Innspill til plan for Askers dammer

Dammer er en viktig naturtype i Asker og er sentrale miljøskapere i mange av nærturområdene i byggesonen. Det er viktig å forvalte dammene slik at naturverdiene blir ivaretatt.

                                                                                                           Hvalstad 20.12.2018

post@asker.kommune.no

 

Det vises til dokumenter i saken på kommunens nettsider.

Askers dammer er en viktig del av Askers kulturlandskap og sammen med bekker og elver, er de ofte kjernen i de grønne lungene i byggesonen. I tillegg er de tilholdssted for sårbare arter som vi er forpliktet til å ta vare på. Derfor er denne planen viktig for legge til rette for en forutsigbar forvaltning av dammene på kort og lang sikt.

Med dagens klimautvikling, og spesielt faren for svært store lokale nedbørsmengder, mener vi det er riktig å ha en gjennomgang av ev. risiko ved dammene i kommunen.

Planens dokumenter bærer preg av å være en vassdragsteknisk vurdering som antagelig ender opp med å anbefale dammer opprustet, eller nedlagt.

Vi mener man i større grad må vektlegge dammens økologiske kvaliteter og verdi for omliggende grønne områder. Dette betyr at de vurderinger og tiltak som gjøres må baseres på hvordan dammen skal fungere i framtiden, noe som ikke nødvendigvis alltid må innebære en full rehabilitering.

Vi forstår at det å rehabilitere dammer har en kostnadsside og at det må bli prioriteringer. Fordi dammens opprinnelige funksjon ofte ikke lenger er aktuell mener vi man kan gjøre tilpasninger slik at man kan sikre at flest mulig dammer beholder sin verdi i natursammenheng, fortsetter å være et viktig element i landskapet og utgangspunkt for naturopplevelser i nærmiljøet.

Planen og registreringene

Først vil vi berømme arbeidet som er gjort med å dokumentere alle dammene i Asker. Dette er et oversiktlig og interessant dokument, særlig var historikken morsom å lese. Dokumentet vil være viktig for videre forvalting av dammer og vassdrag i kommunen, samt viktig for ev. tiltak i områder som berører dammene. Det kunne vært en referanse til naturbase for hver dam. Vi savner også en dam som antagelig lå mellom Hanevoldveien 38 og 40. For noen år siden vi hadde en gjenfyllingssak her som ble behandlet av kommunen. Denne dammen var viktig fordi den ligger i et område hvor det er langt mellom dammene.

Dammenes funksjon

Som nevnt er dammene et viktig element i kulturmiljøet. De kan være et kulturminne med flotte murer, som i Sætredammen eller ha rester av fundamenter og renner som ble brukt til isproduksjonen. Langs kysten kan man noen steder også se deler av utskipningsanleggene.  Noen er vanningsdammer som fortsatt er i bruk. Vi mener det er viktig å vedlikeholde dammer for å vise de historiske næringsaktivitetene i Asker.

I dag brukes dammene og områdene rundt til andre formål, og er spesielt viktige som nærturområder både for barn og voksne. Om vinteren kan man gå på skøyter, i noen dammer kan man bade, og i enkelte er det også mulig å få fisk. Andre brukere er barnehager og skoleklasser, det er lett å lage pedagogisk opplegg med utgangspunkt i en dam.

Dammene ble etablert i nærheten av sjø og vassdrag midt i det landbrukslandskapet som dekket det meste av de lavere delene av Asker. Etter som områdene rundt ble bygget ned er de fleste dammene nå kjernen i naturområdene mellom bebyggeområdene.  Dette betyr at dammene i seg selv, bekkedragene, kantsonene og naturområdene rundt til sammen danner svært viktige naturtyper. Antagelig er dammene de aller viktigste naturelementene man må ivareta i Asker.

Truslene for disse naturtypene er:

  • Reduksjon, eller tørrlegging av dammene
  • Endringer i vannføring og tilsig
  • Nedbygging av tilstøtende områder
  • Inngrep i selve dammen
  • Hugst av skog og kantsoner
  • Fremmede arter
  • Forurensing

Planen må ta hensyn til hvordan dam-miljøet blir påvirket, både før og etter en ev. rehabilitering, og under selve arbeidet.

Naturmiljøet

Typiske dambiotoper har et stort innslag av insekter, som gir grunnlag for både amfibier og fugl. Noen av dammene i Asker er leveområder for svært sjeldne fuglearter. Fugler er avhengige av en rik kantvegetasjon, sumpområder og passende trær for hekking. Ender og vadefugl krever stabil vannstand, beiteområder og beskyttede hekkeområder. Kantsoner og sumpområder har også et stort utvalg av planter, moser og sopp, antagelig noen av de rikeste forekomstene vi har i Norge.

I Askers dammer er det både stor og liten salamander, og den store er den mest sårbare. Salamanderen er i dammene bare i deler av året, og lever ellers i gress og krattområder rundt dammene. Det er helt avgjørende at det er naturområder i umiddelbar nærhet av dammene. I tillegg går ikke fisk sammen med salamander, og dette vil begrense utbredelsen.

Naturvernforbundet mener at dammer som har mulighet for stor salamander må prioriteres når man vurderer rehabilitering og vedlikehold av dammer.

Salamander og andre vannlevende dyr vandrer mellom dammer dersom det ikke er for lang avstand, og noen dammer vil være viktigere enn andre. En dam som ligger mellom to områder med forekomster av amfibier kan derfor være svært viktig for at individer kan vandre mellom områdene. Det er også avgjørende at det er sammenhengende grøntdrag/bekkedrag mellom dammene og til tilstøtende naturområder.

Rehabilitering eller nedleggelse?

Etter Naturvernforbundets syn må man i utgangspunktet beholde så mange dammer som mulig i en tilstand som ivaretar det biologiske mangfoldet. Dette behøver ikke bety nedleggelse, men kan være en justering av vannstanden.

Storsalamander er en truet art som krever spesielle leveforhold, og Asker må prioritere å legge til rette for den der dette er mulig. Arten krever relativt store dammer og tilstrekkelig leveområder rundt. Østenstaddammen kan bli en slik dam hvis den rehabiliteres til en tilstand med et stabilt vannspeil. Det forutsettes at fiskebestanden fjernes og at denne ikke får reetablert seg.

For å beholde en robust bestand av storsalamander må antagelig alle dammer som er egnet for denne arten vedlikeholdes minst i dagens tilstand. Dette gjelder alle større dammer, og mindre dammer hvor det er registrert storsalamander. I de mindre dammene kan det også være behov for tiltak som oppmudring, sikring av tilsig og tilrettelegging av omgivelser. Ved en ev. nedleggelse må man først vurdere dammens funksjon i nettverket av dammer i området.

Vi mener også at man må beholde vannstand i dammer med fiskebestand, hekkende fugler og de som brukes til rekreasjon som bading, fisking og skøyteløping, og som ellers har stor opplevelsesverdi.

Det kan også være dammer som brukes som branndammer eller til vanningsformål som man ønsker å beholde. Rene gårdsdammer er vanligvis grunne, har ikke damanlegg og vil ikke kunne skape flom. De har ofte «grønne» omgivelser, og registreringen viser at de har store biologiske verdier. Vi mener man må støtte og tilrettelegge for at flest mulig av disse blir beholdt og ev. bidra til nødvendige sikringer. 

Delvis nedleggelse

Hvis man legger til grunn at man vil ivareta naturkvalitetene tror vi det vil være mulig å tilfredsstille de vassdragsmessige kravene ved å minske volumet/vannstanden til et nivå som ikke gir flomfare. Dette kan muligens også gjøres ved å dele av dammer for å begrense risikoen ved ev. brudd. Vi tror også man i noen tilfeller kan ha en akseptabel risiko ved å tilrettelegge vassdraget nedstrøms for en ev. flom.

Forvalte dammer som naturtype

Som nevnt over er dammene en viktig del av naturen i Asker og Naturvernforbundet mener man også kan anlegge nye dammer. Ved større utbygginger og når man lager kommunedelplaner bør det vurderes om nye vannspeil kan passes inn. En dam vil være et spennende innslag i tilknytning til et boligområde eller et parkanlegg. Selv veldig små og grunne dammer kan være verdifulle og de kreve ofte minimalt med tilsig og vedlikehold.

Når det gjelder tilsig så er det viktig at man er bevisst på at bekker og sig ikke må legges i rør eller ledes bort fra dammene. Dette kan lett skje ved veianlegg ol. som skaper endrede dreneringsforhold. Et spesielt problem er urban avrenning fra veier og større utbyggingsområder. Man må passe på å lede det rene vannet til vassdragene og hindre at salt og forurenset vann havner i dammene.

Tidligere lukkede bekker må åpnes der dette er mulig, og vi tror man i noen tilfeller må «anlegge» nye tilsig til dammer som ikke lenger får nok vann.

For å holde et antall dammer i en tilstand som sikrer naturverdiene tror vi man må drive aktiv forvaltning og overvåking av tilstanden. Dette er spesielt viktig for dammer som ligger utsatt til for forurensing fra landbruk eller byggeområder. Følgende aktiviteter kan inngå i en «aktiv» forvaltning:

  • Program for prøvetaking i dammene, og tilstøtende vassdrag
  • Vurdering av mulig flomsituasjoner og ekstrem tørke
  • Sjekke forekomst av fisk og fremmede arter, og ev. vurdere tiltak
  • Kontroll med ulovlig hogst av kantsoner
  • Ta hensyn til tilsig, vandringsveier og leveområder ved planlegging og gjennomføring av utbygging rundt dammene
  • Vurdere skjøtsel og tiltak som mudring og begrense gjengroing

Tilrettelegging i og rundt dammene

Dam-biotopene er ikke bare selve dammen, men også kantsonene og et større grønt areal rundt. Amfibier kan bruke naturområder langt unna dammen, og vandre til tilstøtende dammer. Fisk må ha vandringsmuligheter og gyteområder som kan være bekker opp-, og nedstrøms. Fugler krever variert vegetasjon og ofte store trær. Pattedyr vil ha skjul, beite og korridorer for vandring.

Det er svært viktig at dammer vurderes i sammenheng med omgivelsene, og at ev. utbygging rundt dammen planlegges med rike kantsoner og tilstøtende naturområder.

Det må legges til rette for de artene man vil ha i dammen har leveområder rundt dammen. Dersom det er fisk i dammen må det sikres tilstrekkelig tilsig også i tørkeperioder. Gytebekker må ikke tilslammes og hindringer må fjernes.

Er det amfibier, og spesielt salamander, må det ikke anlegges veier umiddelbart rundt dammen. Noe kan oppveies av tilrettelegging, men dette krever at konstruksjonen er godt planlagt og riktig gjennomført. Høybakkdammen er et eksempel på dårlig gjennomføring av salamanderunderganger og det er en vei tett på dammen. De fleste amfibier krever også rik vegetasjon i området rundt dammen, park og kortklippet plen er antagelig ikke det gunstigste.

Bekker både inn og ut av dammen er viktige trekk-korridorer og må ha kantsoner og være fri for hindringer. Dersom man ikke ønsker fisk i dammen må det lages hindringer slik at fisk ikke vandrer inn.

For dammer som har mye ender og vadefugler kan det tilrettelegges for hekking i sumpområder, på øyer eller på kunstig anlagte flåter. Det må sikres tilstrekkelig ro ved at det ikke legges stier for tett opptil hekkeområder.

Mange fuglearter er avhengig av større trær for å finne skjul og hekkeplasser så man må sikre at det er slike rundt dammene. Likevel kan det være aktuelt med skjøtsel og at vegetasjon må fjernes. Det er viktig at skjøtsel er planlagt og ikke gjøres tilfeldig. Ev. hugst av trær må ta hensyn til naturområdets behov, og ikke naboers ønske om ved eller utsikt.

Vi tror denne planen vil være med på å sette fokus på dammene både som kulturminne, kilde til opplevelser i nærmiljøet og som rike naturområder. Det må være et mål at brukerne blir oppmerksomme på hvor viktig det er å ta vare på dammene våre. Dette kan skje ved aktiv bruk, f.eks. av skoler og barnehager, men også ved informasjonsplakater ol.

 

Mvh
Naturvernforbundet i Asker
Jan Häusler
leder