Uttalelse til skjøteselplan for Vestre Billingstad
Hvalstad 13.02.2018
Deres ref.: S 18 / 653
Vi viser til tilsendt utkast til planen og tidligere befaringer og presentasjoner av prosjektet.
Naturvernforbundet har tidligere sendt innspill og uttalelser, hvor vi har vært bekymret for at omfanget av utbyggingen vil gå på bekostning av landbruks- og naturområdene i, og rundt feltet. Dette gjelder særlig Neselva med kantsoner, men også andre grønne områder, og spesielt i anleggsperioden. Vi påpekte også utbyggingens nærhet til Neselva, og slitasje og brukskonflikter etter at feltet er bygget.
Når det gjelder utformingen av planen er det gledelig at området rundt den gamle dronningavlstasjonen delvis blir tilbakeført til «natur» og at man vil ta vare på åkerholmen mot vest og kollen syd i området. Det er også positivt at man har hatt fokus på naturaspektet, og at man har jobbet mye med disse utfordringene.
Skjøtselsplanen er godt gjennomarbeidet og har alle de vurderingene og beskrivelsene av hva man skal gjøre som kan forventes av en god skjøtselsplan. Spesielt beskrives godt de naturtypene som er typisk for denne delen av Asker og hvorfor det er viktig å ta vare på disse. For å ivareta en biotop er det viktig at den har en viss utstrekning for å være bærekraftig over tid, og det er også viktig at det finnes andre forekomster av denne naturtypen i nærheten slik at individer og gener kan utveksles. For enkeltregistreringer eller små forekomster er det derfor ekstra viktig å sørge for de rette betingelsene, og aller helst utvide biotopen.
Skjøtselsplanen har bla. som mål:
«I hele skjøtselsområdet skal det legges til rette for at artsmangfoldet kan opprettholdes minimum på dagens nivå»
Dette er en god målsetning, men er begrenset til de områdene som er avsatt til naturområder i planen. Vi mener man kunne hatt større ambisjoner mhp. grøntområder, spesielt fordi det er her er snakk om en befolkning på størrelse av en «småby». Vi er enige i at man kunne hatt som måle å øke naturmangfoldet. Dette gjelder ikke bare for hensynet til naturen selv, men også som en trivselsfaktor.
Skjøtsel betyr tiltak for å beholde, eller utvide naturmangfoldet. For noen naturtyper vil dette si jevnlig slått, rydding eller fjerning av uønskede arter. For andre naturtyper betyr det at man ikke skal gjøre noen ting, ikke rydde bort kratt og døde trær, og sørge for at uønsket påvirkning ikke finner sted. Dette vises i hovedmålene for hvert område, og det er viktig at de som skal drive skjøtselen har forstått formålet med arbeidet.
Vi synes de tilhørende skjøteselinstruksjonene for hvert skjøtselsområde er poengterte, med klare beskrivelser av «mål», «trusler og «tiltak». Disse kan brukes til praktisk arbeid.
Det vi er mer skeptiske til er om man klarer å opprettholde naturverdiene over tid på grunn av ferdsel, slitasje og uønsket bruk. Typiske trusler vil være:
- Utsiktshugst
- Få alternativer for «nærturområder»
- Barns lek og utforsking (positivt, men kan bli for mye)
- Rekreasjon (opphold, grilling, ballspill etc.)
- Manglende skjøtsel der dette må gjøres jevnlig
- Feil skjøtsel og trefelling utover det som står i planen
Vi tror at Neselva med kantsoner, gangveier og tilstøtende plenareal kan bli utsatt for mye ferdsel og slitasje. Man må holde strengt på at kantsonen ikke blir «parkifisert» og at kratt og død ved ikke blir fjernet. Det kan hende man må skjerme noen av skjøtselsområdene mot slitasje. Det må også tas hensyn til at elva vil endre løp over tid, og planen bør inneholde noe om hvordan elveløpet skal få utvikle seg og hvordan dette ev. vil påvirke skjøtselsområdene. Elva er også flomutsatt og god kantvegetasjon vil hindre erosjon.
Vi mener det er avgjørende at «noen» får et klart ansvar for å gjennomføre skjøtselen, og at det er statutter for hvordan ansvaret videreføres ved endringer i ansvarsforhold. Kommunen bør ha et visst oppsyn med at skjøtselen blir gjennomført, og konsulteres dersom det blir endringer i forutsetningen.
Vi er enige i at informasjon til beboere og ansvarlige for skjøtselen er helt avgjørende for å gi kunnskap om verdiene og skape lojalitet til planen
Vi bifaller rådene i avsnittet om «Området for øvrig» hvor man påpeker at det kan brukes naturlig vegetasjon og stedegne arter i stedet for tilplanting med «hageplanter». Man kan også bruke lokalt jordsmonn med lokal frøbank til å etablere «ny natur». Dette vil bla. gjelde der eksisterende bebyggelse, hage og kjøreareal skal tilbakeføres til naturtilstand.
Vi lurer også på om skiløypa fra Hvalstad, via Berger, Kjærlighetsstien, mot Billingstad skole og Vestmarka er kan videreføres gjennom området. Denne er et godt tilbud i snørike vintre, og bør være lett tilgjengelig fra dette nye boligområdet.
For Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder