Kommuneplanens arealdel er en arealdisponeringsplan som i henhold til Plan- og bygningsloven skal rulleres senest hver fjerde år. Ingen plan er så skjellsettende for kommunens landskapsmessige utseende som den. Hvor skal det bygges boliger og hvor mange innbyggere skal kommunen få? Hvor skal ervervsområdene og idrettsanleggene legges? Er det om å gjøre å øke innbyggertallet mest mulig på beskostning av den gjenværende dyrkbare jorden og det biologiske mangfoldet eller omvendt?

Naturvernforbundet i Bærum sendte 12. juni 2009 inn sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel 2008 – 2020 og her ser du hva vi skrev:

Vi takker for de tilsendte høringsdokumentene til kommuneplanens arealdel 2008 – 2020 og har disse kommentarene:

Sammendrag

· Vår uttalelse bygger i hovedsak på visjonen om at Bærums skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune (side 1 og 2).

· Noen utbyggingsområder må tas ut av planen for å oppnå planens nevnte visjon

(side 2).

· Franzefoss industriområde bør forbli et industriområde etter at Franzefoss AS har forlatt stedet. Dette vil indirekte kunne tjene som enda et virkemiddel for å oppnå nevnte visjon (side 2).

· Boligområder beslaglegger også arealer utenom sine egne (side 2 og 3)

· Noen av konklusjonene i Boligmeldingen av 2002 har fortsatt relevans (side 3 og 4).

· Bevaring av biologisk viktige områder burde vært et av planens hovedgrep og krever handling (side 4).

· Sikring av grøntstrukturen må også omfatte de små grønne lungene (hverdagslandskapet) (side 5)

· Vi støtter forlengelsen av Kolsåsbanen til Rykkinn og gjør oppmerksom på hva en ytterligere forlengelse til Bærums Verk kan innebære (side 5)

· Kirkegårder/gravlunder på dyrket mark må unngås (side 6).

· Navngitte områder som ikke må bygges ned (side 6 – 9).

· Anmodning om regulering av navngitte biologisk viktige områder til bevaring (områder som Naturvernforbundet kom med som innspill) (side 9)

· Kommentarer til en rekke innspill utenom våre egne (side 9-13).

· Kommentarer til forslagene om tilbakeføring til opprinnelig arealbruk (LNF) (side 13).

A. Planens visjon om å ivareta Bærum som en overveiende grønn og landlig kommune vil kreve ytterligere begrensninger i boligbyggingen

Først vil vi gi honnør til Bærum kommune som denne gang i forhold til tidligere kommuneplaner har en visjon om at Bærum skal ivareta sine grønne verdier. Vår uttalelse bygger således i hovedsak på følgende punkter i det vedtatte planprogrammet:

1. Kommunen legger opp til en balansert utvikling i arealstrategien for perioden 2008 til 2020, med en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga. Måltallet på maksimalt 800 boenheter skal være inklusive Fornebu…
2. Bærums kvaliteter som overveiende grønn og landlig kommune skal ivaretas, med preg av store grøntområder, gode biologiske ferdselsårer mellom fjorden og marka, og et mangfold av små trivelige lokalsentre.

Noen utbyggingsområder må tas ut av planen

Hvis Bærum skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune, mener vi at boligbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga må ligge på et minimum. Følgende fem områder må derfor tas ut av planen, både ved denne og fremtidige rulleringer:

· Fossum industriområde

· Store Stabekk

· Gjønnes

· Tvetermyra (Tveterjordet)

· Skui søndre og Kveise

Vi kommer nærmere inn på disse områdene under pkt. G nedenfor.

Franzefoss industriområde

Vi forholder oss til at kommuneplanen legger opp til at Franzefoss-anlegget skal konverteres til boligområde når virksomheten der opphører, men vi mener at det vil være riktigere om området forblir et industriområde. Da kan bl. a. både planlagt ny næringsvirksomhet i Skuidalen og industribygg som i dag ligger innenfor byggeforbudssonen på 30 meter langs Isielva flyttes dit. Vi minner i den forbindelse om at Isielva er et av markavassdragene som ble vernet gjennom Verneplan I vedtatt av Stortinget i 1973. Senere kom Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag med et virkeområde på inntil et 100 meters belte langs vassdragene.

Hvis Franzefoss-området forblir et næringsområde vil kommunen indirekte kunne få enda et virkemiddel til å oppfylle visjonen om å ivareta Bærum som en overveiende grønn og landlig kommune.

Boligområder beslaglegger også andre arealer

Et annet argument for at de fem ovennevnte områdene – helst også Franzefoss-området – må tas ut av planen, er at de vil bidra til økt behov for ny sosial og teknisk infrastruktur på arealer utenom utbyggingsområdene, slike som arealer til bo- og behandlingssentre, ungdoms- arenaer, barnehager, skoler, kirkegårder, kirker, arenaer for idrett og kultur, økt veikapasitet, innfartsparkering og båtplasser. Følgende eksempler illustrerer hvordan slike behov vil beslaglegge arealer utenom selve boligområdene:

• Landbruksområdet tilhørende Øverland Vestre syd for Gml. Ringeriksvei er avsatt til offentlig bygg og institusjon og utfartsparkering
• Nye gravlunder til Bryn og Lommedalen kirker foreslås lagt på dyrket jord

• Store deler av Gjønnesjordet foreslås avsatt til uorganisert idrett
• Del av Eineåsen er regulert til offentlig bebyggelse
• Bærum Idrettspark med sine store haller vil bidra til ytterligere å innskrenke Vestre Bærums grønne og landlige karakter
• Innspill om utvidelse av båthavn i Solvikbukta vil kunne ødelegge en ålegrasforekomst som er en biotop for rikt fugleliv og oppvekstområde for sjøørret
• Forslag om barnehage i Grinilunden som er en flott skogpark som utgjør en naturlig ramme rundt Grinilund kirke
• Forslag om barnehage i Niels Leuchs vei 37 (Bråtastien) på Eiksmarka som er et relativt stort friområde med en betydelig variasjon innen flora og fauna
• Forslag om barnehage på en grønn lunge i Nyveien som er i aktivt bruk av barn og unge
• Vedtatt barnehage i grøntområde som inngår i utearealet til Hosletoppen skole
• IL Jardar får en kunstgressbane på Bjørnegård, men ønsker enda en samt andre typer treningsområder, alle på dyrket jord. Disse skal dekke behovet til dagens befolkning i området, men hva blir behovet for nye arealer til idrett med utbyggingen på Jong søndre og planprogrammets vedtatte utbygging langs aksen Sandvika – Vøyenenga?
• Fossum Idrettforening foreslår å legge nye idrettsanlegg på Smiejordet som er et jorde med høy bonitet.

Konklusjon: Formålet om å ivareta Bærum som en overveiende grønn og landlig kommune krever at boligbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga holdes på et lavmål.

B. Boligpolitikken

Vi ser grunn til å trekke frem Boligmeldingen for Bærum (2002) og spesielt den underliggende Rapport nr. 2002-020 fra Asplan Viak fordi flere av dens konklusjoner neppe har endret seg.

I den boligpolitiske debatten er det enkelte argumenter som går igjen som en begrunnelse for at det stadig må bygges mer: (1) Bærum trenger boliger. (2) Bærum må bygge mange boliger så prisene holdes nede, slik at kommunens ungdom får råd til bosette seg i hjemkommunen.

(3) En ekspansiv boligpolitikk og befolkningsvekst er nødvendig for å beholde den nåværende

aldersfordelingen i Bærum slik at en unngår ”forgubbing” og de økonomiske problemene som dette medfører.

Boligmeldingen og spesielt rapporten fra Asplan Viak inneholdt statistiske data som viser at ingen av de tre nevnte argumentene er holdbare. Ett eksempel er på side 9 i Boligmeldingen som viser at årlige svingninger i boligbyggingen følges temmelig nøyaktig av tilsvarende svingninger i kommunens folketall året etter. Nye boliger i Bærum bygges altså ikke primært for egne innbyggere, men for innflyttere til kommunen – hovedsakelig fra Oslo og utlandet.

Mange boligprosjekter i Bærum har vært basert på nedbygging av kommunens grøntområder og fremdeles ligger noen for tur. Del av Gjønnes, deler av Skui søndre og Kveise samt Tveterjordet er av Rådmannen anbefalt som boligområder, mens Store Stabekk på sikt er truet. Boligbygging på Fossum Bruks område vil medføre at del av Smiejordet går med.

Et overveldende flertall av høringsuttalelsene til Boligmeldingen i 2002 gikk inn for nullvekst eller moderat tettsteds-utbygging. Bevaring av grøntområder var et sentralt argument hos de fleste. Som nevnt innledningsvis er vi fornøyd med at kommuneplanen legger vekt på å ivareta kommunens grønne verdier, men midt oppe i dette ser vi at vekstfilosofien ikke er forlatt. Boligmeldingen og den underliggende Asplan Viak rapporten sammen med hørings-

uttalelsene til Boligmeldingen tilsier at politikerne bør kaste av seg forestillingen om at Bærum trenger flere boliger. De bør heller lytte til ønskene fra kommunens befolkning.

Konklusjon: Det er ingen grunn til å tro at de nevnte konklusjonene og befolkningens syn på utviklingen av Bærum har endret seg. Dette er nok et argument for at boligbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga må innskrenkes til et minimum.

C. Bevaring av de biologisk viktige områdene må komme i gang!

Riktignok sier planprogrammet at gode biologiske ferdselsårer mellom fjorden og marka skal ivaretas, men dette lyder svært teoretisk i og med at slike ferdselsårer allerede er effektivt blokkert av en bred boligsone som strekker seg fra nordøst i Bærum til Slependen. Forslaget til kommuneplankart viser dette med all mulig tydelighet.

Avsnittet ”Grønne retningslinjer/biologisk mangfold” i Bestemmelser og retningslinjer er så absolutt et skritt i riktig retning, men disse er tross alt retningslinjer og dermed ikke juridisk bindende.

En av de største utfordringene verdens nasjoner står overfor i dag er å stanse den globale og meget alvorlige reduksjonen i det biologiske mangfoldet. Samtidig er det på det rene at det er på lokalt nivå at konkrete tiltak må settes inn (konf. Lokal Agenda 21). Bevaring/juridisk bindende sikring av Bærums biologisk viktige områder burde derfor denne gang ha vært lagt inn som et av hovedgrepene i planprogrammet. Vi må derfor be om at temakartet for biologisk mangfold som skal følge som vedlegg til kommuneplanen blir gjort så bindende som mulig og ikke bare skal fungere som et ”hensynskart”.

Naturvernforbundet i Bærum fremmet innspill på 16 områder med forslag om regulering til spesialområde bevaring – naturvernområde. Bare ett ble anbefalt av Rådmannen – Sillebauen ved Hundsund. Det biologiske mangfoldet i noen av områdene hevdes å være relativt godt sikret fordi de er regulert til friområder, men vi er dessverre ikke beroliget av dette med det presset som vi opplever på de grønne lungene.

12 av de 16 innspillområder som gjelder biologisk mangfold har Rådmannen klassifisert som områder med høy naturverdi – følgelig av høy verneverdi. Politikerne vedtok i Miljømelding 2007 – 2010 at Rådmannen skulle utarbeide et handlingsprogram for biologisk mangfold. Kommunens handlingsprogram varer fra 2009 til 2012 og vi frykter både en langvarig og usikker verneprosess, fordi vern ofte oppfattes som kontroversielt ved at grunneieren da pålegges visse restriksjoner i forvaltningen av sin eiendom.

Handlingsprogrammet varer altså til 2012 hvilket blir det siste året i denne rullerings- perioden. For å vise vilje til konkret vern i rulleringsperioden, og ikke minst for å komme i gang, anmoder vi kommunen om å regulere til spesialområder bevaring – naturvernområder de 12 eller aller helst de 16 områdene som vi fremmet som innspill. Vi spesifiserer områdene under pkt. H nedenfor.

Konklusjon: Alle de biologisk viktige områdene i Bærum må vernes – dvs. reguleres til bevaring. Bare på den måten vil kommunen oppfylle sin del av forpliktelsen til å stanse reduksjonen i det biologisk mangfoldet – både nasjonalt og globalt. Som en begynnelse gis temakartet for biologiske mangfold en mest mulig bindende status samtidig som 12, helst 16 av de biologisk viktige områdene som vi kom med som innspill, blir regulert til bevaring.

D. Sikring av grøntstrukturen må også omfatte de små grønne lungene og

hundremeterskogene

Temakartet ”Retningslinjer for regulering/omregulering” i høringsutkastet viser grøntområder med behov for forbedring av turveisforbindelser og vegetasjonsvern. Dette er positivt, men muligens av praktiske årsaker viser kartet bare de større områdene.

Naturvernforbundet i Bærum utga i februar 2008 en bok som vi kalte ”Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum”. Boken ble muliggjort ved hjelp av LA 21 midler fra kommunen og med en betydelig egeninnsats, både økonomisk og i antall arbeidstimer. Den ble distribuert til alle kommunestyremedlemmene og deres vararepresentanter og skal derfor være kjent for disse. Den ble også distribuert til sentrale personer og avdelinger i kommuneadministrasjonen.

For at Bærum skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune (konf. planprogrammet), må også de små grønne lungene og de såkalte hundremeterskogene gis beskyttelse. Kommunen må finne den best egnede formen for oppnå dette på, men kunne det være en idé og legge alle Bærums grønne lunger – både store og små – inn i et revidert ”Turkart med sykkelveier i Bærum” og la det tjene som et temakart som vedlegges kommuneplanen?

Konklusjon: Alle gjenværende grønne lunger – både store og små – må få sin beskyttelse. De små kan gi like stor opplevelsesverdi og trivsel. Vi oppfordrer å bruke vår bok ”Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum” som en av kildene i dette arbeidet.

E. Samferdsel

Kolsåsbanen til Rykkinn

Vi støtter at Kolsåsbanen føres frem til Rykkinn fordi en metro er fremtidsrettet og miljømessig en god løsning. Når det gjelder trasévalget, må banen legges slik at beboerne i Løkenlia og Løkenhavna får kortest mulig vei til banen. Likeledes må banen føres frem så langt vest i Rykkinnfeltet at den gjøres attraktiv for beboerne der.

Kolsåsbanen til Bærums Verk

Vi regner med at det vil ta meget lang tid før det eventuelt blir aktuelt med en bane til Bærums Verk og tar derfor intet standpunkt til en forlengelse dit nå. Dog bør man være oppmerksom på at en slik forlengelse kan medføre følgende:

• Grøntområdet mellom Rykkinn/Belset og Bærums Verk kan bli nedbygd.
• Blir stasjonen liggende i sentrum av Bærums Verk, blir det ganske langt å gå til og fra banen for dem som bor på Gullhaug, Øvre Toppenhaug og delvis på Helset – m.a.o. blir kanskje ikke banen så attraktiv for disse.
• Hvis det heretter ikke vises en meget restriktiv holdning til videre boligbygging i Lommedalen, kan en ytterligere forlengelse inn i Lommedalen komme på tale og Lommedalen kan utilsiktet bli en ny utbyggingsretning i Bærum.

F. Plassering av nye kirkegårder/gravlunder

Vi forholder oss til Rådmannens anbefaling på de respektive stedene.

Utvidelse av Bryn kirkegård

Den fremtidige utvidelsen av Bryn kirkegård ligger i nåværende kommuneplan på nedsiden av Økriveien, på motsatt side for kirken. Hvis en fremtidig gravlund for Bryn kirke kan legges et annet sted, anbefaler Rådmannen at området tilbakeføres til LNF.

Rådmannens anbefaler at utvidelsen av gravlunden legges til jordet ved Gamle Lommedalsvei/Brynsveien, altså på dyrket mark. Dette jordet er som kjent en del av Bryn/Wøyenjordene som er et av de fem siste, større og sammenhengende landbruksområdene i Bærum. Vi går imot dette forslaget fordi vi frykter at det vil bety begynnelsen på slutten for dette landbruksområdet.

Selv om det nevnte området nedenfor Økriveien er et verdifullt kulturlandskap med mange kulturminner, mener vi at jordvernhensyn må veie tyngst. Ved å utforme gravlunden slik det forbildelig er gjort på Tanum mener vi at landskapet langt på vei kan beholde sitt naturlige preg. De viktigste kulturminnene bør også kunne ivaretas. Vi mener at god planlegging vil kunne forene bruk og vern.

Utvidelse av Lommedalen kirkegård

Her ser det ut til at det ikke er til å unngå at dyrket jord tas i bruk. Vi går da inn for alt.1 som er det minste området og som ligger på oversiden av Burudelva. Rådmannen påpeker at dette området vil dekke noe mindre enn behovet, men da spør vi om behovet reflekterer Lommedalens nåværende innbyggertall eller om det er lagt inn en forventet økning i Lommedalens befolkning? Uansett må Lommedalen ansees som utbygd hvis Bærum skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune (konf. planprogrammet). Lommedalen er allerede på god vei til å miste sitt landlige preg.

Hvorfor kirkegård på Fossum?

Vi tolker det slik at behovet for en kirkegård her er en følge av at politikerne har godtatt at Fossum industriområde kan konverteres til et boligområde. I tillegg til selve industriområdet vil en utbygging forsyne seg av dyrket mark (noe av Smiejordet).

Vi argumenterer under pkt. A ovenfor og pkt. G nedenfor imot at Fossum industriområde skal bli et boligområde. Derav følger at vi finner det unødvendig å sette av et område til kirkegård her.

G. Områder som ikke må bygges ned

For å oppnå målsettingen om at Bærum skal ivaretas som overveiende en grønn og landlig kommune, må nye boligområder utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga skrinlegges en gang for alle (ref. pkt. A ovenfor). Vi har disse kommentarene til de enkelte områdene:

Fossum industriområde (Fossum Bruk)

Rådmannen kommenterer at en konvertering av industriområdet til boligområde vil innebære nesten en dobling av antall boliger i Fossum-området, at planforslaget til dels er i strid med føringene gitt i planprogrammet og at boligområdet vil bli en satellittutbygging. Planforslaget vil også medføre omdisponering av dyrket mark, hvilket ansees som negativt. På den positive siden hevder Rådmannen en utbygging vil kunne være med på å bygge opp under tettstedet og et dårlig kollektivtilbud..

Konklusjon:

Kommunestyret må ta konsekvensen av at det nå ligger andre føringer for utviklingen av Bærum enn det gjorde da kommunestyret i 2005 vedtok at industriområdet skulle bli et boligområde. Dessuten er det som Rådmannen påpeker flere negative trekk ved denne utbyggingen og vi synes at argumentet med at en utbygging vil bygge opp under tettstedet og kollektivtilbudet virker søkt. Dessuten er ikke Fossum et tettsted, men et avgrenset boligområde. Vi anmoder derfor kommunestyret om å beholde industriområdet som ervervsområde i kommende kommuneplan. Hvorfor ikke reise ny industri basert på trevirke som biobrensel eller biodrivstoff, eventuelt leie ut området til andre industriforetak? Se også pkt. I (40. Smiejordet) nedenfor.

Store Stabekk

Det er familien utenom hjemmelshaverne som gjennom sitt arkitektfirma fremmer forslag om arealbruksendring til fremtidig utbyggingsformål. For å gjøre forslaget mest mulig attraktivt, hevdes det at en utbygging vil sikre vern og det skal legges inn et relativt stort grøntområde til allment bruk.

Rådmannens kommenter: Forslaget er i strid med formannskapets vedtak om at Bærums kvaliteter som grønn og landlig kommune skal ivaretas. Det er et stort kulturminnepotensiale innenfor planområdet og ser man bort fra jordvern, kan området nær jernbanen være aktuelt i et fremtidig planarbeid. Det anbefales at området prioriteres som landbruksområde/ kulturlandskap og at det ikke åpnes for omdisponering til boligformål i denne rulleringen. Det adskilte området tilliggende Drammensbanen bør i neste rullering av kommuneplanens arealdel vurderes utnyttet til sosial infrastruktur med en mindre andel til boligbygging.

NB! Det er et forhold som man her bør feste seg ved og det er at hjemmelshaverne dyrker jorda og ønsker å fortsette med det. Dyrkningsarealet utgjør ca 135 daa og det høstes årlig ca. 50 tonn korn. Hjemmelshavernes barn er beredt til å fortsette i foreldrenes fotspor på Store Stabekk.

Konklusjon:

Ved siden av jordvernhensyn og at jordene er med på å gi Bærum et grønt og landlig preg utgjør Store Stabekk med dets jorder et helhetlig kulturmiljø. Det er derfor fullstendig uakseptabelt å bygge ned jordene. Dette gjelder også jordet ved jernbanen. Se også pkt. I (69. Store Stabekk) nedenfor.

Gjønnes

Vi hadde som innspill at området skulle endres til LNF og jordene reguleres til landbruk. Rådmannens anbefaling går ut på at grøntområdet tilbakeføres til LNF, mens boligprosjektet settes på vent til slutten av planperioden av hensyn til den store veksten i boligbyggingen de neste 10-15 årene.

Kommunestyret har vedtatt at ca 1/3 av Gjønnesjordet kan bygges ned, mens det resterende skal legges ut til et område for uorganisert idrett og en såkalt landbrukspark. Disse henger øyensynlig sammen med det første og må ansees som et lokkemiddel for å få gjennomslag for byggeprosjektet.

Konklusjon:

Vedtaket om at ca 1/3 av jordet kan bli et boligområde er i strid med plan- programmet. Også boligdelen av jordet må derfor tilbakeføres til LNF.

Tvetermyra (Tveterjordet)

Når formannskapet under sin behandling av høringsdokumentet 18.03.2009 foreslo Tvetermyra som nytt utbyggingsområde, brøt dette med to viktige premisser i planprogrammet: En betydelig begrensning i boligbyggingen utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga samt at Bærum skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune.

Vi har tidligere foreslått at kommunen kjøper og legger ut Tvetermyra som et område for uorganisert idrett for å spare jordet på Gjønnes. Dermed kan all jorda på Gjønnes kunne vies landbruksproduksjon for fremtiden.

Konklusjon:

Kommunen kjøper Tvetermyra og legger det ut som et område for uorganisert idrett istedenfor at det avsettes til boliger.

Skui/Kveise (Jarenlia)

Vi foreslo som innspill til kommuneplanen at jordene på Skui/Kveise skulle tilbakeføres til LNF og reguleres til landbruk og at vegetasjonsbeltet nedenfor skulle avsettes til friområde. I Rådmannens kommentar til våre forslag ble full utbygging frarådet og at en eventuell utbygging burde lokaliseres til nedre del av området. I kartet som følger høringsutkastet har imidlertid Rådmannen lagt inn hele området som et fremtidig boligområde og vi forholder oss til dette.

Vi går imot at Skui/Kveise blir et fremtidig boligområde av følgende grunner:

• Dyrket jord blir nedbygget hvilket i seg selv er negativt samtidig som det strider mot nasjonale målsettinger.
• Området er en del av Tanumplatået som skal vernes gjennom en kommunedelplan. Planprogrammet for kommunedelplanen er under arbeid. Plangrensen for denne delen er forelått lagt nedenfor det som ligger inne som et fremtidig boligområde.
• Området – også det aller meste av vegetasjonsbeltet – er en del av Tanumplatået som i en årrekke har ligget inne i Kulturvernplan for Bærum. Ved en utbygging vil kulturlandskapet miste sin sammenheng og den naturlige grensen for Tanumplatået på angjeldende strekning vil forsvinne.
• I vegetasjonsbeltet er det påvist en rekke kulturminner i form av veifar, rydingsrøyser, steingjerder og en tuft fra nyere tid.
• En utbygging her vil bryte med et av hovedgrepene i planprogrammet som fastslår at det skal være en betydelig begrensning av videre utbygging utenom Fornebu og aksen Sandvika – Vøyenenga.
• Skui/Kveise har fremmet en reguleringsplan som ikke ble godkjent. Når en utbygging her i tillegg inneholder flere kontroversielle sider, bør man benytte denne anledningen til ikke å overføre det avsatte boligområdet i gjeldende kommuneplan til den nye kommuneplanen.

Konklusjon:

Boligområdet under Skui/Kveise er både motstridende og kontroversielt og må avvises.

H. Anmoding om regulering av 12-16 biologisk viktige områder til spesialområder bevaring – naturvernområder

Under pkt. C ovenfor om biologisk mangfold konkluderte vi med at det er påkrevet å komme i gang med vern av biologisk viktige områder i rulleringsperioden. Vi anmoder derfor kommunen om å regulere til spesialområder bevaring – naturvernområder nedenstående områder som vi kom med som innspill til kommuneplanen. Fastsettelsen av områdenes biologiske verdi (naturverdi) er kommunens. Vi har tatt med både dem med høy naturverdi og middels naturverdi idet vi mener at de med gjennomsnittlig middels verdi kan inneholde deler med høy verdi. Et godt eksempel på dette er Bråtastien der det i den østlige delen går en åpen bekk (Eiksbekken) som i seg selv utgjør en biotop som tiltrekker seg spesielle arter av planter og fugler.

Områder av kommune oppført med høy naturverdi

Juterudveien/Åsløkkveien

Sillebauen ved Hundsund

Engervannet sydøst

Morenerygg fra Økriveien til Jutul idrettsplass

Veritasskogen vest

Veritasskogen øst

Gamle Høvik Verk skole syd

Sonja Henies vei øst

Sonja Henies vei vest

Kloppaskogen mellom Kloppa og Kirkeveien

Birkelundskogen og Kloppaskogen

Tjernsrud og naturområdet omkring

Områder av kommunen oppført med middels naturverdi

Skogbeltet nordøst for Hamangskogen

Bråtastien

Hagabråten

Skogbeltet mellom Jongsveien og Kjørbo Magasinleir

I. Kommentarer til andres innspill til kommuneplanen

Vi har synspunkter om følgende innspill til høringsutkastets Vedlegg nr.1, del 1 og 3 og bruker de samme numrene som De har gitt innspillene:

8. Avløs gård v/Gunnar Lehne

Rådmannen anbefaler ikke utbygging av området med boliger og næringsvirksomhet, men at det tilbakeføres til LNF. Siden østre del av eiendommen har vært vurdert som sted for ny brannstasjon og det er uavklart hvor ny brannstasjon skal ligge, anbefaler dog Rådmannen å avvente tilbakeføringen til LNF.

Konklusjon: Jordet er allerede i dag av marginal størrelse for landbruksdrift. En eventuell brannstasjon vil ta så mye av jordet at det da i realiteten vil være tapt som landbruksområde. Vi mener derfor at hele jordet skal tilbakeføres til LNF.

12. Ringeriksveien 156 (litt ovenfor Vøyenenga)

Innspillet går ut på en reguleringsendring fra erverv til kontor/lager/forretning/bolig.

Rådmannen skriver bl. a. i sine kommentarer til innspillet: ”I lys av utfordringene i vekstaksen Sandvika – Vøyenenga – Skui er det også viktig å vurdere forholdet mellom utvikling av boliger, næringsliv og Vøyenenga senter, opp mot etablering av

arbeidsplasskrevende virksomheter som kan bygge opp under et eventuelt banetilbud”.

Rådmannens kommentar indikerer altså at den omforente vekstaksen ikke skal stoppe ved Vøyenenga, men fortsette oppover Skuidalen. Den samme formuleringen finner vi under 31. Arealbruksendring Frogner gård.

Konklusjon: Vi reagerer på at Skuidalen trekkes inn som en fremtidig vekstakse uten av dette fremkommer i planprogrammet.

22. Kirketomten Jar kirke

Jar Vel foreslår at kirketomten omreguleres fra offentlig bebyggelse til friområde slik at den kan bevares for fremtiden. Rådmannen går imot dette fordi det er viktig for kommunen å ha nødvendig restareal for eventuelle fremtidige utvidelser (nybygg, tilbygg).

Konklusjon: Jar-området må ansees som nærmest utbygget og det blir neppe behov for utvidelse av kirken eller tilbygg som har med driften av kirken å gjøre. Vi støtter derfor innspillet fra Jar Vel.

24. Måneveien 28 på Jongsåsen

Solhaugveien Borettslag mener at skogområdet er modent for revurdering der hele området sees under ett for å ivareta hensynet til nødvendig leke- og friareal og samtidig muliggjøre annen bruk som kan dekke flere behov som næring, boligbebyggelse eller areal til barnehage.

Eiendommen er allerede avsatt til boligformål (småhusbebyggelse) i kommuneplanens arealdel. Rådmannen kommenterer med at det må søkes ny vurdering av arealbruken ved å fremme forslag til ny reguleringsplan.

Konklusjon: Vi spør oss hvor mye det blir igjen av skogen til leke- og friareal hvis Solhaugveien Borettslag får godkjent nærings- og boligbebyggelse i dette begrensede skogområdet hvor det allerede ligger en barnehage. Innspillet må avvises og området reguleres til friområde itråd med føringene i planprogrammet.

26. Høvik søndre og Grevegården

Asker og Bærum Historielag gjør oppmerksom på disse stedenes høye vernestatus, men som i gjeldende kommuneplan er definert til områder med småhusbebyggelse.

Høvik søndre synes ifølge Rådmannen å være sikret imot utbygging. Vi foreslår at sikringen stadfestes ved at området reguleres til spesialområde bevaring – kulturvernområde.

Grevegården ligger inne som et boligområde og det synes usikkert om en reguleringsplan for Gml. Drammensvei vil sikre det kulturmiljøet som utgjøres av Grevegården og hagen med de store flotte trærne. Derfor må også Grevegården med nåværende hageanlegg reguleres til spesialområde bevaring – kulturvernområde. Vi mener at Høvik søndre og Grevegården er likeverdige som verneobjekter selv om de fra forsjellige tidsepoker.

29. Solvikbukten

Solvik Båtforening vurderer å utvide sin båthavn i Solvikbukten langs strandkanten ved Sandviksveien og eventuelt videre sydover. En utvidelse vil omfatte mudring og spunting innerst i bukta.

Rådmannen opplyser at forslaget har vært konsekvensutredet og at tiltaket må vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan. Videre hevder Rådmannen at virksomheten ikke er i konflikt med den arealkategori som kommuneplanen viser. Arealbruken opprettholdes.

Innerst i Solvikbukten finnes en av de få gjenværende forekomstene av ålegras i Bærum. Det er et rikt fugleliv her og biotoper med ålegras skaper gode oppvekstvilkår for sjøørret. Kyst- stien går igjennom området og en utbygging vil redusere naturopplevelsen på denne strekningen.

Konklusjon: Vi går sterkt imot utvidelsen av båthavnen fordi prisen ved en utvidelse blir altfor høy i forhold til de tapte naturverdiene. Enda en bit av det biologiske mangfoldet i Bærum vil forsvinne.

33. Bekkestumyra (Bekkemyr)

Det bes om at en skisseplan for utbygging behandles og at en plan kan bli en naturlig videreutvikling av Bekkestua sentrum. Forslaget hevdes å legge til rette for et sammenhengende grøntdrag (i realiteten en turvei som vil gå igjennom den nordre delen av planområdet)

Rådmannen anbefaler ikke forslaget uten at en områdeplan for Bekkestua utarbeides.

Kommentar: Vi gjør oppmerksom på at grøntdraget/turveien mellom den private eiendommen (Bekkestumyra) og Høvikveien vil ligge på Bærum kommunes eiendom.

40. Smiejordet på Fossum

Fossum Idrettsforening foreslår at det avsettes areal til idrettsformål på Smiejordet for skistadion, fotballbaner, flerbrukshall, friidrettsanlegg og parkering. I tillegg foreslås avsatt areal til en rulleskibane.

Rådmannens kommenterer at en utvidelse på landbruksjord av høy kvalitet er negativt, men utviklingen av Fossum Bruk (Løvenskiold) må sees på i en helhet. Det anbefales derfor en omdisponering av landbruksareal for utvikling av idrettsanlegg i tråd med utviklingen av Fossum Bruk.

Det er en omfattende oppgradering og utvidelse av dagens idrettsanlegg på Fossum det her er snakk om og vi må anta boligplanene på Fossum Bruks område ligger inne som en viktig faktor bak idrettsforeningens utvidelsesforslag. Dette er enda en grunn til at vedtaket om at Fossum Bruk kan konverteres til et boligområde må omgjøres. Se også pkt. G ovenfor.

Konklusjon: Uansett behovet for nye idrettsanlegg på Fossum, må det være utelukket at de legges på dyrkbar jord av høy kvalitet. Vi foreslår i stedet at det undersøkes om de kan plasseres innenfor det eksisterende idrettsområdet.

41. Næringspark på Økri/Søndre Berger

Det foreslås omdisponering fra et LNF-område til byggeområde for forretning med plasskrevende varer. Tomten grenser mot gårdsanlegg med kulturhistorisk verdi og ligger i Frogner-Tanberg kulturlandskap som er med i Kulturvernplan for Bærum.

Rådmannen kommenterer at næringsparken ved Rud Hauger fremdeles har god kapasitet og potensial for fortetting og videre utvikling og ser ikke behov for å tilrettelegge for nye næringsparker i området. Det aktuelle området er del av et høyt prioritert landbruksområde og bør beholde samme status.

Konklusjon: Et næringsbygg her vil fremstå som et fremmedelement i landskapet og sannsynligvis åpne for flere nye næringsbygg i området. Innspillet må derfor avvises.

44. Fossum Bruk

Løvenskiold Vækerø anmoder kommunestyret om å stå ved det tidligere vedtaket om at Fossum Bruks område skal ligge inne som et fremtidig boligområde i kommuneplanens arealdel.

Boligplanene innebærer nesten en dobling av antall boliger i Fossum-området. Rådmannen kommenterer at selv om boligområdet blir en satellittutbygging, vil det likevel kunne være med på å bygge opp under tettstedet og et dårlig kollektivtilbud. Planforslaget er til dels i strid med føringene gitt i planprogrammet, men i tråd med det tidligere kommunestyrevedtaket. Rådmannen anbefaler derfor at Fossum Bruk endres fra industri- til boligformål.

Konklusjon: Vi er konsekvente på at kommunen må omgjøre vedtaket om at industriområdet skal bli et boligområde. Se også vår argumentasjon for dette under pkt. G ovenfor som bl. a. påpeker at det ligger andre føringer for kommunens utvikling nå enn da kommunestyret i 2005 godkjente konverteringen av industriområdet til boligområde.

57. Jongsåsen

Jongsåsen Vel og FAU på Jong skole ønsker ikke at Jong-området skal inngå i helhetsplanen for Sandvika eller være en del av Sandvika by. Jong-området bør av trafikkhensyn vurderes som ferdig utbygget og grøntområdene må vernes som natur- og friluftsområder.

Rådmannens kommenterer at den vedtatte avgrensningen for Sandvika er markert på forslag til ny kommuneplan. En omregulering/endring av kommuneplanen synes derfor ikke relevant.

Konklusjon: Det meste av vegetasjonsbeltet i skråningen mellom Jongsåsen og Sandvika ligger i Sandvika iflg. kommunedelplanen for Sandvika. Som del av byen Sandvika frykter vi at skråningen på sikt bli nedbygget med f. eks. terrasseblokker (konf. hva som er gjort på Kjørbokollen!). Vi mener at vegetasjonsbeltet har større sjanse til å bli bevart om det holdes utenfor helhetsplanen for Sandvika og støtter derfor innspillet.

68. Hjørnetomt Johs. Haugeruds vei/Ny Lommedalsvei

Haslum Industri anmoder om at tomten endres fra byggeområde bolig til næring. Forslaget begrunnes med at en kraftledning krysser tomten, her er støybelasting, m.m. Eiendommen tenkes benyttet til arealkrevende næringsvirksomhet.

Rådmannens kommenterer at området har en gunstig plassering i forhold til hovedveinettet og dagens etablerte næringsområde på Rud. Omdisponering fra bolig til næringsformål bør begrenses for å ivareta kulturlandskapet og gjenværende landbruksdrift. Rådmannen anbefaler likevel omdisponering av det aktuelle området fra bolig til næring.

Konklusjon: For oss virker det selvmotsigende at det anbefales utbygging samtidig som man skal ivareta det gjenværende kulturlandskapet og landbruksdrift. Innspill-området er et landbruksområde som henger sammen med Løkenjordet. En innskrenking av jordet kan bety begynnelsen på slutten for landbruksdrift her. Tar man først en bit, tilsier erfaringene at det blir lettere å ta en bit til. Vi går imot dette innspillet.

69. Store Stabekk

Familien utenom hjemmelshaverne fremmer forslag om en arealbruksendring til fremtidig utbyggingsformål. Det hevdes at det skal legges opp til en utbygging som sikrer vern og bidrar til allmennhetens bruk av viktige grøntområder. Forslagsstillerne lokker med at det i planene avsettes et relativt stort areal til grøntområde for allmennheten. Det fristes også med innslag av sosial boligbygging.

Rådmannens kommenterer at forslaget er i strid med formannskapets vedtak om at Bærums kvaliteter som grønn og landlig kommune skal ivaretas. Gårdstunet på Store Stabekk gård er regulert til bevaring og det er et stort kulturminnepotensial innenfor planområdet. Rådmannen anbefaler at området prioriteres som landbruksområde/kulturlandskap og at det ikke åpnes for omdisponering til boligformål i denne rulleringen. Dog tilføyes det at området nær jernbanen ved neste rullering bør vurderes utnyttet til sosial infrastruktur med en mindre andel til boligbygging.

Konklusjon: Ut fra jordvernhensyn og at Store Stabekk med dets jorder gir denne delen av Østre Bærum et grønt og landlig preg, er det fullstendig uakseptabelt å bygge ned noen av jordene, ikke bare i denne rulleringsperioden, men også i de påfølgende. Store Stabekks jordbruksareal er på 135 daa og en nedbygging av jordet ved jernbanen vil svekke inntjeningen og dermed evnen til å investere i nødvendig nytt materiell. Vi gjør også oppmerksom på at hjemmelshaverne og deres barn ønsker å dyrke jorda på Store Stabekk. Se også under pkt. G ovenfor.

J. Forslagene om tilbakeføring av utbyggingsområder til opprinnelig arealbruk (LNF)

Vi støtter de foreslåtte tilbakeføringene som vi synes er i pakt med at Bærum skal ivaretas som en overveiende grønn og landlig kommune. Et unntak er området for den fremtidige utvidelsen av gravlunden syd for Økriveien (se pkt. F ovenfor).

Vi er også tilfreds med at idrettsanlegget på Jordbru tilbakeføres til det opprinnelige arealet. Dermed kan det skapes ro omkring dette området som har vært gjenstand for så store konflikter.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Finn Otto Kvillum

Leder

Oppdatert 2009.10.26.