Uttalelse til forslag til forvaltningsplaner for Nesøytjern naturreservat og verneområdene på Løkeneshalvøya

 

Deres ref. :  2012/18859 og 2012/18916

Hvalstad 02.07.2014

Viser til tilsendte dokumenter og forslagene til forvaltningsplaner som er lagt ut på deres hjemmesider.

Vi har vært på befaring på begge områdene, både i forbindelse med disse planene og ved tidligere anledninger, og ser at dette er svært viktige reservater. De representerer begge mange unike naturtyper og forekomster av arter som er sjeldne både på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg er områdene så store at de utgjør en ”tyngde” naturmessig i Asker, og er viktige områder for naturopplevelse, rekreasjon og friluftsliv.

Selve forvaltningsplanene er ganske omfangsrike, men ser ut til å være godt gjennomarbeidet og systematisk oppbygget. Vi har stor sans for at man samler all kjent kunnskap om områdene og drøfter i detalj mål og skjøtselstiltak. Vi tror disse planen vil bli gode referanser for verneverdiene og hvordan disse skal opprettholdes i årene framover.

Vi har ikke kunnet finstudere alle tiltakene i de forskjellige sonene, men vi er ganske trygge på at man her har gitt de beste rådene for hvordan de forskjellige naturtypene skal skjøttes.

Omfanget av skjøtsel, oppstart og prioriteringer

Med de relativt finmaskede soneinndelingene og detaljerte beskrivelsene av hva man ønsker å gjøre, kan omfanget av skjøtseltiltakene bli ganske overveldende. I noen områder ønsker man å endre skogbildet ved å ta ut visse arter, og prioritere andre. Dette arbeidet kan bli ganske omfattende og vil måtte gå over flere år.

Med begrensede ressurser tror vi man må prioritere strengt hvilke tiltak som skal gjennomføres, dette bør være en del av planen.

Med den gode dokumentasjonen man nå har mener vi man bør legge inn en kraftig og effektiv innsats når planen trer i kraft. Dette kan for eksempel være å hugge ut en god del større gran, fristille enkelttrær man vil satse på eller luke, slå eller bekjempe uønskede arter.  Dette kan gjerne, som et engangstilfelle, gjøres med maskinell hjelp slik at man får et bedre utgangspunkt for videre utvikling av biotopene.

Fremmede arter

Vi oppfatter at gran er en uønsket art i mange områder fordi den på sikt vil ta over og endre skogen. Vanlig gran vokser ikke så fort og man kan holde smågran unna ved å ta noen av disse hvert år. Hvis gran er helt uønsket bør man, som nevnt over, ta ut de større trærne. Edelgran derimot er svært invaderende, og vi mener man absolutt bør ta ut frøtrærne så fort som mulig, dette gjelder også platanlønn.  Med de forekomstene av spirer og små trær som finnes i enkelte områder vil man måtte bruke store ressurser på å holde edelgranen i sjakk. Vår erfaring er at det er mest effektivt å luke små planter, dersom de blir så store at de må klippes vil det bli gjenvekst. Det vil også være en stor frøreserve, så bekjempelsen må gjentas gjennom flere år.

Beiting, profesjonell skjøtsel og vedhugst

Det er en spennende tanke å innføre beitedyr i enkelte deler av verneområdene. Skjøtsel er ressurskrevende og beiting og annen normal bruk av områdene kan være rimelig og effektivt. Det beste ville være om man fant noen som kunne nyttiggjøre seg området, og samtidig drive noe profesjonell skjøtsel. Dette kan være til beiting, vedhugst eller høsting av for. Ved opplæring og oppfølging vil disse få kunnskaper nok til å gjøre de riktige tingene, og samtidig ha et litt lenger perspektiv enn kun å gjøre en enkeltjobb et år. Det samme kan gjøres med større trær som skal ned. Det burde være mulig å finne noen naboer el. som har behov for ved, og som kan bli instruert i hvilke trær som skal ned og hvilke regler som gjelder for ferdsel og transport.

Vi noterte oss noen områder hvor det kanskje er eng nok til at det kan slås og høstes. I så tilfelle må det slås seint slik at det etter hvert får preg av slåtteng.

Ferdsel og slitasje

Muligheter for å bruke områdene til turer, bading og naturopplevelser er en viktig del av områdets funksjon, og bør innskrenkes så lite som mulig. Generelt oppfatter vi ikke at slitasjen er stor i verneområdene, men enkelte steder kan det være aktuelt å styre ferdselen.

Nesøytjern er spesielt fordi det er strengere restriksjoner på allmenn ferdsel. NiA mener det kan være viktig å holde på disse reglene fordi dette er det eneste ubebygde området av noe størrelse på øya, og ferdselen kan bli større i tiden framover.

Når det gjelder sportsaktiviteter som riding, sykling og arrangementer bør man holde en restriktiv linje, og heller gi tillatelse i konkrete tilfeller. På turveier som allerede er i bruk, og som tåler slitasjen bør riding og sykkel være tillatt.

Bærplukking er antagelig helt uproblematisk, men høsting av sopp kan være litt mer følsomt hvis det er fare for at sjeldne arter kan bli feilaktig plukket. I slike tilfeller kan informasjonsskilt være en løsning. Det kan være at man også bør informere om sjeldne blomster slik at turfolk er klar over disse. Dette gjelder særlig i strandsonen der det er fare for stor ferdsel og slitasje.

Reinnføre arter

Det er interessant å lese om mulighetene for å transformere områder tilbake til opprinnelig natur. For enkelte naturtyper og arter kan dette være den eneste måten å skape en levedyktig bestand. En slik transformasjon kan innbefatte hugging av trær, rydding av undervegetasjon, men også terrengendringer som fylling av grøfter og endring av vannløp. For spesielle lokaliteter mener vi dette er viktig arbeid, og vi støtter ev. gjeninnføring av arter som er forsvunnet på grunn av endringer eller mangel på normal bruk og skjøtsel.

Som sagt støtter vi disse forvaltningsplanene, og håper man vil finne midler til å gjennomføre de anbefalte skjøtselstiltakene.

Vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder