Bærum kommune

Områderegulering

1304 Sandvika

post@baerum.kommune.no

                                                                                        Bekkestua, 14.10.2015

Høringsuttalelse til forslag til områderegulering for Fossum, planID 2012012  – arkivsak ID 15/88167

Sammendrag  

• Stor motstand mot utbygging av Fossum: Alle partiene i Bærum, bortsett fra Høyre, interesseorganisasjoner, naboer, velforening og bydelsutvalg går imot den omfattende utbyggingen på Fossum. Akershus fylkeskommune er også negative, og har anbefalt at Fossum tas ut av kommuneplanen 2015-2030. Områdeplanen bør derfor avvises, subsidiært utsettes til siste del av kommuneplanperioden.
• Ødelegging av fulldyrket mark – Smiejordet: Under Planutvalgets behandling av planen vedtok et flertall at før 2. gangs behandling av planen burde utbygger utarbeide en alternativ plan med skole og barnehage på industriområdet istedenfor på Smiejordet. Dermed har ikke høringsinstansene fått anledning til å kommentere dette alternativet. Idretten må også legges til industriområdet. Fossumveien 19 («Barketomta») må inngå i idrettens planer på Fossum. Et punkt i reguleringsbestemmelsene krever at dyrkbar jord som blir berørt skal tas vare på. Høringsdokumentet sier ikke noe om hvor og hvordan jorda på Smiejordet skal benyttes. Føringer fra overordnede myndighet om jordvern er ikke tatt hensyn til i områdeplanen.
• Kollektivløsningen med buss gir ikke ønsket gevinst: Det utvidede busstilbudet vil utløse krav om betydelige driftstilskudd som ikke Ruter vil betale. Hvem skal da betale det? Dette står det ikke noe om i høringsdokumentet. Trafikkanalyser viser at kollektivandelen blir på bare litt over 20 prosent.
• Trafikkforholdene blir kaotiske og øker utslippsnivået: Rekkefølgevedtaket fra da den forrige kommuneplanen ble behandlet er ikke et tema i høringsdokumentet. Dette er en saksbehandlingsfeil som må få følger for den videre behandlingen av områdeplanen. Eget kollektivfelt i Fossumveien og del av Griniveien vil kun gi bedre trafikkavvikling for buss og syklende frem til Eiksmarka, men vil ikke redusere kødannelsen på Griniveien og Vollsveien. Dagens fossumbeboere kjører hovedsakelig bil og selv med et bedre busstilbud vil den daglige omfattende bilbruken fortsette. Økningen i biltrafikken fra Fossum vil ramme dem som kommer i bil fra Bærums Verk og Lommedalen.
• Naturmangfoldet i planområdet vil bli påvirket: Vi mener at Miljøverndepartementet tok feil da de hevdet at naturmangfoldet på Fossum i liten grad ville bli berørt av planforslaget. Det er registrert 26 rødlistede fuglearter i og ved Bogstadvannet. Bærum kommune støtter seg til en rapport fra BioFokus som innsamlet data kun èn dag. Naturmangfoldloven §9 tar for seg «føre-var-prinsippet» og at mangel på kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Er denne lovparagrafen anvendt i planarbeidet?
• Bogstadvannnets naturlige kantsone må være sammenhengende: Bogstadvannet er en del av markavassdragene og de rikspolitiske retningslinjene (RPR) for disse gjelder også her. Det innlagte naturområdet langs Bogstadvannet må være på min. 30 meter og sammenhengende. Det betyr at eventuell badestrand og brygge må plasseres utenfor og nord for planområdet.
• Bekkene i området må være åpne: De som ligger i rør må åpnes.
• Fossum som del av Bogstadgodsets omgivelser: Planforslaget hører mer hjemme i sammenhengende utbyggingsområder enn som del Bogstadgodsets omgivelser med vannet og de omkringliggende landbruks- og skogsområdene.

Stor motstand mot utbygging på Fossum

Sjelden har vi sett en motstand mot en utbyggingsplan som den på Fossum. Motstanden er kommet fra alle de politiske partiene i Bærum unntatt Høyre, fra interesseorganisasjoner, Fossum naboutvalg, Eiksmarka Vel og Vestre Aker bydelsutvalg. I tillegg har oppropet «Nei til Fossumbyen» (www.opprop.net/fossumutbygging) mer enn 600 underskrifter pr. i dag.

Da Miljøverndepartementet i sitt brev av 8. november 2011 godkjente Kommuneplan for Bærum 2010 – 2020, der Fossum Bruk var blitt lagt inn som et fremtidig boligområde, forutsatte departementet at utbyggingen her skulle gjøres i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen. I sin høringsuttalelse til Kommuneplan 2015 – 2030 skriver fylkeskommunen dette: 

«Fylkeskommunen anbefaler at de nye boligområdene på Fossum tas ut av planforslaget, da det anses som svært vanskelig å etablere en god nok kollektivløsning for en så stor befolkning som det her planlegges for. I tillegg vil verdifullt kulturlandskap bli borte og viktige vannbaserte økosystemer bli bygget ned og ødelagt.»

Omfanget av motstanden mot områdereguleringen for Fossum er altså så stor at Planutvalget, Formannskapet og Kommunestyret bør avvise utbyggingsplanen. Subsidiært bør den utsettes til siste del av kommuneplanperioden. Dog forholder vi oss til planforslaget i vår hørings- uttalelse.

Ødelegging av fulldyrket mark – Smiejordet

Til skole og barnehage – er helt unødvendig

Planutvalgets flertall vedtok bl. a. følgende under 1. gangs behandling av saken: «Frem til 2. gangs behandlingen gjøres det en vurdering av å bygge skole og barnehage inne på industriområdet, i stedet for på Smiejordet.»

Dette vedtaket er vagt og uforpliktende og utbygger burde ha blitt pålagt å fremme en alternativ plan med skolen og barnehagen på industriområdet.

Vi ber derfor om at Planutvalget ber utbygger utarbeide en slik alternativ plan som legges ut til offentlig høring før områdeplanen behandles i formannskapet og kommunestyret. 

Til idretten – et paradoks

Vel halvparten av Smiejordet er avsatt til idrett og parkeringsplasser. Det er for oss et paradoks at man vurderer å spare nesten halvparten av Smiejordet, ved å legge skole og barnehage på industriområdet, som ikke også omfatter idretten. Idrettens behov må behandles samlet der alle idrettsområder på Fossum, også Fossumveien 19 («Barketomta»), inngår i en helhetlig vurdering.

Ingen av idrettens behov må legges til Smiejordet. Disse må legges til industriområdet og Fossumveien 19 («Barketomta»).

Reguleringsbestemmelser krever gjenbruk

I reguleringsbestemmelsenes §2.5 Vegetasjon og landbruksjord står det i tredje kulepunkt: «Dyrkbar jord som blir berørt skal tas vare på for å kunne benyttes på andre matproduserende arealer.» Dette er i overensstemmelse med Fylkesmannens forventninger til kommunal behandling 2014.

Siden Smiejordet i det foreliggende planforslaget skal bygges ned, må det kreves at utbygger redegjør for hvor jorda skal benyttes slik bestemmelsen fastslår. Hvis ikke, frykter vi at jorda blir solgt i små partier for bruk i hager, parker o.l.

Overordnede retningslinjer krever alternativer

Da Landbruksplan for Bærum ble vedtatt av kommunestyret lød pkt. 3 i vedtaket: «Vern av dyrket og dyrkbar mark skal være en av de grunnleggende premisser i arealplanleggingen.»

I Rammer for innhold i konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven står det det under pkt. b) i Vedlegg IV Rammer for innhold i konsekvensutredninger:

«Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder Sikring av jordressurser (jordvern)».

Flere tidligere landbruksministere har bedt om at kommunene sørger for alternativer til utbygging av dyrket og dyrkbar mark i arealplanleggingen. Nevnes bør også brev (21.02.2006) til kommunene fra daværende landbruksminister og miljøvernminister med overskriften «Vern om jorda og kulturlandskapet – kommunenes ansvar innenfor nasjonale mål». Gjennom mange år er kommunene fra overordnede myndigheter pålagt ansvaret for å ta vare på dyrket og dyrkbar mark. Dette står ved lag.

Vi mener Bærum kommune helt har sett bort ifra overordnede føringer for jordvern i områdeplanen for Fossum.

Kollektivløsningen med buss gir ikke ønsket gevinst

Det foreslås en ny bussrute (linje 734) og hyppigere avganger på den nåværende linje 732.

Ruter har varslet at etableringen av det forslåtte busstilbudet vil utløse krav om betydelige tilskudd til driften fra andre enn Ruter. I høringsdokumenter fremgår det ikke hvem som skal subsidiere driften som normalt er fylkeskommunen. Det må tydelig fremkomme i plandokumentasjonen hvem som skal fremskaffe nødvendige subsidier for driften. Ruter stiller seg tvilende til om det blir et tilfredsstillende trafikkgrunnlag selv etter en full utbygging fordi trafikkanalyser viser at kollektivandelen blir på bare litt over 20 prosent.

Kollektivløsningen vil heller ikke oppfattes som attraktiv eller konkurransedyktig fordi bussen med unntak av trafikanter som skal videre med t-bane fra Eiksmarka i egen kollektivtrase Fossumveien-Griniveien til Vollsveien, må bruke samme trase som bilistene. Totalt blir det betydelig mer bilbasert trafikk fra Fossum.

Det er derfor svært god grunn til å revurdere realismen i kollektivløsningen med buss.   

Trafikkforholdene blir kaotiske og øker utslippsnivået

Rekkefølgevedtaket om Røatunnelen da den forrige kommuneplanen ble behandlet er utelatt i høringsdokumentet. Dette er uforståelig og vi anser dette som en saksbehandlingsfeil. Dette er en feil som må få følger for den videre behandlingen av områdeplanen.

Utvidelsen av planområdet med Fossumveien og deler av Griniveien gir sannsynligvis en lokalt bedre trafikkavvikling for buss og syklende til Eiksmarka. Men utvidelsen vil ikke ha noen positiv effekt på kødannelsen på Griniveien og Vollsveien. Dagens fossumbeboere kjører hovedsakelig bil og tross et noe bedre busstilbud vil den nåværende, omfattende daglige bilbruken bare øke (ref. trafikkanalysen nevnt ovenfor).

Det er anført en parkeringsnorm på 1.2 som er den samme som normalverdien for alle nye utbyggingsområder i Bærum. Dette bryter med departementets krav om et begrenset parkeringstilbud og innebærer at Fossumområdet vil fortsette som en bilbasert satellitt.

Det er høyst uklart hvordan Bærum kommune tenker seg å håndtere hele trafikkøkningen fra Fossum og inn på veiene mot Oslo, Lysaker og Sandvika, selv med opprustet kollektivtilbud fra Fossum. Økningen i trafikkmengden vil påvirke hele trafikkflyten fra vest til øst og fra nord til syd på et allerede sterkt belastet veinett. Det er også helt klart at de som bor på Bærums Verk og i Lommedalen og som benytter Griniveien vil rammes av den betydelige trafikkøkningen fra Fossum.

I et forsøk på å løse problemene på Fossum skyves de over på beboere i andre deler av Bærum og Oslo Vest.

Naturmangfoldet i planområdet vil bli påvirket

Miljøverndepartementet skriver i sitt godkjennelsesbrev av 8. november 2011 bl. a. dette:

«I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.»

Dette er feil fordi det innen planområdet er registrert 26 rødlistede fuglearter i og ved Bogstadvannet og det er registrert tre rødlistede karplanter. Det er sannsynlig at en massiv utbyggelse i nærheten av Bogstadvannet vil gi negative konsekvenser for de rødlistede fuglenes biotoper.

Vi er kjent med at BioFokus på oppdrag av Bærum kommune fikk utarbeidet en konsulentrapport om Biologiske undersøkelser ved Fossum bruk. Vi har stor tillit til BioFokus, men ser at datainnsamlingen foregikk kun én dag i oktober 2013. Artsobservasjoner bør foregå over et år for å få dannet seg et rett bilde av arters tilstedeværelse. Vi mener derfor det var feil å bruke konklusjonen i rapporten som en begrunnelse for at området kunne transformeres til et boligområde. Rådmannen mener at det er ingen grunn til å tvile på rapporten til BioFokus, som vi ikke er enig i av nevnte grunn, og at det ikke er foretatt biologiske undersøkelser på «forsvarstomten» nord i planområdet.  Det må gjennomføres slike undersøkelser før det tas endelig stilling til områdeplanen.      

Ellers viser vi til Naturmangfoldloven § 9 (føre-var-prinsippet):

 «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

Vi ber Planutvalget ta hensyn til ovennevnte ved 2. gangs behandling av områdeplanen.

Bogstadvannets naturlige kantsone må være sammenhengende

Bogstadvannet er en del av de vernede markavassdragene. Det er som kjent Rikspolitiske retningslinjer for disse med et virkeområde på inntil 100 meter langs vassdragene. Avstanden til bebyggelsen må derfor overholde de rikspolitiske retningslinjene.

Av plankartet ser vi at det mellom fF1 og Bogstadvannet er lagt inn et naturområde. Dette må være på minimum 30 meter slik at det kan bli en korridor og et oppholdssted for dyr og fugler og en spredningskorridor for de ulike vegetasjonstypene. Bogstadvannet hører uløselig til Lysakerelva som ifølge kommuneplanens bestemmelser skal ha en kantsone på 30 meter.

Ifølge høringsdokumentet åpnes det for å tilrettelegge for badestrand og brygge. Badestrand må i tilfelle legges nord og utenfor planområdet i friluftsområdet «Bogstadvannet ved Kråkebråten» slik at den ikke vil bryte opp det sammenhengende naturområdet (korridoren) langs Bogstadvannet.   

Bekkene i området må være åpne

Alle eksisterende bekkestrekninger holdes åpne og de som er lagt i rør må åpnes. Alle bekkene må få randsoner på 10 meter.

Fossum som del av Bogstadgodsets omgivelser

Bogstadgodsets omgivelser med vannet, omkringliggende landbruksområder og skogområder er ikke innpasset i det foreliggende planforslaget fordi det i stor grad reflekterer en tidstypisk urban/bymessig profil som mer passer inn i sammenhengende urbane utbyggingsområder.

Vennlig hilsen

Naturvernforbundet i Bærum

Bjørg Petra Brekke (sign.)                        Anne Gøril Aas, Finn Otto Kvilllum (sign.)

Styreleder                                                                Styremedlemmer

Oppdatert 2015.10.24.