Kommunedelplan for Sandviksvassdraget

Bærum kommune

Områdeutvikling

Ref: 08/12293 – 11/60581 datert 09.05.2011

ArkivsakID: 08/12293

Bekkestua 23.06.2011

Att:

Plansjef Arthur Wøhni, (arthur.whoni@baerum.kommune.no)

Håvard Kristoffersen, (havard.kristoffersen@baerum.kommune.no)

Ellef Ruud (ellef.ruud@baerum.kommune.no)

Akershus fylkeskommune

Sentraladministrasjonen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen

Fellesuttalelse ang:

KOMMUNEDELPLAN FOR SANDVIKSVASSDRAGET FRA BJØRNEGÅRDSSVINGEN TIL BJØRUM – OFFENTLIG HØRING

Innledning:

Kommunedelplan nevnt ovenfor er lagt ut til offentlig høring med brev av 09.05 2011 fra Bærumkommune. Vi vil også vise til vår uttalelse til Forslag til planprogram (brev av 12.09.2008). Uttalelsen i det følgende er utarbeidet i samarbeid mellom Skui vel, Naturvernforbundet i Bærum og Bærum Natur- og Friluftsråd. Oslo og Omland Friluftsråd, Bærum Velforbund og Sandvika Vel slutter seg til uttalelsen. Vi tar i det følgende for oss hovedpunktene i vår vurdering av forslaget til kommunedelplanen. I et eget vedlegg utdyper vi argumentene ut fra tilgjengelig faglig kunnskap, og gjør en områdevis og konkret gjennomgang av forslaget til kommunedelplan.

Sandviksvassdraget er varig vernet og Akershus’ viktigste villaks og sjøørretførende vassdrag. Dethar en avgjørende betydning for den stedegen laks og sjøørretstammen i indre Oslofjord, og er av vesentlig betydning for fritidsfiske i store befolkningsgrupper. Død bunndyrfauna i nedre del indikerer at vassdraget er i en prekær situasjon forurensningsmessig. Lukkede bekkesystemer fra vei og potensiell forurensende virksomhet bidrar med forurensning. De viktigste leveområdene for laks og sjøørret er sterkt truet av menneskelig aktivitet.

De siste 10-12 årene har gytesuksess og oppvekst av laks- og sjøørret gått dramatisk ned, og

undersøkelser gir klare indikasjoner på at det skyldes forverring i gyte- og oppvekstforhold. Det er derfor både svært bra og nødvendig at det utarbeides en kommunedelplan for det aktuelle vassdragsavsnittet. Planforslaget har mange bra intensjoner og en rekke gode forslag til enkeltpunkter knyttet til vassdragets naturfaglige verdier og kulturminner, gjenetablering av kantvegetasjon og flommark, 30 m’s byggegrense og sti langs vestsiden.

Men forslaget legger også opp til utbygging av næring og boliger, og terrengheving med sikte på flomkontroll. I forslaget ligger det med dette mål som etter vår vurdering er uforenlige. Dette gir planforslaget grunnleggende svakheter med sikte på ”Hva vil vi med elva”? Et tydelig svar på dette spørsmålet er en grunnpremiss for å møte utfordringene og gjøre nødvendige prioriteringer.

Det er en betydelig mangel ved planforslaget at det ikke er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) slik plan- og bygningsloven (PBL) krever (§4-2). En KU vil sette eksisterende kunnskap i sammenheng, utrede konsekvenser, avklare om forslaget inneholder mål som ikke er forenlige, og legge til rette for mer innsiktsfulle beslutninger bl.a. knyttet til kritisk viktige valg og prioriteringer om disponering av de elvenære arealer og styrking av naturmangfoldet.

Høringsforslaget er omfattende. Det er ikke alltid like tydelig hva en ønsker å oppnå. Én grunn til det er, etter vår vurdering, viktige mangler ved målstrukturen i planforslaget. Det er også vanskelig å finne ut hvilke av alle de skisserte tiltak som vil bli ført videre. Vi savner en handlingsdel i planforslaget slik PBL stiller krav om (§11-2).

EN KLAR VISJON OG PRESISE MÅL ER AVGJØRENDE FOR VASSDRAGETS UTVIKLING

For å få målene i planforslaget bedre fram har vi omformulert avsnitt 2 i saksframstillingen

VIKTIGE PUNKTER I SAKEN”. Deretter presenterer vi en alternativ målstruktur basert på ”kap. 2.1 Lovgrunnlaget” i høringsutkastet. Vi mener at denne målstrukturen også er i tråd med kommunedelplanens planprogram. Formålet med oppsettet er å illustrere likhet og ulikhet mellom de to målstrukturer.

Planforslagets hovedformål om å sette fokus på Sandviksvassdraget fra Bjørum til Bjørnegårdsvingen, kan bearbeides slik:

Hovedmål 1: En viktig grønnstruktur i tettbebyggelsen: Sikre vassdragets biologiske verdier, tilbakeføre flere områder til grønt, etablere nye turstier og sikre næringsvirksomheten i området.

Hovedmål 2: Sikre vassdraget i fremtidig arealforvaltning: Minske flomproblematikken på strekningen Vøyenenga – Årenga, sikre korridorer på tvers av Skuidalen opp mot Tanumplatået i vest og Rykkinn- og Bergerplatået i øst, utvikle Vøyenenga som et lokalt senter og transformasjon av arealene langs gamle E-!6.

Vårt forslag til alternativ målstruktur

Visjon: Sandviksvassdraget: Et bærekraftig vassdrag

Hovedmål 1: Sandviks- Isielvas natur- og opplevelseskvaliteter og elva som gyte- og oppvekstområde for laks- og sjøørret skal gjenskapes og sikres.

Delmål a: Sikring av eksisterende områder for biologiske mangfold. Tilbakeføring av nedbygde områder til naturtilstanden.

Delmål b: Sikre mot erosjon og avrenning, og dermed tilslamming av gyteplasser,

Delmål c: Utvalgte naturområder skal sikres og forbedres. Sammenheng i grønnstruktur og opplevelsesrikdom skal sikres og gjenskapes.

Delmål d: Virksomheter langs Sandviksvassdraget skal ha ingen eller minimal risiko for forurensning.

Delmål e: Arealene langs elvene i vassdraget reguleres for å sikre rekreasjonsverdiene. Det skal legges til rette for turveier og gjenskaping av badehøler og badeplasser. Fiske som fritidstilbud skal sikres.

Delmål f: Utslipp fra jordbruk til elver og bekker skal unngås eller minimaliseres. Utslipp av plantevernmidler til elver og bekker skal ikke tillates.

Delmål g: Fiskeforvaltningsplanen for Bærum kommune legges til grunn for videre planlegging og forvaltning i nært samarbeid med grunneierne.

Delmål h: Elvebredder og bekker søkes tilbakeført til sitt opprinnelige leie og landskap i hele vassdraget. Lukkede bekker åpnes for å bedre gyteforholdene.

Delmål i: Avrenning fra harde flater og vei skal ikke gå urenset i elva. Asfalt i 30m beltet fjernes.

Hovedmål 2: Unngå eller minimalisere virkningen av flomskader (klimarelatert)

Delmål a: Sikre, gjenskape og forbedre flomareal slik at elvenes dynamikk opprettholdes. Tilgjengelig flomareal (minimum 100 m), kantsoner (minimum 30 m) og utvalgte naturområder skal sikres og forbedres. Fremtidig bebyggelse nærmere enn 100 m skal ikke tillates.

Delmål b: Gjenetablering av kantvegetasjon og flommark.

Delmål c: I flomutsatte områder skal det bare være virksomhet som tåler konsekvensene av å stå i flomland uten å få vesentlige skader.

Delmål d: Flomvoller og terrengheving skal unngås. Arealer som har slike inngrep skal om mulig tilbakeføres til naturtilstanden.

Delmål e: Lukkede bekker åpnes for å bedre flomsituasjonen.

Kommunedelplanen må ha en visjon om hva Bærum vil med Sandviks-/Isielva

Mye av de elvenære områder i dag er regulert til ulik virksomhet. I urbaniserte områder er det stort press på arealene. Målet om å gjenskape og sikre elvas gyte- og oppvekstområder byr på vanskelige prioriteringer. Endringer mot et bærekraftig vassdrag må tas i korte skritt. Desto viktigere er det da at skrittene tas i riktig retning. Visjon og hovedmål må være tydelige og vise retning.

Planprogrammet uttrykker klart at vassdraget har stor betydning som viktigste laks- og sjøørretelv i Akerhus. Men dette er ikke fulgt opp med klart formulert mål i planforslaget. Det må gjøres. Ut fra artenes krav til miljøet vil imidlertid mål om å opprettholde elva som laks- og sjøørretelv ha noen konsekvenser som det må tas hensyn til. Disse konsekvensene har vi formulert som delmålene ovenfor. Artenes miljøkrav gjør dem samtidig til meget gode indikatorer på vassdragets sunnhetstilstand.

Videre er det viktig å understreke at: Hvis vi vil at Sandvikselva skal være en laks- og sjøørretelv, må vi også ”ville” at elva lever sitt liv med flom og oversvømmelser ut over flomlandet med de konsekvenser det har for arealbruk og bebyggelse, slik vi har formulert det i Hovedmål 2.

Det er nå Bærum må ta en beslutning:

Enten en elv i god økologisk balanse, eller en arealdisposisjon som forbruker arealer og naturmangfoldet.

Velger Bærum god økologisk balanse, betyr det at økonomiske interesser og disposisjoner må tilpasses de økologiske og hydrologiske premissene som vassdraget gir. Flommer må ikke behandles som et problem, slik planforslaget kan gi inntrykk av. Flommer er et naturlig fenomen som vi må lære å forholde oss til. Virksomheter langs elva må tåle flom.

ER DET MULIG Å FORENE VIDERE AREALBRUK TIL NÆRING OG BOLIGER, OG TERRENGHEVING SOM TILTAK MOT FLOM, MED EN PLANLEGGING PÅ ELVAS PREMISSER?

Planforsalget mangler en konsekvensutredning (KU) til å svare på dette.

Kommunen har skaffet til veie et godt faglig materiale. På grunnlag av denne kunnskapen er det mange og sterke argumenter for å hevde at videre utbygging av de elvenære områdene og

terrengheving ikke er forenlig, særlig med mål om elva som laks og sjøørretelv. De tabellariske vurderinger i høringsforslaget gir bare bitevise konklusjoner for enkeltelementer. PBL krever en KU. En KU vil kunne avdekke om mål er innbyrdes uforenlige. Den vil gi mer innsikt i følgene av flomvoller for fisken, risiko for avrenning og utslipp som følge av ulike typer næring, og følgene av slik forurensning for fisken. Elvas kantsoner har sin egenverdi gjennom artsrikdom, verdifulle naturtyper og opplevelse. En KU vil i tillegg klarlegge betydningen av kantsonene og kantsonenes kvalitet, som forsvar mot erosjon og avrenning, og videre kantsonenes betydning i fiskens økologi (bl.a næring, skjul, skygge).

KARTET OG PLANBESTEMMELSENE AVGJØR HVA SOM BLIR GJENNOMFØRT AV TILTAK I PLANOMRÅDET

Planbestemmelsene har mange punkter som kan danne premiss for ønsket arealutvikling, og det er tatt i bruk verktøy som den nye PBL gir muligheter for, bl.a bruk av hensynssoner. Bruk av formuleringer av kategorien ”kan” og ”bør” gir imidlertid dårlig ståsted for å vinne fram mot sterke interesser om utnytting av arealene i økonomisk øyemed. Planforslaget dekker et område med en rekke R-planer det er krevende å sette seg inn i. Vi savner en oversikt/kart som viser arealdisponering i henhold til de reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde.

Vi har i vedlegget til dette brevet gått gjennom og kommentert den områdevise omtalen med kart og bestemmelser i planforslaget.

Vi vil særlig peke på:

– Det bør satses på mer konkrete tiltak innen området som korresponderer med godkjent fiskeforvaltningsplan.

– Flomvoller og terrengheving medfører kanalisering som gir økt vannhastighet og erosjon, steiner flyttes og gyteplasser ødelegges og tilslammes. Dette er uforenlig med målet å bedre livsvilkårene i vassdraget og derved høyne vassdragets klassifisering.

– Kantsonene ved Franzefoss- Bjørnegård bør utvides.

– Generelt bør det være økt fokus på kantsoner og økning av flomareal

– Vedlegget innholder konkret forslag til flomdempende tiltak i Holma området

– Det savnes tiltak mot forurensning og kontroll av denne

– Det savnes konsekvensutredning av foreslåtte tiltak.

TEMAENE NEDENFOR ER OMTALT, MEN VI SAVNER OPPFØLGING I PLANFORSLAGET:

Naturmangfoldloven trådte i kraft 01.07.09. Lovens formål er at naturen med dens mangfold tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Det stiller krav om naturfaglig kunnskap og dokumentasjon som premiss i planleggingen.

– EU’s vanndirektiv gir konkrete retningslinjer for og krav til forvaltningen av vassdrag. Planprogram for region Glomma hvor bl.a Sandviksvassdraget inngår, har nylig vært til høring. Loven og direktivet omtales i saksframlegget, men gjenfinnes ikke i planen.

– Flom og klimaendringer: Sandviks-/Isielva med sideelver er flomelver, og som omtalt i planforslaget er det betydelig sannsynlighet/risiko for hyppigere og større flommer framover. Planforslaget konstaterer at de foreslåtte tiltak ikke tar høyde for å kunne hanskes med en 200 års flom. Flommer fører til betydelige skader på bygninger, infrastruktur og utbyggingsarealer. Men planforslaget gir lite informasjon om konsekvensene av økt flom; hva berørte kan vente seg, hva en må være forberedt på.

Forurensninger: Utfordringer med forurensning er godt dokumentert gjennom undersøkelser og påpekt i planprogrammet. Men i planforslaget er utfordringen bare svakt omtalt i hovedteksten, og det gjøres svært lite gjennom planbestemmelsene for å minske risiko for forurensning.

HVA SKJER – HVILKE TILTAK VIL PLANEN FØRE TIL?

Forslaget til KDPL etterlater seg en del spørsmål og konflikter det gis få, eller vage

Premisser/retningslinjer for å løse. I noen tilfelle skyves avgjørelsen ned på neste plannivå. Noen av årsakene ovenfor er mangel på visjon, uklare mål og manglende konsekvensutredning. Noe av uklarheten skyldes også at det ikke er utarbeidet forslag til handlingsdel.

Kommunedelplaner skal ha en handlingsdel (§11-2 i PBL) for å klargjøre koblingen mellom tiltak og mål, hvordan målene skal nås, og hva som skal gjøres når. Det betyr også at en handlingsdel er helt nødvendig for at de økonomiske konsekvenser av tiltak kan bli lagt inn i kommunens budsjett og synliggjort for grunneiere og interesseorganisasjoner. Uten handlingsdel blir en kommunedelplan uforpliktende. I den områdevise kommentaren (konf. ovenfor) har vi pekt på noen eksempler.

Oppsummering:

Forslag til kommunedelplan representerer mye godt arbeid. Men planforslaget har også betydelige svakheter. Vi savner visjon og målstruktur, konsekvensutredning og en handlingsdel.

Vi deltar gjerne i det viderearbeidet med innspill, drøftinger og annet samarbeid.

Ett vedlegg

Vennlig hilsen

Bærum natur- og Friluftsråd

v/ Rigmor Arnkværn, leder, (sign.)

Naturvernforbundet i Bærum

v/Bjørg Petra Brekke (sign.)

Skui Vel

v/Morten Heldal Haugerud (sign.)

Følgende har sluttet seg til uttalelsen

Oslo og Omegn Friluftsråd

Bente Mjøs (sign.)

Bærum Velforbund

v/Frits Lemstad (sign.)

Sandvika Vel

Torill Tysnes (sign.)

Oppdatert 2011.11.28.