Asker 3.11.2012 

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS, Miljøvernavdelingen
E-post: fmoapostmottak(a)fylkesmannen.no
Deres ref: 2012/18859-1 M-NA og 2012/18916-1 M-NA

Innspill til oppstart av forvaltningsplan for Nesøytjern naturreservat og Løkeneshalvøya

Naturvernforbundet ser svært positiv på at det blir utarbeidet forvaltningsplaner for reservatene i Asker. i Asker er det områdene under den marine grense som har den mest varierte naturen, og de mest interessante biotopene. Dette er også den delen av kommunen som er mest ettertraktet som boligområde, og er derfor utsatt for nedbygging og annen negativ påvirkning.

Kun mindre arealer er vernet, og dette er de aller viktigste innenfor sitt primære verneformål. Vi frykter at disse områdene er for små og for spredt til å ivareta spesielle biotoper og forekomster i det lange løp. Verneområdene er derfor svært viktige, og vi ser gjerne at tilstøtende områder eller nærliggende biotoper av samme type som verneområdene blir vurdert samlet.

Bevaring av formålet for reservatet

Vi mener det er viktig å sørge for at reservatene blir skjøttet slik at de best mulig ivaretar verneformålet. For noen forekomster av f.eks. orkideer, eller andre sjeldne planer, sopp, moser og insekter kan det være kritisk viktig at forholdene for disse er optimale, og at men gjør dette raskt.

Utbredelse og samspill med andre områder

Det er også positivt at man ser for seg både reservatene og omliggende verneområder og naturområder som kan bidra til å forsterke effekten av vernet. For Løkeneshalvøya vil dette spesielt bety et større sammenhengende område for pattedyr, fugler og insekter, samt at opplevelsesverdi og muligheter for friluftsliv kan bli ivaretatt. Det er mulig man også kan styrke Spiraoddens verneformål ved at strandsonen ellers på Løkeneshalvøya skjøttes slik at de ønskede biotopene blir ivaretatt. Dette kan for eksempel gjøres ved å forhindre gjengroing og ta ut fremmede arter.

For Nesøytjern er dette i praksis det eneste friområdet på Nesøya, og områdene rundt er mer eller mindre opparbeidede hager. For pattedyr, fugler og insekter vil reservatet samspille med noen få andre ubebygde områder på Nesøya og naturområdene på Brønnøya. Det er derfor svært viktig at Brønnøya ikke blir utsatt for ytterliggere inngrep. Ved Østre vei 49  for reservatet finnes en forekomst av Dragehode, men vi har ikke opplysninger om denne finnes i reservatet.

Fremmede arter

Fremmede arter er et betydelig problem i Asker, og det blir lagt ned et stort arbeid for å holde utviklingen i sjakk. I begge områdene er edelgran et problem og denne vil over tid ta overhånd og endre reservatenes karakter. Antagelig er det også kanadagullris, rynkerose, brunsnegler og innvandrere fra omliggende hager og landbruksområder innenfor reservatene. Naturvernforbundet har som holdning at fremmede arter skal bekjempes dersom dette er mulig/realistisk. Når det gjelder arter som edelgran, kjempebjørnekjeks, kanadagullris og rynkeroser mener vi at disse vil være mulig å fjerne ved målrettet arbeid over noen år. Dersom man vil bli kvitt fremmede arter helt, må man antagelig også kunne fjerne disse fra områder rundt reservatene, dette gjelder spesielt frøtrær av edelgran.

Skjøtsel

Vi har deltatt i skjøtselarbeid i forskjellige områder i Asker (blant annet Svendsrud, Sjøstrand, Syverstadbråten og i Oppsjømarka), og ser at skjøtsel er viktig og kan ha god effekt dersom den blir drevet over noe tid. Vi har svært begrenset arbeidskapasitet og har konsertert oss om noen viktige biotoper. En del typer skjøtsel kan drives av frivillige, men oppgavene må fordeles etter kunnskap om hvilke hensyn som må tas. For eksempel kan hugst av edelgran foregå som ”vedhugst” dersom veden er lett tilgjengelig og områdene ikke er sårbare. Etter hugst av større trær vil det gjenstå et stort arbeid med rydding av småplaner. De aller fleste skjøtseltiltakene vil måtte foregå over lang tid, og vil ofte ikke få effekt før etter noen års arbeid.

For å få raske resultater, særlig dersom f.eks. tilgroing en har kommet langt, mener vi man bør sette inn en større profesjonell innsats for å ”snu utviklingen”

Ferdsel

Naturvernforbundet ønsker at det er mulig å ferdes i naturvernområdene dersom dette ikke er til ulempe for de naturforholdene som er vernet. Mange steder vil noe ferdsel være ok, men dersom denne øker kan slitasjen bli for stor, og man må sikre seg muligheten for å kunne begrense ferdselen. Dette kan gjøres med ferdselsregler, men også ved å gjøre stier og tråkk lite attraktive eller ved å fjerne bruer, klopper og skilting. Her kan det også være viktig å opplyse om hvorfor man verner og forklare ved oppslag el. hva som er viktig i dette reservatet, og hva som ikke er ønsket adferd.

Tilrettelegging

Vi er i utgangspunktet ikke så positive til for mye tilrettelegging, vi tror natur er mest spennende når det oppleves ”som den er”, og spesielt i verneområder må man først og fremst ta hensyn til denne. Vi ser imidlertid at i områder med mye ferdsel vil det være nødvendig med tilrettelegging for å hindre at stier tar flere ”løp” eller at slitasjen blir uakseptabelt stor. Med tilrettelegging kan også styre ferdselen til områder hvor dette er ønsket. Ved utfartssteder som ved Løkenes er det nødvendig å ha ordnet parkering. Opplysningstavler bør fortrinnsvis settes i utkanten av verneområdene eller ved typiske ”inngangsporter”.

Naturvernforbundet bidrar gjerne med ytterligere synspunkter underveis, og tilbakemeldinger når utkastet til forvaltningsplanen foreligger. Dersom man ser at et naturkart er ønskelig for noen av disse områdene kan vi være behjelpelige med dette arbeidet.

Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
Leder