Bærum kommune

Områdeutvikling

1304 Sandvika

post@baerum.kommune.no                                                                          

14. desember 2014

Høringsuttalelse til

Kommuneplanens arealdel 2015-2030, arkivsak 12/23153                                                              

Innhold:                                                                                                                     side

1. Innledning                                                                                                                1     

2. Befolkningsvekst og boligbehov                                                                            2

3. Prinsippene for utbygging og vern                                                                                      2

4. Grønnstruktur, landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) og sjø og vassdrag              2

5. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel                              3

6. Utbygging av Fossumområdet                                                                                 4     

7.  NiBs innspill til arealbruksendringer                                                                     5

8. Endringer i høringsgrunnlaget etter politisk 1.gangs behandling                                     7

9. Andres innspill om arealbruksendringer                                                               10     

1. Innledning

Naturvernforbundet i Bærum (NiB) har som formål å arbeide for å bevare Bærums landskapskarakter og biologiske mangfold i nåtid og for fremtiden. Vi ønsker at langsiktig tenkning skal ligge til grunn for disponering av utsatte arealer, som dyrket mark, grønne lunger, strandsonen og vassdragene. 

Bærums politikere må tenke globalt og handle lokalt. Naturvernforbundet i Bærum (NiB) kan ikke godta ytterligere nedbygging/omdisponering av våre dyrebare landbruksområder som består av noe av Norges beste matjord. Dette har sentrale flertallspolitikere lovet i forbindelse med omtale av kommuneplanen. All matjord er dyrebar i en matvarekrise.

2. Befolkningsvekst og boligbehov

Vi mener det er fornuftig å forholde seg til SSBs befolkningsfremskrivning for de nærmeste 17 årene. Den viser en antatt økning på 17000 nye innbyggere og et antatt behov for ca. 7000 nye boliger i Bærum frem til 2030. Det betyr et behov for ca. 440 boliger i året i perioden 2015-2030.  Dette antallet vil gi mellom en lav og moderat befolkningsvekst som vi mener vil kunne gjøre det mulig å opprettholde visjonen om å beholde Bærum som en overveiende grønn og landlig kommune, vel og merke hvis boligbyggingen konsentreres om sentre, knutepunkter og stasjonære områder. Med ca. 440 boliger bygget pr. år i gjennomsnitt og med Bærums boligfaktor på ca. 2,5 gir det en netto tilvekst i kommunen på noe over 1100 nye innbyggere pr. år, som er et stort nok bidrag fra Bærum for befolkningsveksten i regionen.

For øvrig minner vi om Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus som ventes å bli vedtatt høsten 2015. Den kan gi føringer som forskyver tyngdepunktet av befolknings- veksten fra Vestregionen til nord og øst for Oslo/Oslofjorden.

3. Prinsippene for utbygging og vern

Det fysiske miljøet der vi bor, der vi arbeider, og der vi tilbringer fritiden vår, spiller en helt grunnleggende rolle som levekårsfaktor. Det er knapt noen andre faktorer som kommunen kan påvirke og som har større allmenn betydning for innbyggernes helse, velferd og trivsel.

Med bakgrunn i dette støtter vi dette prinsippet i Bærum kommunes vedtatte veivalg for videre utbygging og vern:

“En sentral føring for kommuneplanen er styring av fremtidig utbygging til sentre og knutepunkter langs eksisterende banestrekninger, samtidig som det skal føres en restriktiv utbyggingspolitikk i de øvrige deler av kommunen”.

Støtten gis under forutsetning av at det nå virkelig blir en reell politisk styring av veivalgene og ikke en fortsatt “bit for bit”-politikk. At utviklingen videre virkelig blir som rådmannen har skrevet: ”Det er viktig i størst mulig grad å hindre konflikter og nedbygging av verdifulle grøntområder og jordbruksområder”.

Plandokumentet gir virkemidler for styring av boligbyggingen:

“Tilretteleggingen gjøres først og fremst gjennom å avsette tilstrekkelig med arealer i kommuneplanen for senere regulering.” Valgt arealstrategi for boligbygging skal dekke kommunens behov for boligbygging i planperioden og videre fremover.

For bedre kommunal styring i byggeområder og sjøområder i uregulerte strøk foreslås krav om reguleringsplan for alle nye boenheter.

Rådmannens forslag til styring av boligbyggingen støttes av NiB.

4. Grønnstruktur, landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) og sjø og         vassdrag

“Grønnstrukturen” er et hovedformål i arealdelen og rommer underformål som friområder, naturområder, parker. LNF-områdene og sjø og vassdrag er andre “grønne” hovedformål. Dette støttes av NiB

Kommunen bruker aktivt hensynssoner (PBL § 11-8). Hensynssonene dekker friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø og båndlegging etter annet lovverk. Samlet synes dette å gi god ivaretakelse av Bærums “grønne” og “blågrønne” arealer. Sammenlignet med tidligere kommuneplaner er dette plandokumentet et stort fremskritt.

Med bekymring leser vi i kommuneplanforslaget at det advares: ”Antallet dispensasjonssaker og saker som gjelder mindre endring av reguleringsplan vil sannsynligvis øke”.

Dersom politikerne nå ikke foretar de viktige veivalgene som kommuneplanens arealdel legger opp til, og står fast ved vedtakene, er det all grunn til å regne med fortsatt nedgang i friområder og andre viktige miljøkvaliteter knyttet til naturmark, samt tilsvarende nedgang for jordbruksarealer/matproduksjon.

 5. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel

Vi har kommentarer til følgende paragrafer:

§ 11.1 Naturmangfold

Vårt innspill om områder med prioriterte naturtyper (biologisk viktige områder) som er registrert i kommunens database konkluderte med følgende:

«Vårt innspill går ut på at kommunen nå må gå et skritt videre, og gi de dokumenterte naturtypelokalitetene et juridisk vern ved at de reguleres til spesialområder bevaring Vi er klar over at dette er et omfattende arbeid som vil ta tid, men at det i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel fattes en prinsippvedtak om dette.»

Vi setter pris på at de prioriterte naturtypene ved nye tiltak foreslås å bli vurdert etter en bestemmelse og ikke retningslinjer. Likevel mener vi dette fremdeles er for svakt. Kulturminner fra før reformasjonen er automatisk fredet og hvorfor skulle ikke da det som naturen har skapt gjennom en evolusjon sikres gjennom et lovverk?

Vi ber om at vårt innspill blir vurdert på nytt.

§ 11.4 Vassdrag

Vi er fornøyde med at bestemmelsene for vassdrag i stor grad gjenspeiler anbefalinger gitt i vårt innspill til arealbruksendringer. Men vi ber om tiltak som hindrer forurensing til vassdrag, både fra nyere industri/tiltak og eldre deponi. Vi anmoder Bærum kommune å sette fokus på disse problemene ved rullering av Miljøplanen.

§ 11.5 Strandsonen

Vi setter pris på de innstramningstiltakene som forslås i strandsonen, men kan ikke se at vårt innspill om en kommunedelplan for bruk og vern i kystsonen er blitt vurdert i hørings- utkastet. Vi minner for øvrig om at kommunen har en gjeldende Sjø- og Strandplan, vedtatt av kommunestyret i 1987. Planen ble gitt status som kommunedelplan.

 Etter vår mening vil en kommunedelplan for bruk og vern i kystsonen gi det beste og sikreste vernet og vi ber derfor om at arbeidet videreføres og utvikles etter dagens lovverk og rikspolitiske retningslinjer.

§ 16.1 om Kolsås som områdesenter

Vi kan ikke se at forutsetningene for at Kolsås skal bli et områdesenter er til stede.  Løkenjordet skulle bli et boligområde, men dette er frafalt av jordvernhensyn, hvilket vi støtter.    

Kommunen så også for seg at Kolsås leir skulle kunne transformeres til et boligområde, men Forsvarsbygg har opplyst at de ikke har noen endrede planer for leiren. Hvor skal da Kolsås utvikles til et områdesenter og hva skal det bestå av?

Vi går imot at Kolsås skal bli et områdesenter og mener at det skal opprettholdes som et lokalsenter og trafikknutepunkt. Sistnevnte har fått en stigende betydning etter at Kolsåsbanen er blitt ført frem til Kolsås.

§ 22.1 Tomtestørrelse

Vi støtter at tomt i frittliggende småhusbebyggelse ikke skal være mindre enn 800 m2 pr. boenhet. Dette begrunnes med at hagene da bidrar til å bevare mest mulig av den gjenværende naturen i boligsonen.

§ 3 Krav om reguleringsplan

Rådmannen foreslår i høringsutkastet (siste avsnitt side 15) at dagens mulighet for utbygging av inntil 4 boenheter i småhusbebyggelse uten reguleringsplan bortfaller. Vi støtter forslaget fordi det vil gi bedre styring av boligbyggingen.

6. Utbygging av Fossumområdet

Klimaaspektet

Kommuneplanens nye arealstrategi har positiv klimaretning med tydelig styring av ny boligbygging i kommunen mot områder med god tilknytning til eksisterende banenett og kollektive knutepunkter. Den planlagte Fossumutbyggingen er åpenbart ikke i henhold til målsetningene i arealstrategien med nødvendig tilknytning til eksisterende eller planlagt knutepunkt idet det er hele 2-2.5 km til nærmeste bane.

Det er all grunn til å tro at Fossum med sin plassering som en «øy» mellom kulturlandskap, dyrket mark og Marka vil få høy bilbruk pr. husstand fordi det er udiskutabelt at Fossum vil bli en bilbasert satellitt. All erfaring tilsier at selv med god busstransport tyr folk til bilen. Det er også et kjent fenomen at bilbruken øker hvis trafikkforholdene forbedres (ferdigstilling av Oslopakke 3, Gjønnesdiagonalen, Røatunnelen). Bærum kommune må derfor prioritere de andre utbyggingsområdene før en eventuell utbygging av Fossum. Dette vil også være i tråd med bekymringen fra Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus over Bærum kommunes utfordringer med CO2-utslipp, miljøvennlig transport, bilbruk og veiutbygging. De går i feil retning og på tvers av nasjonale målsetninger. Med en utbygging av Fossum vil det gå enda mer i feil retning.

Det er helt tydelig at utbygging av Fossumområdet ikke er i tråd med en klimavennlig areal- og knutepunktstrategi.

Nedbygging av dyrket mark

Smiejordet (om lag 90 dekar) er i høringsutkastet avsatt til idrett og offentlige formål. Det samme gjelder jordbruksarealer langs Fossumveien og Griniveien som det må tas av for bl.a. å sikre fremkommelighet for buss (ref. utvidelse av planområdet for områdereguleringen).

Fylkesmannen har i sitt forventningsbrev til Bærum kommune understreket betydningen av et strengt jordvern og at dyrket eller dyrkbar jord i så stor grad som mulig skjermes mot utbygging.  Ved forslag om utbygging på dyrket eller dyrkbar mark skal alternativer alltid vurderes. Alternativer til nedbygging av Smiejordet foreligger ikke. Kommuneplanen må

derfor inneholde alternativer til omdisponering av Smiejordet. Fylkesmannens landbruksavdeling  har i brev av 23.02.2011 kun godkjent omdisponering av 15 dekar til skoleformål.

Smiejordet kan fremvise en jordkvalitet som er klassifisert som «svært god» basert på data fra Skog og Landskaps jordmonnskartlegging. Å nedbygge dette relativt store jordet harmoniserer svært dårlig med overordnet nasjonale målsetninger for jordvern og Stortingets forventning om 20% økning av matvareproduksjon. Vi ber om at Bærum kommune bringer saken inn for Fylkesmannens landbruksavdeling til fornyet helhetlig vurdering.

Naturvernforbundet ber om at arealplanen reverseres når det gjelder utbygging av Smiejordet og at det tilbakeføres til LNF-status.

Naturvernforbundet ser helst at Fossumområdet tas ut som utbyggingsområde i arealdelen til kommuneplanen for 2015-2030

7.  NiBs innspill til arealbruksendring

Grøntstruktur

Grøntstrukturplan

Vi takker for en grundig gjennomgang av de 121 spesifiserte grønne lungene som vi spilte inn og ba om å bli lagt inn på et temakart som vedlegg til arealkartet. Men vi savner et svar på om kommunen er villig til å opprette et temakart som et første skritt til å la de grønne lungene få et juridisk vern, Imidlertid henviser vi til følgende vedtak i Bærum formannskap i 2010 om at det skulle utarbeides en grøntstrukturplan med følgende krav til grøntstrukturen:

“Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert bomiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.”

Siden det er fire år siden formannskapet gjorde sitt vedtak, forutsetter vi at grøntstrukturplanen er under arbeid og at den snart er på plass.

Når det gjelder hvilke områder en grønnstrukturplan skal inneholde, er dette noe uklart i dokumentet, slik vi leser det. Etter vårt syn bør en slik plan utarbeides etter følgende arealkategorier på kommuneplanens arealkart:

– Grønnstruktur (PBL § 11-7 nr.3)

   Grønnstruktur, naturområde, friområde og park

– Landbruks-, natur- og friluftsformål – LNF. (PBL § 11-7 nr.4)

– Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. (PBL § 11-7 nr.6).

  Naturområder, friluftsområder m.m.

For øvrig  utdyper vi disse av våre innspill til arealbruksendring:

Bekkestumyra (innspill nr. 41.1)

Rådmannen støtter tiltakshavers ønske om boligbygging på området og dermed ikke uten videre vårt innspill om at omtrent en tredjedel av den sydvestlige delen av området kjøpes av kommunen og legges ut til park eller friområde.

Parken eller friområdet er også ment å tjene som en buffersone mellom boligene og skogholtet slik at naturverdiene der ikke usettes for for stort press. Vi har en natursti gjennom skogholtet og er derfor vel kjent med det varierte plante- og fuglelivet der. Vi fikk for øvrig LA 21 midler fra kommunen til tavler for utplassering langs naturstien samt til utarbeidelse og trykking av et naturkart som er benyttet av både barnehagen i nærheten og av Haslum skole.

Ifølge Rådmannen skal planområdet behandles som del av en samlet plan og vi håper at vårt innspill da blir vurdert på like fot med boligformålet.

Sillebauen ved Hundsund (innspill nr. 41.3)

Vi har også tidligere foreslått at Sillebauen skulle reguleres til Spesialområde bevaring – naturvernområde, men fikk som svar fra kommunen at området var å anse som godt nok sikret gjennom kommunedelplan for Fornebu. Dessuten ble det opplyst at regulering av Sillebauen ikke var en prioritert sak (kommunens brev av 22.06.2011 med ref. 11/116649/HKRIST).

Selv om området vises som grøntstruktur i ny arealdel, mener vi at dette biologisk viktige området bør få en sikrere status. Vi ser at rådmannen som konklusjon på vårt innspill vil at det vurderes opp mot Kommunedelplan 2 for Fornebu. Vi håper at vårt innspill da blir tatt til følge. 

Stabekk sentrum nord (innspill nr 94)

Vi er klar over at dette skogholtet på ca. tre dekar er et privat område og at det foreligger planer om bygge det ned. Når skogholtet ennå ikke er bebygd, bør kommunen imidlertid benytte denne anledningen til å regulere tomten til et friområde. Et friområde eller en grønn lunge behøver ikke nødvendigvis være et sted hvor allmennheten ferdes, fordi det å ta vare på naturen i seg selv er et godt formål.

Det skal utarbeides en områdeplan for Stabekk sentrum og vi er kjent med at det aktuelle området skal inngå i områdeplanen. En områdeplan bør ikke bare omfatte hvor det skal plasseres boliger og næringsbygg, men også friområder/grønne lunger.

Et av hovedformålene i arealdelen er grøntstruktur med underformål som friområder, naturområder og parker. Her i Stabekk sentrum nord har kommunen en mulighet til å vise at

den i praksis følger opp intensjonen i kommuneplanens arealdel på dette punktet.

Ing. Hoels vei – Emil Stang vei (grønn lunge nr. 88 i vårt innspill)

Så vidt vi kan se så er ikke denne grønne lungen omtalt og vurdert i høringsutkastet.

Vi er klar over at dette området, som er et skogholt med mange høye bjerketrær som troner på toppen av Valleråsen, er privat og at det i nåværende og kommende kommuneplan er avsatt til boligformål. I kommunens estetiske retningslinjer pkt. 2 står det at «Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter.»

Vi ber om at minst den halvdelen av skogholtet som vender mot øst blir endret fra boligformål til grøntstruktur.

Friområdet ved Storøykilens østside – Lilleøya.

Vi hadde som innspill til kommuneplanens arealdel at kommunen skulle ta et initiativ overfor overordnede myndigheter for å få gitt området mellom naturreservatet ytterst på Oksenøya (Lilleøya) og naturreservatet rundt mesteparten av Storøykilen et lovmessig vern. Sagt med andre ord ville vi at det nåværende friområdet skal bli et naturreservat. Innspillet baserte seg på Miljøverndepartementets avgjørelse om at sjøflyklubben skal opphøre sin virksomhet fra 1. januar 2015 og at departementets avgjørelse var endelig og ikke kunne påklages.

Vi er klar over at Bærum kommune har fått utarbeidet en reguleringsplan for fortsatt sjøflyvirksomhet i Storøykilen og at planen p. t. ligger ute til offentlig høring. Imidlertid regner vi med at lovligheten av kommunens tiltak vil bli vurdert av overordnede myndigheter. Uansett utfallet står vi ved vår anmodning om at Bærum kommune arbeider for at det nåværende friområdet på Storøykilens vestside skal bli et naturreservat.

8. Endringer i høringsdokumentet etter politisk første gangs behandling.

Forslag om jordvernplan fra Arbeiderpartiet

Vi avviser Aps forslag om å lage en jordvernplan, eventuelt i samarbeide med andre kommuner. Bærum kommune har god kartlegging av dyrkbar mark. Forslaget gir inntrykk av at det fortsatt kan være aktuelt å bygge ned dyrkbar mark og står dermed for en vekst fremfor vern tankegang som vi tar avstand fra. Bærum har ikke mer dyrkbar mark å avgi til noe formål. Det er satt nasjonale mål om strengt jordvern og matproduksjonen skal økes. Dyrket og dyrkbar jord er en ikke-fornybar ressurs som må skjermes mot all utbygging. Selv den jorden i Bærum som ikke kan brukes til kornproduksjon er verdifull ved at den f.eks. kan brukes til beiter.                                                 

Arbeiderpartiets forslag om fremtidig turvei langs Lomma

Arbeiderpartiet foreslår i et innspill at det langs Lomma fra Bærums Verk til Kirkebyveien settes av arealer for fremtidig etablering av en turvei. I stedet for en turvei, som krever forholdsvis store arealinngrep, vil vi foreslå at legges en sti langs elva. Vi begrunner alternativet med følgende:

• I stedet for en turvei som på lange strekninger enten måtte legges på dyrket mark eller i vegetasjonsbeltet helt inntil elva, vil en sti være lite arealkrevende.
• I vegetasjonsbeltet til vassdrag er det vanligvis et rikt fugleliv som bør forstyrres minst mulig. Vegetasjonsbeltet er også viktig for fisken i elva. En sti vil i liten grad forstyrre plante- og dyrelivet.
• Strekningen langs elva fra Mølladammen skole til der den krysser Lommedalsveien ved Bærums Verk er meget ulendt. Her vil det måtte foretas omfattende og kostbare anleggsarbeider og inngrep i naturen for å få på plass en turvei.
• En sti vil bli lagt der folk finner det naturlig å gå og vil ikke kreve annet enn forsiktig tilrettelegging på de vanskeligste stedene.

Del av Skui-Kveise (innspill nr. 6)

Vi reagerer på at del av Skui-Kveise legges inn som utbyggingsområde i høringsutkastet i samsvar med Planutvalgets innstilling i kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka.   Skui-Kveise skal kun vurderes under behandlingen av kommunedelplanen hvis formål er bevaring/vern av Tanumplatåets og Hornimarkas natur- og kulturminneverdier. Da vil den vurderes ut fra et verneperspektiv og ikke som en del av boligpolitikken.

Planutvalget har sørget for at Skui-Kveise saken behandles under kommuneplanens arealdel. Den er dermed de facto blitt tatt ut av kommunedelplanen hvilket må være feil.

Vi ber derfor om at Skui-Kveise ikke blir tatt opp til votering under behandlingen av kommuneplanens arealdel.

Øverland  (innspill nr. 19)

Vi støtter rådmannens anbefaling om ikke videreføring av forslaget om 50-60 boenheter på 15 dekar nær Gml. Ringeriksvei.

Vi minner om at hele jordet syd for Gml. Ringeriksvei var en del av de såkalte Grinijordene, dvs. det sammenhengende kulturlandskapet mellom Øverland og Grini. Dette er som kjent et av de fem gjenværende og større kulturlandskapene i Bærum som det var og er tverrpolitisk enighet om å bevare. Likevel vedtok flertallet av kommunens politikere for noen år siden at det kunne bygges en større barnehage på jordet. Den er nå under oppførelse samtidig som det er etablert to anlegg for idrettsaktiviteter syd for barnehagen.

Selv om det som er igjen av jordet neppe kommer til å bli dyrket, bør det likevel få status som et LNF område. Dette betyr at innspillet om boligbygging må avvises.

Vår begrunnelse for at det som er igjen av jordet skal bli et LNF område er følgende:

• Jordet er en del av det historiske og åpne landskapet mellom Haslum middelalderkirke og Øverlandgårdene.
• Bispeleden går igjennom planområdet
• Det er registrerte kulturminner i planområdet
• Det som er igjen av jordet vil igjen bli en del av det sammenhengende kulturlandskapet mellom Øverland og Grini
• Boliger her vil ikke være i samsvar med vedtatt arealstrategi. Det forventes å bli bilbasert.

Østre Jong/Bjørnegård (innspill nr. 80)

Foreslås endret fra LNF til byggeområde for boliger.

Rådmannen anbefaler ikke forslaget.

NiB støtter rådmannen og avviser utbyggingsforslaget av følgende grunner:

• Bærum kommune har tidligere etter pålegg fra Universitetets Oldsakssamling (1988) utarbeidet og politisk vedtatt Kulturvernplan for Bærum med eget plankart. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble Kulturvernplanen egen Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer for Bærum.
• Østre Jong/Bjørnegård området er del av et større kulturlandskap. Det samlede kulturlandskapet er politisk vedtatt sikret som LNF-område for fremtiden i nevnte kommunedelplan. Det er betydelige kulturinteresser i området. Viktig biologisk mangfold er registrert innen området; som rik edelløvskog, hagemark, gamle og store trær og dyretrekk. Området er et viktig landskapsdrag fra Sandvika mot Tanumplatået, i gangavstand fra Sandvika by.
•  Kulturlandskapet bør sikres som LNF-område i KPs arealdel til beste for Bærums befolkning og for den nye befolkningen i Sandvika by.
• Utbyggingsforslaget er på 81 dekar, mye av dette er jordbruksjord.  Jorda har lenge ligget brakk, men er nå dyrket.
• Det foreligger ingen tungtveiende grunner til at politikerne bør endre vedtaket.

Derimot er det mange tungtveiende grunner for å opprettholde tidligere vedtak om vern.

Skoletomt alternativt Bjørnegård eller Hamang

Rådmannens høringsutkast har forslag om alternative skoletomter for Sandvikaområdet ved Bjørnegård eller Hamang. NiB avviser i innspillsak nr 80 boligbygging på Østre Jong/Bjørnegård. NiB vektlegger her de samlede store verneverdier i området. Med henvisning til disse argumentene støtter ikke NiB kommunens forslag om skoletomt på Bjørnegård.

Bærum kommune har nå fått medhold i at transformatoranlegget på Hamang skal flyttes. Dermed har kommunen fått et godt alternativ til skoletomt i Sandvikaområdet.

NiB henstiller til kommunen å velge Hamang for ny skoletomt.

Presteveien 4 – 6 ved Øverlandselva (innspill nr. 86)

Her i denne elvedalen er fremmet et innspill om å bygge boliger. Bebyggelsen vil i tilfelle ligge inn til randsonen av Øverlandselva hvor der finnes naturtyper som er klassifisert som nasjonalt viktige (A) i BioFokus rapport 1200 – 9 (bestilt og betalt av Bærum kommune). Disse naturtypene og fuglelivet langs elva må forventes å bli mer utsatt for trafikk og tråkk om boligprosjektet blir realisert.

Vi støtter rådmannen som ikke anbefaler boligtiltaket.

Nordre Gjettum gård (nr.84 i innspilloversikten)

Foreslås endret fra LNF til boligområde.

Rådmannen avviser forslaget og opprettholder områdets LNF-status.

NiB støtter rådmannen og avviser utbyggingsforslaget av følgende grunner:

• Området grenser til Kolsås/Dælivann landskapsvernområde.
• Området er del av kulturmiljøet som hører til Nordre Gjettum gård, med gårdstunet, gårdshagen og adkomsten opp til gården.
• Området er et viktig landskapsdrag i et ellers tettbygd villaområde.

Landskapsdraget strekker seg fra Gjettumområdet og videre til den grønne åsen opp mot Kolsåstoppen. Landskapsdraget er viktig for den estetiske opplevelsen av kulturmiljøet rundt Nordre Gjettum gård.

• Området er ikke stort, 12 dekar med 6 dekar dyrket/dyrkbar mark.
• De negative inngrepene ved foreslått tiltak vil likevel være store, jfr. nevnte argumenter.

Bjerkoddveien/Sandvika – Jong, (innspill nr. 37)

Vi støtter rådmannen som avviser boligbygging på området av følgende grunner:

• Boligbygging vil fragmentere et relativt stort og sammenhengende friområde.  
• Området inneholder rik edelløvskog som bør bevares.
• Sandvika bygges ut og trenger grønne lunger i nærheten.
•  En bekk vil bli overbygd. Det politisk enighet om at lukkede bekker skal åpnes der det er mulig. Da må det være feil med tiltak som medfører lukking av denne bekken.

9. Andres innspill om arealbruksendringer

Del av Løkebergjordet (Solbergjordet tilhørende Statens senter for epilepsi) (innspill nr. 82)

Innspillet går ut på at deler av jordet ønskes brukt til idrettsformål. Dette må avvises av følgende grunner:

• Jordvernhensyn – konferer Landbruksplan for Bærum.

• Jorden dyrkes av bonden på Søndre Hosle gård med vekselvis gras- og kornproduksjon og han ønsker å fortsette med det.
• Det er nå på det rene at Avløsjordet ikke skal transformeres til boligområde og mye av behovet for og begrunnelsen for et nytt idrettsanlegg her faller derfor bort.
• Det vil være inkonsekvent om del av Solbergjordet får et annet formål når Avløsjordet av jordvernhensyn ikke fikk det. 

Gjønnes gård (innspill nr. 52)

Eier ber om at det gjenværende jordet og gårdstunet som i dag har formålet LNF skal endres til formålet «Grøntstruktur/friområde/bolig og næring».

Vi har ingen ting imot at tunet med boliger og næring får et annet formål, men at nåværende formål med jordet må opprettholdes. Grunnen til det er følgende:

• Formålet LNF er også dekkende for friområde og grøntstruktur.
• Grunnen til at jordet ble regulert til LNF, var at det skal kunne tilbakeføres til landbruk ved en eventuell matvarekrise.
• Ved å gi det formålet «Grøntstruktur/friområde/bolig og næring» mener vi at det kan bli lettere å transformere det til boligområde eller andre formål.
• Muligheten for en senere transformering av jordet til boligområde er reel fordi området ligger like ved Gjønnes stasjon på Kolsåsbanen.

Frogner – Berghoff (innspill nr. 4)

Eier ber om at 15 dekar med formål LNF endres til boligformål.

Vi støtter rådmannen som ikke anbefaler forslaget om boligbygging videreført og begrunner dette med følgende:

• Overordnede føringer om jordvern. At jordet har ligget brakk de senere årene, må ikke brukes som argument for at det kan bygges ned.
• Søndre delen av området ligger innfor kulturlandskapet Frogner/Tandberg som iht kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer skal bevares.
• Området grenser inntil et område med regionalt viktig naturtyper (B verdi). Det er viktig med gode buffersoner til slike områder.
• En utbygging vil ikke være i tråd med arealstrategiens hovedmålsetting om bygging av boliger med nærhet til kollektivknutepunkter og banetraseer.

Øverland – Griniveien 405 og 415 (innspill nr. 10)

Innspillet går ut på at tomten til det nedlagte gartneriet ved Griniveien skal benyttes til offentlig/privat tjenesteyting innen helse og omsorg. Vi er i utgangspunktet positive til dette,men uten at det tas noe av jordet syd for gartneritomten. Grunnen er jordvernhensyn og at jordet dyrkes. Hvis jordet er tenkt brukt til aktiviteter knyttet til institusjonen, må disse isteden henlegges til gartneritomten.

Vi er kjent med at hovedbrannstasjonen på Bekkestua skal nedlegges og at gartneritomten kan være et gunstig sted for ny stasjon. I valget mellom en brannstasjon og en offentlig/privat institusjon mener vi at brannstasjonen bør prioriteres.

• Det er registrert en forekomst av den rødlistede blomsten dragehode på Miljødirektoratets artskart. Den ligger i naturlommen inn til Griniveien i nordøstlig retning og ligger muligens utenfor gartneriets tomt, men man bør likevel være oppmerksom på den.

Jongsåsen (innspill nr. 48)

Jongsåsen vel foreslår i sitt innspill til kommuneplanens arealdel at de eksisterende grøntområdene, dvs. «den grønne korridoren» fra Sandvika via Jong skole mot Slependen   sikres i arealplanen. Et av grøntområdene i denne korridoren er det såkalte Hundejordet. Det foreligger planer om å bygge ned dette jordet, dels ved at Jong skole skal utvides og dels ved at kommunen vil sikre seg en tomt for en fremtidig offentlig institusjon.

I dag er det mulig å gå på en sammenhengende sti/gangvei fra Jongsåsveien 4 i Sandvika til Solhaugveien og dette vil ikke bli mulig hvis hele Hundejordet bygges ned. Vi ber derfor om at det over Hundejordet avsettes en bred grøntkorridor slik at den sammenhengende stien/gangveien kan opprettholdes. Dette vil være i tråd med et av hovedformålene kommuneplanens arealdel som er grøntstruktur med underformål som friområder, naturområder og parker. Vi minner også om at Bærum formannskap i 2010 vedtok at det skulle utarbeides en grøntstrukturplan med følgende krav til grøntstrukturen:

“Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. …». Formannskapets vedtak gjelder fortsatt selv grøntstrukturplanen lar vente på seg.                                                                                                                

Bjørum – etablering av anlegg for gjenvinning (innspill nr. 16)

Vi ser at Rådmannen i sin vurdering konkluderer med at Franzefoss Gjenvinning skal få etablere et gjenvinningsanlegg på et relativt stort område ved Bjørum. Anlegget vil bli liggende på en del av det fremtidige boligområdet Avtjerna og bedriften skal få drive sin virksomhet der inntil Avtjerna-utbyggingen skal realiseres. Det betyr at det blir et midlertidig anlegg.

Vi er av den oppfatning at hvis et midlertidig gjenvinningsanlegg blir bygget, så betyr det ikke annet enn at man skyver problemene foran seg. Kommunen bør derfor avvise forslaget.

Ny grav- og urnelund ved Østernvannveien

Vi gjentar at vi støtter dette tiltaket.

Steinskogen

Her vil Franzefoss utvide sitt steinbrudd betydelig innenfor markagrensen.

Vi minner om at lovmakerne på Stortinget var klare på at det ville være i strid med markaloven å ta biter av marka for annet enn det som er markalovens formål som lyder: «Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø og kulturminner.»

På denne bakgrunn kan vi ikke støtte utvidelsen av steinbruddet.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørn Kåre Salvesen (sign)

Leder

Oppdatert 2014.12.14.