med tunge sekker tok vi oss god tid til å se oss rundt og under stokker på den fem kilometer lange strekningen inn til hytta.

Etter en rask lunsj ga vi oss ut på vår vante rute, fra Finnerudseter til Brentebråtåsen ned til Tvetjerna og tilbake til hytta. På en tre kilometer lang rute brukte vi fem timer, tempo faller bort til fordel for tilstedeværelse og nysgjerrighet. Det lønte seg, da alle artene vi hadde lovet å finne viste seg i løpet av den første timen. Til stor jubel gjorde til og med Europas mest sjeldne skogsart en opptreden, nemlig storporet flammekjuke.

Etter en god middag ble bålet fyrt opp og samtalen fortsatte under stjerneklar himmel inn i den kalde høstnatta. Etter en god natts søvn i hengekøye, i telt eller madrass gikk kaffekjelen en kule varmt før vi la ut på helgens siste etappe; gammelskogen på Spålshøgda. Det åpne skogbildet er som skapt lavenes dronning som dagen var dedikert til å finne; huldrestry.

Hun flagret i vinden på sitt trofaste sted, en stående død gran som har overlevd atter en høststorm. Med ett var helgen over, og vi satte kursen tilbake til storbyen med nye inntrykk og kunnskap som forhåpentligvis har gitt deltagerne en opplevelse av gammelskogen de sent vil glemme.
Vi gleder oss allerede til neste år!

Fellestur til Styggvassdalen 24.oktober
Det ble bare tid til en fellestur i år, men til gjengjeld ble det litt av en tur. Fra Sørlihavna i Lørenskog satte vi kursen mot dagens destinasjon, Styggvannsdalen. Området har blitt foreslått av grunneier som naturreservat, og sammen med Tretjernhøia blir dette de første naturreservatene som er blitt foreslått i Østmarka på nesten 20 år. Med en snau kilometers avstand til Ramstadslottet naturreservat er dette et verneområde som vil kunne styrke overlevelsen til truede arter i skog som fortsatt holder til i Østmarka.

Turen bød på varierte og spektakulære naturopplevelser. Gjennom gammel granskog og tørre furukoller slapp vi oss ned i det halsbrekkende terrenget ned i dalen. Her ruver førti meter høye grantrær, og gigantiske stokker ligger som strødd på bakken. Det klødde etter å gå i gang med kartleggingen, men først måtte vi ta en lunsj. Det er ikke lurt å gå i bratt terreng med lavt blodsukker. Etter både en og to kjeler med kaffe og med matpakker godt fortært begynte ferden opp igjen på den andre siden mot Linfjellet.

Å vandre i gammelskogen tar tid. En må komme seg både over og under veltede trær for å komme videre, og selvfølgelig undersøke stokkene godt på jakt etter spennende arter. Stadig hørtes rop om spennende funn. Funnet av den sterkt truede dynekjuka, også kalt urskogkjuke, ble dagens store høydepunkt. Etter fem timer med artsjakt var det på tide å snu før mørket røynet på, med tryggheten av å vite at skogen fortsatt vil være der når vi kommer tilbake i all overskuelig fremtid.

Se filmen om gammelskogen her, eller besøk prosjektets nettside her.